Kino med innlagt topptur💪

I går var vi en gjeng med damer som tok turen på kino.

Filmen vi skulle se var: Late night, med blant annet Emma Thompson. Vi fikk det vi kom for, nemlig en god latter. Og en god latter er som kjent god medisin.

Etter filmen var det innlagt topptur til baren oppe på Caledoniens tak. Disse to hadde sørget for å merke løypen med blå bånd, slik at ingen gikk seg vill til toppen. Det er fort gjort, har vi blitt fortalt.

Det var blå bånd helt til topps, og Inger Grete hadde sørget for å reserevere bord.

Utsikten var fantastisk.,

Gode drinker hadde de også. Jeg gikk for pisco sour, som jeg ikke har smakt siden vi var i Peru. Pisco Sour er Perus nasjonaldrikk, så den ble servert som velkomstdrink uansett hvor vi kom.

Vi lo, vi tok bilder, vi skravla,og lo enda mer.

Vi kan anbefale filmen og toppturen, for de som vil gjøre det lille ekstra ut av hverdagen eller helga🥂🌸

En riktig god helg og god fredag ønskes deg som leser💕

Naturens magi🌸

Jeg elsker å være ute, og min daglige tur er blitt en dyd av nødvendighet. Jeg føler meg alltid mer løftet, og fylt med energi når jeg kommer hjem, enn da jeg gikk ut døra. Jeg er heldig som bor på en så vakker plett på jorda, med nærhet til salt hav, og vind i håret. Akkurat nå byr naturen på sin overflod. I forgårs gikk turen til Høllen, og for et deilig løft den turen ble. Jeg kjenner effekten enda. Strandstien går langs med elv og hav.

Nypene kommer i store mengder. Mamma lagde nypesyltetøy da vi var små. Det var mitt favorittsyltetøy. Kanskje jeg skal lage det selv en gang? Bare pass opp for frøene inni. De er for kløpulver å regne. Bruk engangshansker.

Det kommer stadig mer kjærlighet til Høllen, i form av hengelåser med hjerter og navn.

Dette var dagen for kiting på Høllesanden.

I Høllegada er det så vakkert nå. Det synes åpenbart også sneglene. Kunstneren har begynt å henvise dem til naboen👍

Hun er kreativ, den kunstneren, hun inspirerer meg😍

Vakkert, i alle regnbuens farger.

Kunstneren har lyslenker i hekken, akkurat som de har i Key West. Kanskje hun også har vært der? Eller kanskje ikke?

Oransje er fargen for livskraft. En trenger ikke spørre om hvorfor.

Det er noe med trær, majestetisk, høytidlig. Jeg lar meg fascinere.

Rislykter i epletrær. Det skal ikke mere til.

Returen hjem er like fin.

Veien blir til mens du går.

Nesten hjemme, fylt med glede, og gode synsopplevelser.

Bær i naboens hekk, vitner om en høst som kommer.

En annen nabo har vimpel i flaggstanga. Per Svein ønsker seg flaggstang på Langenes. Det gjør ikke jeg.

Lyckliga gatan, ble den kalt av noen naboer lenger nede i Tjønneveien. Folk tviholder på husene her. Vi har bodd her i 30 år.

Naboens tuja. Den blir til store trær i løpet av 30 år. Vi fjernet vår for en del år siden. Skal si den hadde røtter. Jeg fikk asosiasjoner til sangen: Gubben og gamla lå og dro, og ikke fikk opp rota. De nye, unge, fantastisk fine naboene våre har tenkt å fjerne dem. Jeg er spent på hvordan det skal gå til😱håper det går greit.

Det er alltid godt å komme hjem igjen etter tur. Jeg håper du får en strålende dag. Kanskje du også tar en tur i ditt nærområde i dag, og sjekker ut naturens overflod?

Snart skolestart, og det merkes.

Det er lett å merke at skolestart nærmer seg nå, selv om flere familier gjør det de kan for å fortrenge det. De strekker ferien så langt de kan. For mange er sommerferien en livredder. Snakk om mobbing har åpnet chatten sin etter ferien. Alle som jobber med mobbing bør kjenne sin besøkelstid nå, det er nå det begynner, før skolestart. Selv får jeg mange henvendelser alt. Overgangsmøter skal holdes, forberedelser skal gjøres, klagesaker skal skrives, med mere. Det er mange der ute som trenger hjelp, og altfor få som kan hjelpe. Det rir meg som en mare i blant, at de mobbeutsatte familer, i altfor stor grad overlates til seg selv. Det at famililene får hjelp nå, før skolestart, er helt avgjørende for å få en god start på skoleåret. Det fordrer at alle som kan og skal bidra, bidrar. Det er nå toget går.

Selv har jeg merket pågang i hele sommer, fra familier i krise. Senskader tar ikke sommerferie, tvert i mot, kan symptomene være enda verre da. Traumer liker hverdager bedre enn ferie. Struktur er en del av svaret. Like dager, hverdager, de er de beste. Absolutt alle trenger ferie, de trenger å tenke på andre ting, enn mobbing og senskader. Det gjelder også for meg. Jeg har klart det i varierende grad denne sommeren. Jeg har klart å holde bloggen mobbefri, men jeg har mye å skrive om når skolen starter opp igjen. Jeg har delt lenker om mobbing på min FBside, om sakene i Drangedal, og sakene i Grimstad. De er to sider av samme sak. Jeg har vært i kontakt med andre hjelpere i foreldrenettverket. Vi deler kompetanse, taus kunnskap, erfaringer og opplevelser med hverandre. Vi gir hverandre råd og veiledning. Vi støtter og vi heier på hverandre.

Jeg kommer til å skrive mer om dette i bloggen, men jeg trenger litt ferie til. Jeg blir aldri vant til disse historiene, eller sakene. Selv om sakene er veldig like, setter hver og en av dem spor, i hjertet mitt og i sjela mi. De gir meg nye kunnskaper, og de forandrer meg som menneske. Jeg kan aldri bli det samme mennesket igjen, og det vil jeg ikke heller. Så naiv skal jeg aldri bli igjen. Du ser det ikke før du tror det. Ondskap finnes, men feige mennesker finnes det enda flere av. For å løse dette problemet trengs det mye mot. Mot er mangelvaren i alle disse sakene. Per Svein og jeg snakker stadig om det. Disse sakene er ikke vanskelig å løse. Om man velger å se, og ta tak med det samme. Vi trenger ikke mer kunnskap om temaet, kunnskapen er på plass. Det vi trenger er handlekraft og mot. Det har vi alle, om vi vil. Vi må ikke begrense vårt mandat som mennesker. Hver og en av oss kan skape endring, og det er med oss selv vi må begynne. Det hele starter der.

Jeg håper de mobbeutsatte familiene har klart, og klarer å skape noen friminutt, før marerittet igjen starter, med skolestart. Det er nok vanskelig for de som ikke har opplevd det å forstå hvilket helvete dette er. Jeg vil anbefale deg å prøve, snakk med noen som står i det. Snakk med noen som har vært der, lytt og lær. Det er din forbannede plikt som medmenneske. Du kan begynne der. Altfor mange opplever dette, det er et stort samfunnsproblem, som angår oss alle. Det påvirker, og gjennomsyrer hele vårt samfunn. Du kan bidra til å snu det, på lik linje med meg. Vi har alle et ansvar, et ansvar for å se, et ansvar for å handle.

Heldigvis holder media trykket, og fokuset oppe når det kommer til temaet mobbing. Vi hadde ikke vært der vi er i dag uten media. Media som den fjerde statsmakt har satt mobbing på agendaen. Det håper, og tror jeg de fortsetter med. Selv har vi hatt en deilig mobbefri sommer. Etter et skoleår som må betegnes som et lite helvete. Jeg gidder ikke legge noe i mellom lenger, for ingen er tjent med det. Verken vi eller mobbesaken. Så får andre synes det er så ubehagelig de vil, jeg gir blanke i det. Nå kommer gamlerektor tilbake til skolen i august. Da blir det møte med henne. Det tok oss tid å få på plass tiltak som virker. Tre ganger måtte fylkesmannen inn å gi nye pålegg, i tillegg til det måtte rektor anmeldes, og vi fikk inn voldsrisikoteamet til å jobbe med saken. Først da fikk vi på plass tiltak som virker. Det er ei skam at det sitter så langt inne å handle på det man vet. Mobbing går ikke over om man venter lenge nok, tvert imot, det eskalerer.

Vi håper og tror vi møter en rektor med mer kompetanse og handlekraft enn det vi har opplevd det siste året. Enn så lenge nyter vi gode sommerdager og samler krefter til nye kamper, om det skulle bli nødvendig. Men vi håper vi slipper det. Vi håper skolen også ser at de var tjent med å handle. Og at det skulle bli til de beste for alle parter, også skolen. Nå lader vi batteriene godt, for det er viktig. Det har livet lært oss👍

En riktig god onsdag ønskes deg💕

Langenesprosjektet🏠

I 2006 gikk vi inn i noe som skulle bli vårt største, og etterhvert vårt dyreste prosjekt. Vi hadde ikke sett for oss at det skulle bli et livslangt prosjekt, og at det skulle ta så lang tid å komme i mål. Reguleringsplanen gikk igjennom i 2009. Da trodde vi at vi skulle komme i mål, i alle fall senest 2012. Da trodde vi at vi tok godt i. Vi har lært å kjenne byråkratiet, offentlig sektor, politikere og klageordninger godt. Vi har truffet mange hyggelige og dyktige mennesker, og lært utrolig mye. Vi har også møtt mye motstand, og det er blitt servert mange løgner om prosjektet, både skriftlig, i saksbehandling, og i media. Løgner som fortsatt serveres,av en liten gruppe mennesker. De blir ikke mer sanne av den grunn. Vi har valgt å spille et rent spill, vi har latt være å kommentere løgnene offentlig. Vi har vunnet frem i både lovlighetskontroller, og i saksbehandling. Løgnene er blitt tilbakevist, men serveres fortsatt. Det er helt greit å være uenig i prosjektet, men løgner er ikke greit. De må bare å holde på, de rammer oss ikke personlig. Ting tar bare litt lengre tid.

Nå begynner vi å se en ende på prosjektet, men det går langsomt opp for oss at vi ikke er i mål, selv når vi flytter inn. Dette blir et livslangt prosjekt. Vi har bodd her i Årosskogen i 30 år, og opplevd flere tusen soloppganger. Vi satser på å bo like lenge på Langenes, det står i alle fall ikke på huset. Da skal vi få oppleve spektakulære solnedganger. Det er noe symbolsk over det hele. I dag velger jeg bare å se fordeler ved at det har tatt tid. Vi hadde aldri bygget det huset vi nå skal bygge, om vi hadde bygget for ti år siden.

Vi har et sinnsykt system, vil kanskje noen si. Ikke vi, vi overlater ingenting til tilfeldighetene, når drømmen nå skal realiseres. I vinter gikk vi gjennom alle permene, og kastet det vi ikke lenger trengte. Det har vært vanvittig mye dokumentasjon,og saksbehandling på dette prosjektet. Absolutt alle klagemuligheter er prøvet. Nå kan vi konsentrere oss om byggeprosessen. Etter opprydningen endte vi opp med en full,stor rimgperm som følger prosjektet videre.

Den røde permen inneholder det vi trenger å ha med oss videre fra prosessen frem til og med sykkelsti.

Den grønne permen inneholder fakturaer. Her finner vi det som omhandler prosjektets økonomi.

Den blir nok også ganske full etterhvert.

Vi har denne permen fra Hellvik hus, som innholder tegninger, kontrakter med mer. Den fylles stadig mer opp. Den blir nok også mer enn full. Vi må stadig utvide med flere permer. Vi må holde tunga rett i munnen, å holde orden. Men vi digger det. Etter så mange års venting, etter så mange års jobbing med mobbing og senskader, er dette for en fornøyelse å regne.

Her er mange brosjyrer, men det har vært flere. Etter som avtaler og kontrakter skrives, kastes brosjyrer vi ikke lenger har bruk for. I møte med aktuelle samarbeidspartnere bruker vi halve tiden de har satt opp, fordi vi er godt forberedt. Vi har bygget før, vi har bodd i huset i 30 år. Vi vet hva som fungerer, hva som ikke fungerer, og hva vi vil trenge fremover. Det er ikke en småbarnsfamilie som bygger nå. Vi bygger et hus som skal fungere for oss, men vi bygger også en hytte/ landsted som barn og barnebarn skal få ta del i. Det samme gjelder venner, vi har en egen gjestefløy. Vi har mange ideer for utviklingen av tomten.

Vi har også en blå perm. Den inneholder planer for hvert rom. Hva som skal inn der. Hva vi har, og hva som må kjøpes inn. Det inneholder også farger og inspirasjon, som muligens skal inn i prosjektet.

Vi har flere A3 ark med inspirasjon, til ute og inne.

Vi skal ha tapet på to vegger. Ikke den som er under, den er bare til inspirasjon.

Farger er viktig. Vi vet hvilke farger som skal hvor, men ikke fargekoden enda. Det kommer.

Permen fylles stadig opp med mer. Det er sånn vi til slutt kommer i mål.

Uteområdene er også med i planen.

Vi planlegger for fremtiden, og vil bo hjemme så lenge vi kan.

Vi gjør alt klart for å produsere vår egen strøm. Vi skal ha vannbåren varme.

Huset er vestvendt, så lenge det er sol, får vi sol.

Det anbefales at man lager en husdagbok. Jeg kommer til å gjøre det i en kombinasjon av et album/ husdagbok. Vi tar bilder nesten ukentlig. Disse skal nå inn i album, som blir husets historie, eller historien om huset.

Vi har mye på gang. Vi liker ikke å sitte med hendene i skjødet. Vi er handlekraftige mennesker. Vi er et godt team, som kjører i gang prosjekter som folk mener er umulig. Om det handler om mobberettsak, eller om å få bygge hus på Langenes. Vi fikk tutet ørene fulle med at begge deler var umulig. Det gjorde team Liland bare mer bestemt på å klare det. Da jeg møtte Per Svein, sa han: ingenting er umulig for Gud og maskinister. Det umulige tar bare litt lengre tid. Det er ikke umulig for kokker og sosionomer heller. Og er det ikke umulig for oss, er det ikke umulig for deg heller. Men det tar tid😍

En riktig fin tirsdag ønskes deg☀️

En annerledes tur🚲👟

I går skulle Jhonny og jeg ta turen til Langenes, for den ukentlige sjekken av området. Jeg skulle gå,og Jhonny skulle sykle. Det var første turen vi hadde sammen siden Jhonny begynte på astmamedisin. Før det ble Jhonny veldig fort sliten på tur. Nå skulle vi teste om det var forandret. Vi la i vei med friskt mot. Jhonny først, og bestemor etter.

Turværet var det slett ikke noe å si på.

Vi for forbi Annas rom, og da vi kom til det lille huset på fjellet, måtte det sjekkes ut.

Før vi gikk over veien til feltet måtte vi nyte utsikten på andre siden av veien.

Sist jeg sjekket tomta til bror Herleik så det slik ut.

Da var det gjort klart til å legge ned kloakken.

Han får det slett ikke verst. Alt er nærmere i virkeligheten, bildene lyver.

Vi var spent på hva som var skjedd siste uken. Akkurat nå ser det jo,litt sånn shabby ut, med strømledninger, og på vår egen tomt er det hugget trær🌳men det er ikke ryddet. Det står på to do lista.

På Herleiks tomt skjer det ting. Alt er klart for å bygge grunnmur. Kloakken var ferdig lagt. På slutten av uken starter demed grunnmuren, da blir det enda gøyere å følge med fra uke til uke.

På hjemtur var vi innom butikken,og kjøpte is. Etter en liten pitstop der, dro vi videre. Rett før stranda ved Kvernhusvannet, skjedde det som ikke skulle skje. Jhonny kanta på sykkelen og fikk skikkelig skrubbsår. Skrubbsår er det verste vi vet, av det som hører sommeren til. Vel hjemme var det frem med førstehjelpssakene, og da ble alt mye bedre. Med vanntett plaster kan han fortsatt bade i Hølen. Vi fant ut en positiv ting på denne turen. Det var at Jhonny overhodet ikke var sliten etter tur. Det er sannelig min hatt en god nyhet å ha med seg inn mot skolestart. Jeg er sikker på at de kommer til å merke effekten av astmamedisinen på skolen også.

Med ønske om en riktig god dag for deg og dine🌻

Her og nå🤗

Det beste med sommeren er at alt er så enkelt. Det er bare å stå opp, få på seg noen lette filler. Man kan åpne de dører og vinduer som ikke er åpne fra før, for å få litt trekk gjennom huset. Det er bare å fylle hagemøblene med puter, ta ut diverss bøker, vann og solkrem. Hva mer kan man ønske seg da, slett ingenting. Aldri er det vel lettere å være til stede i livet, å leve her og nå.

Akkurat nå har vi sånne dager, og de skal vare så langt værmeldingen rekker. Det er bare å nyte disse dagene, for de går så altfor fort. Snart kommer høsten, hverdagen og kaldere dager. Akkurat nå gidder jeg ikke tenke på det. I går var det cafeliv med de beste, og jeg hentet Tove hjemme hos henne, for å labbe opp.

Etter cafeen kjøpte Jhonny og jeg lørdagsgodt. Han skulle overnatte hos meg, men først skulle han og pappa bade i Hølen. Det gjør de hver eneste dag. Jeg digger denne sommeren, den er helt perfekt, og jeg nyter hvert eneste øyeblikk. Det sto nær sagt selvfølgelig taco på menyen i går, siden Jhonny synes det er best i hele verden.

Det ble jordbær til dessert.

Alle klisjeer som man benytter i forbindelse med barnebarn er helt sanne. De er livets dessert, de er det beste i livet. Det er ikke min oppgave å oppdra dem. Jeg skal bare fylle sekken deres med mange gode opplevelser. Vi hadde ikke hatt Jhonny veldig lenge før vi sa: hadde vi visst hvor gøy dette var, hadde vi blitt besteforeldre for lenge siden. Som om vi hadde noe vi skulle sagt i den forbindelse😂😂Da Pandora og Amilia kom ble det enda bedre. De er vår første avdeling med pur glede💗Vi er blitt lovet flere. Det gleder vi oss til, men akkurat nå gleder vi oss over de vi har. Lykken er hos meg nå, for lykken er å ha et barnebarn sovende oppe på loftet.

En riktig god dag til deg som leser. Carpe diem💕

I rute👍

Da er gemalen reist ut igjen, og vi kom i mål med alle oppgaver, og vel så det. Vi har noe som er væravhengig enda, men vi snakker promille i forhold til det som er gjort. De plankene som var skiftet ut på huset og bua, fikk sine malingsstrøk.

Per Svein fikk også tatt postkassestativet igjen. Så nå er det to strøk til med rødt til, og et med hvitt. Det ble fint, vi er fornøyd, og naboene er fornøyd.

Han tok og malte sprossene og når han først var i gang.

Jeg fikk orden på huset innvendig.

Siste kvelden ble det tid for avslapning.

Vi fikk henta hjem bildet fra DenimE second heaven også. Det har fått henge ut måneden på salgsutstilling.

Det var godt å få det hjem💜 Det skal henge på kjøkkenet på Langenes.

Jeg har lest ut denne boken av Tove Nilsen. Det er en langsom bok om livet, passer godt på late sommerdager, eller rett og slett for å gire ned noen hakk.

I går gikk turen til Langenes. Da var jeg innom Langenes for å kjøpe denne boken, til inspirasjon.

Jeg ble inspirert, og kommer til å prøve flere oppskrifter fra denne. Jeg bruker kokebøker som mal, så bygger jeg ut ,og/ eller trekker i fra, etter eget forgodtbefinnende. Jeg fikk kjøpt det siste eksemplaret. Så om du vil kjøpe en, får du spørre om de skal ta inn flere, eller gå en annen plass å kjøpe den.

Håper du får en nydelig dag, der du er☀️

Tablå hos naboen i gata🤗