Fredda😍

Det går mot helg. Jeg jobber med lovverk for tiden. Jeg jobber med å gjøre det forståelig for alle og enhver. Med lovverk følger forskrifter og rundskriv for at vi skal skjønne hva som menes med innholdet i de ulike paragrafer, og hvordan lovverket skal anvendes. Loverket er et fantastisk verktøy når man lærer hvordan man skal bruke det👍Jeg lærer mye av å skrive disse bøkene, for en ting er at jeg skal forstå dette selv, noe annet er å forklare det på en måte så alle forstår det. Akkurat nå er jeg takknemmlig for sosinomutdannelsen med velferdsrett på timeplanen, og for masteren i statsvitenskap. Det gjør det mye enklere å være meg i disse tider.

Etter skriveøkten gikk turen til Salongen og Sissel. Vi er veldig fornøyd nå, for nå har det løsnet skikkelig. Jeg kom til henne i slutten av juni, pinnstiv i kroppen fra tærne til issen. Etter nitten år i alarmberedskap sa kroppen at nå holder det. Nå må jeg lære å slappe av ellers går helsa åt skogen. Vi har jobbet oss gjennom del for del, bit for bit, og kroppen har reagert veldig positivt. Den klarer nå å slappe av helt av seg selv. Spenninger og knuter slipper tak, og det blir mulig for Sissel å komme stadig lenger ned i lagene. De to siste gangene har det løsnet skikkelig. Vi er begge enige om at jeg har en helt annen kropp i dag, enn i slutten av juni. Fortsatt henger det igjen i hofter, skuldre og nakke, men det er barnemat sammenlignet med det som var. Det er litt småtterier her og der, men for ingenting å regne mot det som er gjort. Nå venter vi tre uker og tar en 90 minutter neste gang, så det blir tid å ta litt ekstra tid på det som henger igjen🤗

Vi hadde sol i går og det løfter oss til himmels. Det blir sol i dag også, og det er helt fantastisk. Det er godt å se lyset etter å ha vært inne i en regntid. I leiligheten er de superfornøyd med den nye komfyrvakten. Jeg er veldig fornøyd med å få tilbake utelysene. Per Svein er superfornøyd med asfalten, og solen skinner. Jo mer lys, jo bedre i disse tider. For hver dag blir dagene lengre, og det er jo en sann glede bare det.

Veiarbeid og asfaltering🚧

Per Svein fikk snakket med Thomas som ledet arbeidet, og han fortalte at de skulle asfaltere etter seg. Da spurte Per Svein om de kunne ta den lille snutten som ikke var asfaltert, mot Heidi og Geir, i samme slengen, for så å sende ei regning til oss.

I går skulle elektrikeren komme halv tre. Jeg tok en tur rundt vannet først, og trodde jeg hadde god tid. Da jeg kom rett ved krysset til Kossevigheia på vei hjem kjørte en av ELektroxperten sine biler ut derfra, i retning Kilenesheia. Skitt tenkte jeg den skal sikkert til meg, altfor tidlig jo, hvem hat hørt om håndverkere som kommer to timer før avtalt tid? Elektrikeren skulle også fikse komfyrvakten i leiligheten, som har ult med jevne mellomrom siden de siste leieboerne flyttet inn. Per Svein har vært nede føere ganger, og til og med flyttet den. Han trodde det var i orden nå, men det var den ikke.

Per Svein ringte og sa han hadde låst inn elektrikeren med appen på telefonen. Jeg skyndte meg hjem, og da jeg kom inn døren var han akkurat ferdig med astrouret. På vei ned i leiligheten sa jeg til ham at jeg hadde fått beskjed av mannen min om å låse ham inn i leiligheten, og ikke låse han ut igjen før komfyrvakten var fikset. Da lo han og sa han skulle skifte hele greia. Dette skjer rett som det er sa han, dette har jeg opplevd mange ganger. Nå satser jeg på at de kan lage mat uten en alarm som går der nede, og jeg er glad for å ha fått tilbake utelysene.

Smak av sommer😍

Det går unna på kontoret, nå jobber jeg med lovverket. Det å forklare jussen på en enkel måte er en utfordring, men det er fullt mulig. Det tar bare litt lenger tid å finne de rette ordene. Jeg ligger fortsatt i rute til å bli ferdig med manusrydding til Per Svein kommer hjem onsdag. Litt hver dag så lommer jeg i mål. Gårsdagen regnet bort, men en liten luftetur ble det.

Det er godt å komme seg ut litt, og nesten bedre når været ikke er av det fineste. Da er det i alle fall godt å komme inn igjen. Elektrikeren fikk ikke tid å komme i går, men i dag kommer han, og da håper jeg utelysene er på igjen når mørket faller på.

Hverdagen godt i gang.

Mens jeg satt på kontoret i går gikk jeg glipp av en nydelig soloppgang. Det så jeg på FB i etterkant, men en kan ikke få med seg alt her i verden. Jeg fikk oppleve litt sol på turen min og det er enda bedre.

Vi fikk til og med ei skikkelig hagleskur i kveldinga før regnet satte inn igjen. Det har høljet ned i natt. Jeg er så takknemlig for at alt dette ikke kommer som snø.

Er det ikke rart hvordan alltid vaktmesteren er borte når slike ting skjer? Jeg ble beordret ned i sikringsskapet for å sjekke astrouret. Astro hva for noe? Buene hadde lys, og det var fordi de hadde eget astrour, fortalte han. Da vet man det også. Vel jeg sjekket jeg, og så at klokka var feil den. Per tok kontakt med Jonas elektriker på sms. Jeg fikk en oppskrift for å kickstarte den, men ingenting skjedde. Nå tror gubben at det har tatt kvelden, og elektrikeren kommer i dag. De i leiligheten har fått beskjed, for det er bekmørkt utenfor hos dem. Regner med at alt er på stell igjen til kvelden. Alle disse nymotens dubbedittene som jeg helt ufrivillig må lære noe om. Det skal bare virke, mener nå jeg.

Vaskingen her i hovedetasjen ble toppet med at studelen ble støvsuget, støvtørket og vasket i går. I dag blir det damebesøk og null vasking. Æ gleder mæ😍

I går fikk jeg innkallelse til mammografiprogrammet, et viktig program for damer mellom 50 og 69 år. Det er bare å gønne på. Det er den siste EU- kontrollen her på ei stund. Dagens værmelding melder øsende regn, pøsende regn. Hvor lenge denne regntiden skal vare er ikke godt å si💦

Klar, ferdig gå👍

Da var helgen over, og jeg har fått ladet til en travel uke, spekket med innhold. Da Jhonny dro hjem i går fikk jeg meg en tur rundt vannet. Og jeg fikk alt mulig slags vær. Regn og sol i en skjønn forening kan man vel si💦☀️🌈

Dagens lunsj/middag besto av sushi fra kiwi. For meg betyr ikke ladning bare å sitte med hendene i fanget, men å gjøre noe annet. I går fikk jeg ryddet, gjennomgått og kastet haugevis med papir, og jeg fikk vasket spisestuedelen. I natt har jeg sovet godt og er klar for en ny uke.

Nå er jeg klar for en heftig uke med skriving, med innlagt tur hver eneste dag, mens tankene går og hodet får luft, og kroppen får bevegelse. Vaskeprosjektet fortsetter, i små porsjoner hver dag ut uken. Tirsdag kveld kommer det bra damer på besøk, og torsdag er det massasje hos Sissel. Så det er nok å se frem til mens oppgavene går unna.

Helgepuls😍

Lørdag morgen er en av ukens beste morgener. Etter ei uke med flat pedal fra morgen til kveld er starten roligere. Jeg er midt inne i et vaske og rydde opplegg, så helt rolig er det ikke. I går sto kjøkkendelen for tur. Alt som sto på benker og hyller skulle ryddes bort. Innredning skulle vaskes og benkene skulle vaskes og settes inn med rensevæske. Jeg fikk det gjort før turen gikk til Tangvall, å rydde tilbake fikk vente til jeg kom hjem. Det er som om jeg har fått en rakett i baken denne uken, for virketrangen er stor. Det er bare å flyte med.

Per Svein hadde gitt meg oppdrag å gå innom Modus å kjøpe tre plagg for 70% avslag på salget, og som den lydige hustru jeg er gjorde jeg det. Jeg fikk ingen føringer, og spurte ikke heller. Jeg liker slakke tøyler og farger. Jeg kan dog ikke gå bananas siden hans foretrukne farger går i skalaen sort, grått og marineblått. Jeg gøv på med dødsforakt, og i løpet av no time hadde jeg kjøpt en litt sid boblejakke, en kvalitetsskjorte og en tøff genser, alt i fargen mørk brun, så langt kunne jeg i alle fall strekke meg, tenkte jeg👍

Jeg fant meg dress til halv pris på B-Yong, prøvde den da jeg kom hjem, den satt som den skulle, deilig å gå i var den også😍

På cafeen var det kaketid. I går fylte vi fire bord på Frk. Lyng, tre generasjoner og bare velstand👍

Jhonny ble med meg hjem på overnatting, og mens jeg ryddet på plass spilte han med venner. Han er veldig glad i å lage mat, så mye at han tar mer og mer over på kjøkkenet i casa Roberto. Alle barn og svigerbarn er gode til å lage mat, ingen sulter ved siden av brødboksen. For guttene har det vært en viktig del av oppdragelsen, og det har gått bra. De har fått rote, grise og holde på. Jhonny elsker å lage mat, hos ham kommer det liksom innenfra. Det gleder et kokkebestemorhjerte. Nå holder han på å rote i mine kokebøker, og skal fortsette med det i dag. Vi har ikke bruk for alle, for vi jobber mest etter innfallsmetoden.

I flytsonen👍

På slutten av året og mørket var på sitt heftigste kjentes overskuddet et stykke unna, vi hadde det slik begge to, og valgte å gire ned før jul. Rett og slett kule ned før nyttår, reflektere over året som gikk, og gjøre seg klar for et nytt blankt år. Det lønner seg å ligge på ladning i blant for da kommer energien tilbake for fullt. Før Per Svein dro fikk vi ryddet skikkelig i manus. Nå mens han er ute er jeg i skrivehi, da våkner jeg alltid tidlig, klar for en skriveøkt. Jeg skriver nå alt sammen til en hel tekst, som blir en bok med logisk oppbygging. Jeg merker godt at dette er tredje boken. Det glir mye lettere, og det er mindre å gjøre, for jeg ser mens jeg skriver hva som må til. Jeg har et helt annet overblikk.

Jeg ligger etter skjema denne uken. Jeg holder også på å fylle inn reasearch i et annet manus. Der har jeg også kommet veldig langt. Det handler om noe helt annet enn det jeg har skrevet til nå, og jeg har jobbet med det i mange år. Det er som om jeg har drevet research i 48 år, og nå vil alt ut på en gang. Jeg er en late bloomer. Det ligger flere manus på vent, de kommer når de er klare. Jeg blåser ut hjernen med å vaske, rydde, sortere og gi bort det vi ikke trenger lenger. Akurat som jeg rydder i livet nå i starten av et nytt år, hva skal med videre, hva er jeg ferdig med, for så å rydde plass for det nye som skal komme.

Det er jo kaos når alt i et rom skal ryddes ut, støvtørkes, støvsuges, vaskes og vurderes. Jeg begynte med gangen på onsdag. Hildrande du hvordan alt smitter over og forsvinner i andre skuffer. To poser ble fylt for å gis bort.

Torsdag ble litt mer travel, for jeg går jo tur halvannen time også, for å lufte vettet og bevege kroppen. Da fikk gjestebadet oppe og gangen inn til soverommet sin oppgradering. Det tok ikke så lang tid. Jeg var hos Pablina på ettermiddagen for å få stelt neglene, og i år starter jeg året i rosa nyanser😍

I går fikk jeg unna ukens siste skriveøkt, tidlig om morgenen er min skrivetid. Jeg lever virkelig etter ordtaket: early to bed and early to rise, is the way to be healthy, wealthy and wise»😍I går sto soveromsfløyen for tur. Da ble det skikkelig kaos, det formelig fløt rundt i hele huset.,

Jeg hadde allerede ryddet ut det som skulle gis vekk her, trodde jeg, det ble tre poser til. Til glede for i alle fall et barnebarn ble det en pose med gamle neglelakker, sminke og mye mer .

Skreddersydde puter til de hjemmesnekrede utemøblene.

Da vi hadde bursdagsfeiring ute på pattioen lille julaften, tenkte jeg at her skulle vi hatt noen skikkelig gode, skreddersydde puter til benkene. Vi snakket også om at vi skulle hatt et par varmelamper i pergolaen som kunne flyttes inn og ut etter bruk. Med litt mer komfort og varme kan vi sitte ute lenger. Da Per Svein nevnte at han hadde funnet et sted for å fikse de to musespiste putene i båten vi kjøpte i høst, nevnte jeg at vi kunne bestille puter tii benkene på pattioen i samme slengen. Som sagt så gjort, Per Svein tok mål av benkene. Den ene var 3.40x 40 og den andre var 3.40×50. Da var det bare å komme seg til Lundsiden av byen.

Båtputene skulle fikses, og nye puter skulle sys til benkene. Putene skulle ha trekk som brukes i båt, og de skulle ha borrelås under, vi bor jo til tider midt i stormens øye. Mandag hentet vi dem.

Vi har jo tidenes regnskyll, det har vart siden slutten av oktober, bare avbrutt av noen snøfall sånn dann og vann. Våre leieboere er helt i sjokk over hvor mye det regner her i Norge, det er vi også. Så mye regn har de ikke i Ukraina, vi bruker heller ikke ha det på Sørlandet. Vi håper støtt og stadig på mindre regn neste uke, men noen tror åpenbart at en dag uten regn er en dag uten mening. For nye tilførsler sendes oss på daglig basis. På tirsdag, mellom regnbyene fikk vi testet putene ut😍

Varmeputer, seil på taket, blomsterkasser med klatrevekster, da blir dette en oase der kveldsolen flommer når det igjen blir sol og sommer.

#sjekk deg, bak fasaden😢

Tirsdag fikk jeg sett det første programmet av «Bak fasaden», dette året. Programmet handlet denne gangen om livmorhalskreft, og Maren Walvik Johnsens historie. Maren er 28 år, like gammel som vår sønn Daniel, også kalt Poden og guttungen. Bare tanken på at han skulle oppleve noe tilsvarende får det til å vrenge seg i magen min. Det er helt umulig å forstå hvilket mareritt dette er, det vet bare de som står i det. At det må være et mareritt er ikke vanskelig å forstå.

Kort fortalt fulgte Maren oppfordringen fra kreftregisteret og tok en celleprøve da hun var 25 år. Hun fikk svar om at alt var i sin skjønneste orden. Hun hadde ingen symptomer på at noe var galt heller, det skulle siden vise seg at prøven henes var feiltolket, det fantes store celleforandringer i den. Det gikk halvannet år før Maren begynte å få symptomer i form av blødningsforstyrrelser. Hun trodde dette handlet om koronavaksinen som kunne gi symptomer som det. At hun hadde kreft med spredning kom som et sjokk både på henne og familien. Faren hennes beskriver det som å bli truffet av en klasebombe.

Det er HPV-viruset som står bak denne typen kreft, fra mars 2022 blir alle kvinner i alderen 34- 69 testet for tre typer av dette viruset. En kan jo lure på hva de har tenkt da de satte aldersgrensen her, tenk på et tall liksom? Kvinner under 25 år er vaksinert mot dette viruset, unge gutter vaksineres også, da dette er en seksuelt overforbar sykdom som ingen vil ha. Hvorfor «glemmer» man de mellom 25 og 34 år? Er det fordi dette handler om kvinnehelse? Hvorfor fikk ikke de samme rettighet som andre kvinner fra samme tidspunkt? Unge mammaer, fremtidige mammaer, døtre, kjærester og koner. Vi som trenger at kvinner føder flere barn, i dag føder hver kvinne i snitt 1,48 barn, hvilket er for lite til å opprettholde velferdsstaten. Barn trenger mammaer, fedre trenger koner, kjærester og en å dele ansvaret for barma med. Den tanken var det åpenbart ingen som tenkte da de satt der og tenkte på et tall.

Ved universitetssykehuset i Tromsø har de siden 2005 testet alle som har vært og sjekket seg, for HPV- viruset. Livmorhalskreft er kreft som starter nederst på livmortappen og jobber seg oppover. HPV- viruset kan gi celleforandringer som utvikler seg til kreft, og du merker ikke at du har det. Det er som å gå rundt med en tikkende bombe. Det er 10% sjanse for å få det for hver ny partner. I Tromsø tar de først en børsteprøve fra livmorhalsen som de sjekker i mikroskop, samtidig sender de en prøve sørover for å sjekke om pasienten har viruset. I 30-40% av prøvene viser det seg at det likevel er celleforandringer, i prøvene som først så fine ut. Dette koster sykehuset 150 kroner per test, altså en billig livsforsikring som redder mange liv. Helse nord har fra 2005 hatt lave tall på denne krefttypen takket være dette. De kommer også inn på et tidlig tidspunkt, og da fjernes det ytterste av livmortappen så celleforandringen ikke får utvikle seg til kreft. Mens pilene i nord, fra 2005 har flatet ut, har pilene i resten av landet skutt i været, for ikke å si eksplodert . I nord har de så og si utryddet sykdommen. De mener de har forebygget ca 50 tilfeller i året, og reddet ti liv hvert eneste år. At vi i dette landet ikke kan ta lærdom av hverandres suksess er for meg en gåte. I nord gjør de dette selv om ikke kreftregisteret ikke anbefaler det.

Direktøren i kreftregisteret svarer på kritikken ved å si at ingen prøver er 100% sikre, og jeg kjenner at jeg får en flau smak i munnen, for dette handler da vitterlig om noe annet. Hun sier at vi, selv om vi har testet oss skal være obs på uregelmessige blødninger, smerter og blødninger etter samleie og smerter i underlivet. Det skal og må vi, men det er åpenbart ikke nok ved denne sykdommen. Hun sier at slike ting som dette må vi bruke tid på for å få alle med, da blir jeg virkelig kvalm, for det har vi i alle fall ikke tid til. Slik har vi alltid gjort det biter ikke på meg, nok en gang er det handling som er problemet. Etter å ha trykt ut av seg argumenter som får blodtrykket til å stige hos meg, sier hun plutselig at kreftforeningen ønsker å teste for 12 HPV- virus, i stedet for bare tre. Hva i himmelens navn finnes det enda flere virus vi ikke har hørt om? Nå vil kreftregisteret gå inn for dette sier hun.

Programmet har åpenbart klart å trykke på de rette knappene. Nok en gang har Norge bak fasaden bidratt til å skape nødvendige samfunnsendringer. Fra nyttår i år får alle kvinner mellom 30- 34 år tilbud om testing for viruset. Og fra sommeren følger de fra 25- 30 år etter. Det hjelper å sette et skarp søkelys på det som ikke fungerer, å stille kritiske spørsmål til de som bestemmer. Nok en gang har dette ført til positive endringer, endringer som redder liv. For Maren blir det ingen happy ending, hun må leve med kreften så lenge hun er her, men hun har et ønske om så mange gode dager eller år som det er mulig å få. En stor takk til Maren og familien som belyste denne saken, og som nå bidrar til at liv reddes i fremtiden💙

Be my valentine❤️

I går var vi med på noe spennende hos Salongen her på Langenes. I forrige uke bestilte jeg time til Per Svein til massasje hos Sissel. Han fikk melding om dette på mobilen fra Salongen lenge før jeg kom hjem. Jeg dro rett i skauen etter massasje hos Sissel. Da han kom hjem fra massasje onsdag fikk jeg klar melding om at vi to skulle på Salongen tirsdag klokka 12.00. Vi, du mener vel du svarte jeg? Nei, vi sa han bestemt. Hva skal vi gjøre der? Vi skal være testpersoner for et valentinetilbud sa han. Det er jo litt morsomt sa jeg, siden vi aldri har feiret Valentine, mener æ🤗Vi har tross alt vært kjærester i 38 år, en mannsalder. Hva skal vi gjøre der da spurte jeg? Jeg tror det var massasje og ansiktsmaske sa han. Ok svarte jeg, massasje er jo helt fantastisk, så det takker i alle fall ikke jeg nei til. Sist jeg hadde ansiktsmaske var da jeg var på jentetur/ spatur i Budapest i 2007. Så vidt jeg vet har Per Svein aldri forsøkt dette før. Mens vi snakket om dette tikket det inn en melding fra Sissel om dette, og fotografering og filming av opplegget. Det var ikke vanskelig å takke ja til dette.

Der fikk vi en stjernestund, selv om det til tider var fullt av folk i rommet. Min kropp slapper av bare jeg ser Sissel, i tillegg var Mari som også er massør på Salongen der. Per Svein og jeg holdt begge på å sovne rett som det var. Damene fikk testet ut logistikk, vår reaksjon, fotografert og filmet. Med andre ord rene kinderegget. Først fikk vi massasje på ryggen, før det var klart for å snu seg rundt, å legge seg på ryggen. Vi fikk ansiktsmaske påsmurt i flere lag, av Sissel og Mari. Det måtte til for å lage gode bilder. Mens masken tørket ble vi massert på armene, før varme kluter vasket bort maskene. Man blir aldri for gammel for nytelse, heldigvis. Det hele ble avsluttet med massasje av nakke og hodebunn.

Vi fikk en veldig flott opplevelse i går, selv med fotografering, filming og småprat. Da vi kledde på oss sa Per Svein at nå hadde blodtrykket hans falt med 10 prosent. Ansiktsmasken ble en utrolig behagelig opplevelse, som han nevnte spesielt, ikke bare til meg, men også damene. Vi forlot Salongen med lave skuldre og hvilepuls. Dette var helt fantastisk.

Vi dro rett til Tangvall og Happy Panda for et nydelig måltid mat.

Valentinsdate på forskudd ga skikkelig mersmak, og dobbeldate med massasje skal vi gjøre igjen. Vi lurer til og med på om vi etter 38 år som kjærester skal feire Valentine i år. Det er aldri for sent. Tusen takk til Salongen for en opplevelse vi ikke kommer til å glemme. Og til deg som lurer på hva du skal finne på dette års Valentine, ta turen til Salongen og start daten med lave skuldre og hvilepuls, det anbefales på det varmeste.