I rute til lansering📚

Det er en del tankearbeid og forberedelser som forgår nå, for å komme i mål til lansering 12.august. Nettsiden er nå på plass: http://www.casaedeilibri.no. Folk har begynt å bestille bøker allerede. Det er også mulig å bestille via din lokale bokhandel, bøkene ligger i bokdatabasen , og 11. august får Forlagssentralen første levering. Trykkeriet er i rute. Vi får de bøkene som skal hit, i god tid før lansering. . Det blir salg og signering av bøker både på den private og den åpne delen av lanseringen.

Jeg gjør huset klart for fest, jeg tar litt hver eneste dag. Jeg jobber også med å finne roen, å lande i meg selv. Det ble travelt på slutten, men vi rakk det med et nødskrik. Jeg må si jeg er imponert over effektiviteten og utholdenheten til team Liland. Har vi bestemt oss, så har vi bestemt oss.

Når Per Svein kommer hjem braker det løs, da skal det meste være på plass. Heldigvis er det mange som kan og skal settes i arbeid på lanseringsdagen, mor skal lage lister. Jeg får mange tilbakemeldinger på bøkene og jobben vi gjør på mobbefeltet, det er disse tilbakemeldingene som får meg til å fortsette, for dette er tungt arbeid som river og røsker i sjelen, og dette er et tema som angår mange. Derfor blir det også mange tilbakemeldinger. Da ombrekkeren var ferdig med sitt arbeid fikk vi følgende tilbakemelding: En ekstra takk til dere som skriver om dette viktige temaet, og fint å være en bitteliten del av det. Hilsen en som selv har kjent på kroppen hvordan det er å leve i årevis med mobbing, og jeg kjenner det godt fremdeles.

Slike tilbakemeldinger gjør godt og vondt langt inn i sjelen, det er da jeg kjenner på at jeg kunne grine blod, men tilbakemeldingene får meg også til å fortsette jobben med å spre nødvendig folkeopplysning. De gir meg blod på tann.

En regnværsdag i ferien min💦

I går var det meldt regn, og jeg håpet på masse regn. Hvis det først skal regne, kan det regne skikkelig. Jeg tok turen rundt vannet før det begynte å regne, og var spent på hvor langt jeg kom før regnet satte inn.

Det er et yrende fugleliv rundt Kvernhusvannet. På torsdag traff jeg på en hakkespett som lagde et heljelig bråk. Folk stoppet opp for å høre hva dette handlet om. På fredag fløy en flokk med Canadagjess over hodet mitt, de bråkte så det var umulig å høre sine egne tanker. I går fløy det en flokk måker over hodet mitt, de hylte og skrek, det var som om de ville advare: se opp, pass på, følg med

Solen er tilbake på Sørlandet nå, den hilser på mellom to regnværsdager. Jeg håper du får en nydelig mandag, og en god start på uken😍

Deilige sommerdager☀️😍

Denne uken har vi hatt mange deilige sommerdager her i sør.

Q

På festen traff jeg en islandsk familie som blir mine naboer neste år. Da flytter de til Kilenesheia, men først skal de bygge et hus. Hyggelige mennesker blir hyggelige naboer.

De skulle egentlig på telttur, men fant ut at dette var enda bedre. Dette var stemningsrapporten de sendte meg fra Syverts brygge og annekset😍

En liten smakebit på innholdet av boken om senskader etter mobbing.

Det nærmer seg lansering med stormskritt. Vi har litt mer å gjøre før vi er i mål. Forlagssjefen må også komme seg hjem fra Nordsjøen før det braker løs. Jeg må samle litt krefter og «tune» inn på det å lansere en bok igjen. Denne gangen vet jeg hva jeg går til. Jeg vet også hvilken sprengkraft en bok har, og hvordan den ikke bare kan forandre min livsvei, men også familiens. Lite ante jeg om alt som skulle følge i kjølvannet av «Alle mot en», og at vi skulle ende opp med et familieforlag med store planer om mange bokutgivelser i årene som kommer. Jeg visste allerede da den første boken ble lansert, at jeg skulle komme tilbake med et større og mer omfattende prosjekt om senskader etter mobbing. Vi måtte bare sprenge noen tabuer først, det har boken «Alle mot en» lykkes med. Verden har fått tusenvis av mobbehistorier uten at mobbetallene har gått ned. Nå må vi gå mer drastisk til verks å informere om de kollosale konsekvensene mobbing får. Hvert eneste år går tusenvis av barn og unge ut av grunnskolen og videregående skole med krigsskader etter mobbing.

Deretter forteller jeg historien frem til i dag, og jeg legger ingenting imellom. Det er likevel begrenset hva man får inn på 127 boksider. Det er ikke alt som kan fortelles, noen må beskyttes. Alt som er fortalt i den 1. delen av boken kan dokumenteres. Vi er blitt noen jævler på å dokumentere. Vår metode er åpenhet, det er det som må til for at folk skal se hvilken katastrofe dette er for de mobbeutsatte, deres familier og for samfunnet. Åpenhet setter fingeren på problemet, men åpenhet i seg selv løser ingenting. Det er det bare handling som kan gjøre. Verden trenger sjokkterapi for å våkne, det håper og tror jeg denne boken skal bidra til. Jeg håper boken kan filleriste oss ut av likegyldigheten som rår når det kommer til mobbing og senskader etter mobbing. Noen og enhver kommer til å få bakoversveis av denne boken, men slik jeg ser det er det tvingende nødvendig. Og jeg lover at jeg ikke har spart på kruttet i denne boken.

Det er min historie som skrives i denne boken, og jeg står 100% inne for hver eneste setning. Ingen av oss opplever verden likt. Min mann og sønner har helt sikkert opplevd denne historien på en annen måte enn meg. Det er jeg som forteller familiens historie gjennom min opplevelse, med min stemme. En annen gang kan det hende at Robert gjør det samme, men det blir en annen historie, sett fra hans ståsted. Det vil tiden vise.

Del 2 av boken av boken er en faktadel og er delt inn i flere kapitler. Det første kapittelet handler om å leve med senskader etter mobbing, her begynner jeg å trekke inn forskning og forklare hvordan det er å leve med senskader, og hvordan dette påvirker hjernen og vår psykiske og fysiske helse. Jeg skriver om hvordan dette påvirker pårørende og hvordan mobbing og senskader invalidiserer hele familien.

Her tar jeg for meg hvilke terpiformer som forskning viser kan være til hjelp når skadene kommer. Det er også andre ting som bidrar til å klare å leve bedre, og etterhvert godt med senskader etter mobbing. Det handler om fysisk aktivitet, mental trening og positivt selvsnakk blant annet. Og forskning er en sentral del av del to av denne boken. Det finnes veldig mye forskning på alle felt jeg skriver om, vi må begynne å jobbe mer metodisk med senskader etter mobbing.,

Kapittel 4 tar for seg andre konsekvenser av mobbing. Vi mennesker er supersosiale pattedyr, vi er flokkdyr, og i ungdommen betyr venner stadig mer. Det er også derfor mobbing får så store konsekvenser. Det å bli utstøtt er verre enn døden, derfor velger også mange mobbeutsatte den løsningen, som gjør vondt verre, for de som sitter igjen. Skolevegring og ensomhet er også konsekvenser av mobbing, og de rammer hardt.

I kapittel 5. prøver jeg å gi bistand så denne gruppen lettere kan finne frem i et uoversiktlig system. De som rammes av senskader får ofte panikk bare av tanken på Nav, skjemavelde, telefoner og det å tale sin egen sak. De gir ofte opp før de har begynt, de har ingen tillit til de voksne og systemet. Deres erfaringer gjør at tilliten og troen på at andre mennesker vil dem vel er forsvunnet. Helt forståelig spør du meg. Jeg har hørt nok redselshistorier for et helt liv.

Her skriver jeg om egne erfaringer , og om hvordan vi fant en vei ut av mørket, men også hva forskning sier om ulike tema. Dette er en kortversjon av en bok som endte opp med 349 sider, da hadde jeg allerede kuttet 150 boksider på eget initiativ. Dette er et stort tema, mye større en noen kan forestille seg. Derfor brukte jeg også seks år på å fullføre dette verket, og jeg lærte mye underveis. Boken er dedikert til alle mobbeutsatte og deres familier, da det er de som betaler prisen for at lovverket ikke følges.

Gordisk knute😱

Jeg har begynt å gå regelmessig til massasje. Jeg har en godt utdannet klassisk massør i gangavstand fra huset jeg bor. Før i verden, før husbyggingen startet var jeg flink til å skaffe meg nødvendig massasje innimellom. De siste årene har det kokt vekk i kålen. Det har vært utrolig travle tider, med husbygging, bokskriving og alle mulige prosjekter. Kroppen har tidvis forsøkt å si fra at den også vil ha sitt, men jeg har bare gønnet på og fortsatt. Resultatet har blitt at jeg har mistet kontakt med kroppen, og kroppen har blitt mer og mer stresset, uten at jeg har kjent noe som helst. Dessuten har min daglige tur vært med på å kamuflere tilstanden.

Da jeg endelig tok til vett og bestilte time var kroppen blltt som en gordisk knute. Jeg fikk beskjed av behandler relativt raskt. Jeg ba nemlig om at hun bare skulle være forsiktig, for jeg ville at det skulle være behagelig. Hun hadde ikke holdt på lenge før hun sa: du vil altså ikke at jeg skal fjerne låsningene i ryggen din? Skitt tenkte jeg, det var den moroa. Jeg svarte selvfølgelig vil jeg det. Det ble alt annet enn behagelig, triggerpunkter under armen og i brystmuskulatoren fikk kjørt seg skikkelig. Jeg lurte på om de alltid kom til å være så j…. vonde? De er ikke vonde i en avslappet kropp var svaret jeg fikk, så jeg holdt klokelig kjeft, og bestilte en ny time uken etter.

Nå holder vi på å skrelle en løk, vi er enda ikke der det hele startet. Fra dag en har hun sagt at hun tror det kan stamme fra høyre skulder, siden den var mye høyere enn den venstre. Og at vi bare kunne finne det ut ved å jobbe oss videre. Ved nærmere ettertanke hørtes det logisk ut at alt har begynt i skrivearmen. Etter to timer sa hun, det var så langt vi kom etter to timer, hva tenker du nå? Jeg tenker vi skal komme til bunns i det her var svaret jeg ga. For jeg merket at kroppen fikk det bedre, ble mer avslappet, og at jeg har det bedre i en avslappet kropp, enn i en gordisk knute. De fire første behandlingene hadde jeg med en ukes mellomrom. De to siste med fjorten dagers mellomrom, og det fortsetter jeg med så lenge det er nødvendig. Før jeg går over til en gang i måneden, og så mer sporadisk.

Jeg har kommet i kontakt med kroppen igjen, jeg har kjent på ryggsmerter, hoftesmerter og nakkesmerter, mens muskulaturen slapper mer og mer av, og alt løser seg opp og forsvinner. Jeg har fått øvelser, og i går fikk jeg for første gang kontakt med høyre skulder. Høyre skulder er nå lavere enn venstre skulder, så ting skjer. Samtidig som jeg rydder i kroppen, fjernes stresset, jeg ser ting klarere, og jeg rydder i hodet og livet mitt samtidig. Jeg skal ikke tilbake igjen til det stedet jeg var.

Mens jeg har skrevet boken om senskader etter mobbing har jeg gått dypt inn i tematikken. En av de vanligste senskadene etter mobbing er muskel og skjelettplager. Alt godt og vondt setter seg i kroppen. Dårlig berøring gir dårlig helse, god berøring gir god helse. En av de største årsakene til sykemeldinger i Norge er muskel og skjelettplager. Med andre ord er dette et folkehelseproblem. Jeg har dypdykket i studier om massasje, og det har en så positiv effekt på disse plagene at forskere har blitt veldig overrasket. Selv er jeg ikke så overrasket over det, berøring er viktig for oss mennekser. Det er også viktig at de som behandler vet hva de holder på med, og jobber metodisk.

Nå som disse studiene kommer og viser hvor viktig massasje er for denne pasientgruppen er det et paradoks at forrige regjering gikk inn og la på moms på denne helsetjenesten, da de mente at dette ikke hadde noe med helse å gjøre. Det er forunderlig at det er viktigere å gå til angrep på en bransje de definerer som alternativbransjen, fremfor å se på forskning, og forske på kontemplær medisin, for så å innlemme det som virker i allmenn medisin. Jeg regner med at vi på sikt vil få fjernet momsen på de helsetjenestene som beviselig virker, etterhvert som forskningen viser at dette faktisk virker, men det tar tid. Vi har sett det samme innenfor meditasjon og mindfulness, som nå er blant de viktigste behandlingsmetodene når det kommer til stress og søvnproblemer. Dette skriver jeg også om i boken min som lanseres 12. august.

Etter hver massasjetime tar jeg en tur rundt vannet. Min behandler er kjempefornøyd, og sier at den bevegelsen med å gå i skogen er det beste jeg kan gjøre for kroppen min etter behandling. Jeg har også fått flere øvelser til hjemmebruk, og disse minner hun meg på hver gang jeg er hos henne.

Ekstrem makeover hos naboen.

Det er ikke lenge siden snekkerne var ferdig hos den nye naboen. I løpet av tre uker har uteørkenen forandret seg til en oase.

Med ønske om en strålende dag uansett hvor du er.

Webside rett rundt hjørnet💚

Før Per Svein reiste til Stavanger i går jobbet vi hardt for å få på plass alt som skulle inn på websiden. Det har vært mye å tenke på i så henseende, men nå har vi gjort det vi skal i denne omgang. Angrefristregler og angrefristskjema var på plass da vi begynte i går. Personvernsregler kom på plass, ble godkjent av Vipps, slik at Vippsløsningen kom på plass. Bring ble kontaktet på mail for avtaler om frakt, og en hyggelig dame derfra ringte oss, mailet oss, forklarte oss, og ga oss det med teskjeer. Ikke var det vanskelig heller. Det er mye vi må sette oss inn i nå, men har vi først gjort det, er det gjort. Uansett hvor mye jobb dette er, er det enklere enn å nøste i hvilken som helst mobbesak, og måten vi blir møtt på er også helt annerledes.

Det er Fredrik, Kristoffers kompis som har fått oppdraget å lage nettsiden vår. Kristoffer bistår og gjør en kjempejobb. Vi gamle gjør som vi blir fortalt å gjøre, og det synes vi er helt topp. Siden klargjøres for blogg, podcast, lenker og nyhetsbrev med mere. Vi kommer til å komme i mål med nettsiden i god tid før lanseringen av bøkene. May the force be with us😍

Foto: Saona Puth

Grønt skifte i casaen💚

Helt fra vi startet byggeprosessen her på Langenes hadde vi det klart for oss at takene på huset en dag skulle få solcellepanel, og at dette skulle skje i etapper. Vi har sol fra den står opp til den går ned på kvelden. Alt ble rigget klart for dette før vi flyttet inn i huset. I høst, vinter, vår og sommer har strømprisene vært helt sinnsyke her i sør. Det ser ut til å fortsette inn i det uendelige. Vi har heldigvis vært heldige med strømregningene i forhold til mange andre, takket være vannbåren varme, store vindusflater som gir varme, og tett hus. Da elektrikerfirmaet vi har brukt på hele huset og bruket begynte å legge solcellepanel på tak var veien kort til pristilbud.

Det fikk vi, avtale ble inngått og panelene skulle legges på taket i mai. På grunn av leveringsproblemer over hele fjøla grunnet pandemi og krig i Ukraina, ble panelene forsinket på ubestemt tid. Tirsdag i forrige uke ble de endelig levert til oss. De ble plassert i garasjen i påvente av at elektrikerne skulle komme tilbake fra ferien. I dag kommer elektrikeren, og i løpet av kort tid skal panelene være på plass, og vi er klare for det grønne skiftet, også i casaen👍

Etter to dager med regn kommer sol og sommer tilbake på ubestemt tid, det er helt innafor. Med ønske om en riktig god dag til deg som leser.

Planlegging av boklansering.

Vi er godt i gang med planlegging av boklanseringen den 12. august. Hjemmesiden er inne i siste fase med angrerett på programmet. Det må på plass før vippsløsningen kan komme på plass, men alt skal være klart til den store dagen. Vi jobber paralellt med litt innkjøp, invitasjoner og program for dagen. Vi har kjøpt inn pumpekanner, kaffetrakter, kaffe og kaffefilter. Flere innkjøp står på programmet i dag. Små skritt i retning målet, hver eneste dag, gjør at vi kommer i mål. Dette blir vår første boklansering, neste år blir det i alle fall to.

Programmet for kvelden begynner med et privat arrangement klokken 17.00. Her er alle invitasjoner sendt ut. Klokken 19.00 blir det åpent hus/ hagefest her i casaen med enkel bevertning, muligheter for kjøp av bøker, signering og en prat med hele familien Liland. Før vi kommer så langt har vi litt mer å ordne, men vi nærmer oss med stormskritt.

Dobbel bursdagsfeiring og turplanlegging🤗

I går etter cafebesøk var det kaffe/te og kake hos MacLeod. John hadde bursdag fredag og Tove hadde i går.

Vel hjemme var det klargjøring til grilling og feiring. Tove og John kom på middag, fest og turplanlegging.

Deretter gitt turen ned i annekset for planlegging av neste års sommerferie.

I juni neste år går turen til Wales og Irland. Tidligere har vi vært fjorten dager på loffen i Skottland, og fjorten dager i England. Vi gleder oss som bare det, ikke bare til turen, men også til planleggingen. I dag kommer endelig regnet til Sørlandet. Det trengs for det er så tørt at det støver nå. Måtte du få en god søndag😍