Det snør, det snør, tiddelibom❄️

Helt siden fredag har vi på kyststripa mottatt snø som ikke er blitt meldt. Nå bryr ikke snøen seg om den er meldt eller ikke, den kommer akkurat når det passer seg sånn. I kjølvannet av den følger gratis trim og svette. Vi er inne i en kuldeperiode som har vart en stund. Våren ser ikke ut til å komme med det første. Er vi heldige begynner varmegradene å vise seg til helgen. Jeg er mer enn klar for vår og varmere dager.

Rolig feiring😍

Da gjestene kom var maten nesten ferdig. Robert benyttet ventetiden til å søke seg inn i samemantallet. Han mente samefolkets dag var rett dag for å melde seg inn. Etter mat ble det quiz, før kaker ble fortært. Det ble en stjernestund for oss som var samlet. Benedicte fikk siste vaksinedose på torsdag. Bare det er grunn til å feire. Nå er bioingeniøren ferdig vaksinert.

Etter frokost står snømåking og turgåing på planen, og etter det, absolutt ingenting. Det er forbausende deilig å gjøre ikke no😍

Klare for samefolkets dag💙❤️💚💛

I går kom Per Svein hjem fra havet. Det er fem dager før normalen. Han sto over fem dager for en kollega i november, og får disse tilbake nå. Det er jo helt topp at han kommer hjem til samefolkets dag. Det blir ingen stor fest i dag på grunn av koronasituasjonen, men en liten markering med de nærmeste blir det. Hadde vi hatt en normalsituasjon skulle vi hatt åpent hus i dag. Det får vi ta til neste år, dette huset er laget for fest, og vi har plass til mange.

Per Svein bestilte reker til middag i går, så jeg tok turen til butikken,og sørget for både reker og krabbeklør. Det er jo så digg, og på denne tiden smaker det helt fantastisk.

Mannen min er veldig stolt av å jobbe i et firma med fokus på mangfold og integrering. I høst meldte Per Svein, Kristoffer og jeg oss inn i samemantallet. Vi vil reise kjerringa, som min mor ville sagt. Det samiske folket befinner seg i Norge, Sverige, Finnland og Russland. De fleste samer bor i Norge, og i Oslo finner du flest samer. Veldig mange vet ikke at de er av samisk slekt. Fornorskningsprosessen har skylden for dette. Fremdeles lever samehetsen i beste velgående, dessverre, men på sikt tenker jeg det vil endres. Det er ingen grunn til å skamme seg over å være samisk, men det er uendelig mange grunner til å være stolt av nettopp det. Det er et folk som har tålt, og som tåler mye. Det handler om motstandskraft når livet er på sitt verste. Eller som min farmor brukte og si, vi står han nu av. Hun brukte hele sitt 97 årige liv til å skjule identiteten sin. Så kommer jeg og spolerer hele greia. Jeg er sikker på at hun tilgir meg i sin himmel, for jeg er jo pia hennes❤️

I går hadde de en diskusjon på morgemøtet på plattformen, før Per Svein reiste hjem. De måtte jo flagge på samefolkets dag. De hadde ikke det samiske flagget, men de hadde regnbueflagget. Flagget står for mangfold, så det ble bestemt at det skulle heises i dag. Da Per Svein sa at han var same og var registrert i samemantallet, fikk han mange overraskede blikk. Var virkelig den sindige sørlendingen same?? Hvordan i alle dager hadde det gått til. Det er jo så enkelt som det kan bli. Har du en morfar fra Lyngen i Troms, ja da stiger oddsene for nettopp det. Jeg har gitt den sindige samen i oppdrag å få kjøpt inn sameflagget til plattformen, til neste års nasjonaldag. Faktisk så mener jeg at det er et av de viktigste oppdragene som gjenstår for ham, før han går av med pensjon. Nå skal jeg få i meg frokost og få sameflagget på plass i stativet. Så kan feiringen starte. Gratulerer med dagen til alle samer❤️

Vinterlandskap🥶

Vi er inne i en kuldeperiode her på Palmekysten. Det er ti kuldegrader nå, og absolutt ingen tegn til vår. Kuldegradene blir værende i alle fall ti dager til, i følge yr. Mens jeg venter på våren sørger jeg for å komme meg ut hver dag, og jeg gleder meg stort til jeg slipper å pakke meg inn i lag på lag med klær. Jeg gleder meg over at Robert og ungene synes det er så stas med all den snøen. Hver ettermiddag og kveld er de ute og aker i akebakken de har laget. Dette vinterlandskapet egner seg uansett godt på bilder.

Jeg måtte melde min bror som bor på toppen. Jeg skrev : for noen fantastiske solnedganger vi får for tiden. Hver kveld er en fest. Svaret kom: Jepp, det har du helt rett i. Det meldes sol også i dag, og kanskje blir vi velsignet med enda en vakker solnedgang.

Årets vakreste eventyr for bokelskere📚

Da er det i gang igjen, årets vakreste eventyr for bokelskere er her. Mammutkatalogen er ute og den 15 februar braker det løs. Normalt sett varer salget i to uker, men på grunn av koronasituasjonen blir det i år to uker ekstra, i år. I mange år nå har jeg forhåndsbestilt de bøkene jeg ønsker å kjøpe. Og nå som vi har den situasjonen vi har, er jo det et veldig godt alternativ. Bestillinger kan leveres inn før den 15 februar. Fra den 15 februar kan du hente bøkene du har bestilt. Du får en sms når de er klare for henting. Jeg har de siste årene kommet med anbefalinger på bøker man kan få kjøpt på salget, bøker jeg selv har lest, og likt. Dette året blir intet unntak.

Jeg håper alle lesehester kjenner sin besøkelsestid og bunkrer opp bøker på årets mammutsalg, for her kan du sikre deg mange godbiter. Godt leseår folkens📚

Vinterland❄️

Mandag morgen våknet jeg opp til et dryss av snø. Det var ikke mye, men nok til at hele landskapet så veldig annerledes ut.

Jeg hadde tidlig time hos frisøren, men før jeg gikk fikk jeg ryddet og lagt på nytt sengetøy.

Etter en deilig dusj ventet sofaen, og belønningen for dagens strev ble en fantastisk solnedgang.

Foreldrenettverket 5 år👏👏👏

I går hadde foreldrenettverk mot mobbing 5 årsjubileum. Det ble en dag for mimring for meg, og et tilbakblikk jeg nå tar dere som leser med på. I oppkjøret til rettsaken vår, og etter rettsaken var det mange som tok kontakt med oss og advokat Kjærvik. Det er mye jeg ikke husker fra oppkjøret, rettsaken, og tiden frem til dommen, annet enn at den tiden er det verste jeg har vært med på. Følelsene fikk kjørt seg under høytrykk, og det kjentes ut som jeg skulle eksplodere, og forsvinne inn i det store intet. Absolutt alt var unntakstilstand, og den varte over et år. Helt hva jeg sa eller ikke sa til Kjærvik på den tiden, har jeg ikke oversikt over.

Etter rettsaken fikk Kjærvik en telefon fra et par fra Tromsø. De sto i den samme skiten som oss. Han lurte på om han kunne gi dem mailadressen min. Jeg sa: klart det. Da de tok kontakt skrev de at Kjærvik hadde sagt jeg hadde planer om å starte et nasjonalt foreldrenettverk. Jeg vred hjernen for det hadde jeg jo aldri sagt. Nå, i senere tid forstår jeg at jeg helt sikkert kunne sagt noe som kunne tolkes i den retning. Jeg har mine gyldne øyeblikk, det er bare ikke alltid at jeg skjønner det selv.

Tiden etter rettsaken ble en tid med retraumatisering, og det første året etter rettsaken ble det aller verste med tanke på nettopp det. Det er en vanvittig påkjenning å kjøre disse sakene i retten, og vi hadde absolutt ingen peiling på hva vi utsatte oss for. Vi hadde heldigvis Kjærvik som forberedte oss på det verst tenkelige, både i og utenfor retten. Jeg var klar på at vi måtte dele erfaringer med andre foreldre, så det skulle bli lettere for de som kom etterpå. Både kunnskap og erfaring måtte deles. For å klare å stå i mobbesaker og rettsaker måtte foreldre skaffe seg kunnskap og kompetanse. Resultatet ble boken « Alle mot en». Samtidig begynte familien på et kjempeprosjekt, prosjekt Robert. Nå skulle livet tas tilbake.

Stadig flere foreldre tok kontakt, fra Hammerfest i Nord til Lindesnes i sør. Nettverket mitt vokste måned for måned. Jeg ble forespurt om å bli med å starte Odinstiftelsen , og sa ja til det, og jeg satt i styret i et år. I mens ble det stadig mer snakk om et nasjonalt foreldrenettverk. Og tanken tiltalte meg mer og mer. Skal noen få til en endring er det vi foreldre som må trå til, jeg hørte meg selv si dette både titt og ofte. Jeg så klart at dette ikke var en oppgave noen kunne klare alene. Her trengtes en organisasjon som ikke var avhengig av en person. Jeg så for meg en stafett, med mange etapper. Fastlegen min som på dette tidspunktet begynte å bli bekymret for om engasjementet mitt skulle ta livet av meg, ble veldig glad da jeg forklarte ham dette. Du kan ikke klare dette alene, på et tidspunkt må du gi fra deg stafettpinnen.

Jeg satte sammen en gruppe på rundt 30 mennesker, og sammen lagde vi et interimstyre. En helt vanlig fbgruppe som favnet mennesker fra hele landet. Vi fant ut en måte å organisere det på, og lagde 18 punkter som vi skulle jobbe for. Det viktigste punktet var og er en uavhengig klageinstans for barn. I hovedstyret satt vi tre stykker, to vara hadde vi, og vi spilte ball med interimstyret hele tiden. 1. februar 2016 var vi i gang. Med meg i hovedstyret hadde jeg Karianne Nergård Smitt og Elin Magga. Jeg lovte Karianne at dette skulle vi ta pent og pyntelig. Vi hadde god tid, og jeg skulle ta meg av pressen. Hun trengte ikke bekymre seg. Hun ville bare ha en liten sekretærfunksjon, å lære mye, sa hun.

Det vi ikke hadde forutsett var at kunnskapsministeren skulle komme med et nytt lovforslag , et lovforslag som ville svekke barnas rettsikkerhet i skolen. Det var bare å hive seg rundt å skrive en høringsuttalelse, og begynne å lage støy. Sammen med andre organisasjoner og advokater lagde vi et oppropp som ga gjenlyd helt opp til kunnskapsminister og statsministers kontor. Det ble et mediekjør uten like, og mens jeg satt ved mammas dødsleie hadde jeg flere telefonintervjuer. Vi hadde nemlig sendt ut en pressemelding fredagen, og søndagen ble jeg ringt etter for å sitte ved mammas dødsleie. Det var surrealistisk. Etter ferien ble vi innkalt til kunnskapsministerens kontor. Karianne og jeg dro innover. Før vi gikk inn sa jeg til Karianne: Følg godt med nå, dette blir en bratt læringskurve. Jeg kommer til å snakke på inn og ut-pust. Når jeg trekker pusten skyter du inn viktige bisetninger som jeg ikke har fått med. So she did💙

Før ferien hadde jeg på vegne av FMM sendt en forespørsel om kunnskapsminister og statsminister kunne møte mobbeutsatte familier i anledning det nye lovforslaget. Ingen hadde ventet noe positivt svar, men jaggu ble det så. Jeg hadde lovet fmm å ta den biten. Det var bare det at Per Svein og jeg hadde bestilt en sårt tiltrengt tre ukers ferie i Malaga, i oktober/november. Vi fikk tre datoer å velge i, jeg var i Malaga alle datoer. Karianme måtte trø til, hun ledet en delegasjon med mobbeutsatte familier til kunnskapsdepartementet. De fikk også treffe statsministeren. Dette medførte jo en del medieoppslag, som Karianne måtte ta. Hun fikset alt på strak arm. Jeg måtte komme med en lang offentlig beklagelse til Karianne på facebook, fordi det viste seg at alle mine valgløfter var valgflesk.

Etter et år som leder måtte jeg trekke meg fordi vi hadde nok med våre egne prosjekter på hjemmebane. Jeg sto som leder i navnet, men det var Elin og Karianne som dro oss i land frem til lovendringen ble vedtatt i Stortinget i juni. De deltok også på den offentlige høringen, og gjorde en knalljobb. Når vi nå går tilbake og ser på opptaket kom de med advarsler vi nå kan dokumentere var helt berettiget. At Karianne her velter et glass vann over papirene,mens Elin snakker kan ingen se. Det er så profesjonelt at ingen ser det, men vi som vet det har fått oss mer enn ei latterkule når vi ser opptaket.

Karianne overtok som leder, og Elin ble med i noen år til før hun trakk seg. Karianne holder koken, og sammen med resten av styret gjør hun en kjempejobb. Så god at vi nå må formalisere oss å gå inn i frivillighetsregisteret. Og jeg kan hvile på mine læubær i trygg forvissning om at foreldrenertverket vokser, og fungerer som det skal. Stafettpinnen er gitt videre, og foreldre får stadig mer kunnskap og kompetanse, til å løse egne mobbesaker, eller til å kjøre rettssaker. Jeg følger med , men er så absolutt ingen syvende mor i huset.

Jeg er fortsatt med i grupper som de som skal kjøre rettsaker kan få. I øyeblikket er jeg med i tre grupper, i tre rettsaker som skal kjøres nå i vår. Det er givende og viktig arbeid. Det som gleder meg mest nå på det personlige plan, er at Robert også er med i disse tre gruppene. Han tilfører gruppene en helt ny dimensjon. Vi er veldig glad for dette nettverket, og for den jobben styret og alle som har hatt sin etappe i styret har gjort. Vi er sikker på at nettverket vil få en stadig sterkere stemme, og til slutt gjennomslagskraft for 18 viktige punkter, som må på plass for å styrke barnas rettssikkerhet i skolen.

Jeg vil bare få takke Karianne og resten av styret for den fantastiske jobben dere har gjort. Jeg har aldri vært sa forbannet sammen med noen, eller ledd så langt nedi magen, som jeg har gjort sammen med medlemmer i foreldrenettverket. Sånn er det bare. Og så vil jeg gratulere så mye med jubileum, og ønske masse lykke til på veien mot de neste fem årene. Jeg gleder meg til å se alt dere får til å skje fremover👍💪👏👏👏💙

Ei deilig ladehelg💙

Lørdagslykke🤗

Det påskeværet vi har for tiden er til å bli glad av🤗

Jeg satt på med Tove og John til Åros, og labbet hjem, jeg var ikke ferdig med å være ute i finværet. For en utrolig vakker dag vi hadde i går.

Solnedgangen fikk jeg med meg fra sofakroken.

Skrått tilbakeblikk på uken som gikk🤗

Det er mye byggvirksomhet i området nå, selv om det er bikkjekaldt. Akkurat nå viser gradestokken ti kalde, og det merkes godt her ved havet. Heldigvis har vi mye sol om dagene, og det hjelper.

Mandag og tirsdag fikk vi nabovarsel på oppstart på den siste tomta vi solgte, og på den Marit og Øyvind solgte. Om ikke lenge er de i gang der også.

Per Svein reiste ut tirsdag, men før han reiste dro vi til byen og spiste lunsj/middag. Vi plukket med oss eldstesønnen på veien.

Per Svein måtte reise litt tidligere denne gangen. De har begynt med obligatorisk coronatesting før utreise nå. Testsenteret er åpent fra klokken 08.00 til 21.00. Siden han drar med tidligflighten måtte han rekke å teste seg før de stengte på kvelden. Vi har holdt oss helt friske gjennom det siste året, så dette var den første testen på gemalen. Han opplevde testen som et forsøk på utskrapning av hjernen, så jeg tror jeg fortsetter å holde meg frisk😱

Robert og ungene var innom torsdag kveld. Først kom Jhonny og Robert for Pandora var på håndballtrening her på Langenes. Robert hentet henne etterpå, for de måtte ikke innbille seg at det bare var de to som skulle besøke bestemor. Hun kunne fortelle at en av de ansatte på skolen hadde sagt at besteforeldrene hennes hadde vært i avisen. Ikke nok med det, hun hadde med seg avisen så Pandora skulle få se. Da hadde de andre i klassen også kommet for å se. Så hadde alle bare sagt wow for et hus💙Da jeg fortalte at hele slekta skulle bo her en uke i sommer ble både hun og Jhonny fra seg av begeistring. De ser for seg at det skal bades døgnet rundt😀

Jeg har også hatt en telefonsamtale om en erstatningssak mot en kommune. Saken var ny for meg, nå renner det inn saker i rettssystemet hele tiden. Så det er umulig å holde oversikt. Mange finner veien til meg, men langt fra alle. I forhold til mengden saker blir det stadig færre. Selv om realiteten er at stadig flere saker kommer innom meg. Saken går i neste måned og mor trengte litt råd, veiledning og oppbakking fra noen som har vært gjennom en sak selv. Jeg sa hun måtte forvente det verste fra kommunen og kommuneadvokaten. Jo dårligere sak kommunen har jo mer usaklige blir de, og personangrepene de kommer garantert. Det er helt utrolig hvordan kommuneadministrasjoner og kommuneadvokater stiller diagnoser, og setter merkelapper på barn og foreldre. Det skjer i hver eneste rettsak, mobbingen fortsetter. Det skjer både før, under og etter rettsaken. Goliat eier ingen verdighet eller anstendighet i kampen mot David. Selv har jeg fått merkelappen hysterisk mor, og da mitt barnebarn ble mobbet i Søgneskolen ble jeg den hysteriske bestemoren. Jeg valgte å ta det som et stort komplement. Jeg var så farlig at de måtte sette en merkelapp på meg, for de hadde ikke noe annet å komme med.

Siden vår sak har kommuneadministrasjoner og kommuneadvokater blitt stadig mer sadistiske i sine diagnoser og merkelapper. De stiller de utroligste diagnoser uten å ha noen som helst utdannelse for å gjøre det. Det kalles utpsyking og de tror det funker. De skulle bare visst, som regel får det stikk motsatt virkning. Selv satt jeg utenfor rettsalen første dag da kommunens representant høyt og tydelig sa til kommuneadvokaten: Da er det oss to mot resten av røkla. Det var bare meg og en venninne i gangen på det tidspunktet. Så den var tydelig myntet på meg. Jeg tenkte i mitt stille sinn: faen ta, jeg skal gruse dere, og det gjorde jeg. Etter mitt vitnemål blåste det sterk medvind over Lilandsklanen. Hun jeg snakket med denne uken kunne fortelle at kommuneadvokaten hadde stemplet, og diagnostisert hele familien som en psykopatfamilie. Det finnes absolutt ingen grenser for djevelskap i disse sakene. Derfor er det viktig at vi som har opplevd dette, og skal i gjennom dette står sammen, støtter hverandre og heier friskt. For stadig flere vinner frem. For hver sak som vinner frem, vinner mobbesaken,og en dag faller jernmuren. Det kan bli til neste år, eller det kan bli om tyve år. Før eller senere vinner vi frem. Øygarden kommune fikk en dom mot seg denne uken. For meg er hver seier en personlig seier. Så denne seieren skal feires på cafeen i dag.

Nå er det tid for frokost og te. Det har blitt mange tekopper denne uken også, og flere skal det bli👍