Heimelaga🤗

Gårsdagen ble tilbragt i heimen. Den startet med søndagsfrokost og smiliende egg😀

Lørdagen i bilder☀️

Mobil overkjørt😱

Vi våknet til nydelig vintervær i går, med 9 minusgrader. Vi trenger fortsatt ikke fyre, det er bare velstand. Vi kan gå rundt barbent uten å fryse. Vannbåren varme har vist seg å være akkurat så bra som vi håpet på.

Vi bestemte oss for å ta en tur ut i finværet.

Vi tok turen til Tangvall for å bytte inn den nye vannkokeren som slo seg av i hytt og pine. Per Svein trengte også noen varme støvletter. Alt gikk kjempefint. Hos Power fikk vi ny vannkoker uten noe om og men. Hos Tønnesen sko fant Per Svein et par gode, varme og fine støvletter til 70% avslag. Det var et par igjen. Da vi kom hjem skulle jeg bare hente posten. Da jeg gikk ut av bilen ramlet pungen med mobilen under bilen, og da vi kjørte videre ble den kjørt over. Alt virket, men skjermen var knust. Per Svein hadde mast på meg halvannet år om jeg ikke trengte ny mobil snart. Det trengte jeg ikke, men i går trengte jeg det. Ny mobil ble på nettet reservert i butikk, og vi tok turen til Vågsbygd senter. Deretter dro vi hjem for å sette den i stand. Daniel får den gamle, han bytter skjerm på den, og får en god mobil et par år til. Det kalles en vinn vinn situasjon.

Jeg hadde kjøpt ytrefilet av svin på 40prosenten. Det beste kjøttet får du til redusert pris🤗Det var kuttet i tynne skiver. Jeg hadde også kjøpt inn beter i ulik kulør, gule, røde og rosa. Jeg kuttet opp betene, og passe mengde med poteter til oss. Jeg skrelte dem først og delte dem i båter. Deretter kjørte jeg på med rikelig mengde med olivenolje, salt og pepper. I kjøleskapet fant jeg et lite glass med rødløkchutney fra Cemo, søt karrisaus og yoghurtsaus med hvitløk, fra Rema 1000. Alt ble blandet sammen med beter og poteter. Det gikk inn i stekovnen på 200 grader og ble stekt i 30 minutter.

Jeg anbefaler alle å gå på jakt i billigdisken, kjøleskapet, skuffer og skap. Det kan føre til fantastiske matopplevelser, til en billig penge👍👍👍

Ellers er jeg veldig glad for at politiske partier begynner å få øynene opp for den jobben Foreldrenettverk mot mobbing gjør🤗🤗🤗

Helg i sikte🤗

Det har vært litt av en uke. Blogginnlegget Tilbake i Tingretten skal ha mye av æren for det. Det brenner i Lillesand for tiden. Rettsaken i Tingretten ble avsluttet i går. Det er en enorm belastnig å kjøre disse sakene inn i rettssystemet, og foreldrene er helt pumpet nå. Det er forstårlig for dette er en retraumatisering uten sidestykke. Fem års helvete komprimert over tre dager. En kan bli gal av mindre enn det. I tilegg har en «ny» sak rystet byen denne uken, og jeg ser at mange bagatelliserer og bortforklarer dette som en konflikt, etter et velkjent mønster. Jeg lar meg ikke lure lenger, jeg kjenner spillet. På toppen av det igjen forberedes enda flere saker fra samme by inn for rettssystemet. Vi snakker systemsvikt på høyt nivå.

Det brenner flere steder på Sørlandet nå. I Lindenes ble en anmeldelse fra flere foreldre om mobbing og vold i skolen henlagt. Fylkesmannen har gitt foreldrene medhold, men løfter ikke en finger, eller bruker sitt mandat for å sanskjonere. De står som noen mehe på sidelinjen og ser barn utsettes for vold dag ut og dag inn. Det hadde nesten vært bedre ikke å ha en klageinstans, men klagene blir i alle fall dokumentert av klageinnstansen. Det hjelper ikke barna, men det er lenge siden jeg forsto at vi ikke beholder fylkesmannen som klageinstans for å beskytte barna. Vi beholder den for å beskytte et system som har spilt falitt for mange år siden.

I kommentarfeltet til Lindesnes avis brenner det også. Jeg har selv vært med i debatten der. Riksadvokaten har pålagt politiet å henlegge det de kaller skolesaker. Disse sakene får skolene løse selv. Fmm har dette svart på hvitt fra riksadvokaten him self. Heldigvis kom leder av Lindesnes med en viktig tekst i går med overskriften At dere tør.

Blogginnlegget mitt har generert masse ny informasjon både til meg og til styret i FMM. I går fikk jeg henvendelse om to nye saker som er på vei inn i rettssystemet. Dagen før fikk jeg også en. Det er også kommet inn opplysninger om ting som rører seg, ting som gir håp, ting jeg kommer tilbake til i bloggen, når tiden er inne for det. De to siste dagene har jeg avlagt rapport til Karianne som er leder i foreldrenettverket. Hun ler og sier jeg må planlegge postingen av blogginnleggene til tidspunkt hvor alle har tid til å være på, og så ler vi høyt. Det smeller jo hver gang du fyrer løs en salve sier hun. Bare fortsett med det.

Jeg har mange ganger prøvd å legge dette engasjementet på hylla. Men så skjer det noe heltforjævlig som setter i gang ryggmarksrefleksen igjen. Og så er jeg pinadø i gang igjen. Jeg har mange ganger sagt at dette engasjementet kan komme til å ta livet av meg, men jeg sier også at er det en sak jeg er villig til å dø for, så er det mobbesaken. Jeg får også stadig henvendelser om at jeg også må ta vare på meg selv, og det gjør jeg også. Jeg skjønner at det må til om jeg skal stå løpet ut.

Denne uken har vi også fått mange henvendelser om boligreportasjen vi var med i for Abito, boligmagasinet til Fædrelandsvennen. Vi er veldig fornøyd med både intervju, bilder og hyggelige tilbakemeldinger fra fjern og nær. Når denne koronaen trekker seg tilbake er vi klare for å ta i mot besøk, å vise frem drømmehjemmet vårt. Vi er helt sikker på at mange kommer til å ta turen innom, og at de vil trives her.

I går fikk vår svigerdatter, Benedicte, første dose av koronavaksinen. Hun jobber som bioingeniør på sykehuset i K- byen. Vi er utrolig glade for at hun er blant de prioriterte som får vaksine nå i første runde.

I går ladet vi batterier med en labbetur til Tangvall via Strandstien på Åros/Høllen og buss hjem.

Nå ser vi frem til ei rolig helg i heimen.

En rolig dag i heimen😍

Kampen for et mobbefritt samfunn og en mobbefri skole er ikke for pingler, men for meg og min familie har den også kommet med mange skjulte velsignelser. Mange tror feilaktig at jeg er ute etter lærerne. Det er så feil som det kan få blitt. Yrkesgruppen som er overrepresentert i min heiagjeng, og mitt nettverk, er nettopp lærere. De gode lærerne ser hvor skoen trykker, de vil heller ikke ha det sånn. De kjemper også for en bedre skolehverdag. En av disse tok kontakt med meg i går. Vi kjemper begge den samme kampen, i og utenfor skolen. Vi gir ikke opp selv om det går trått, vi backer opp og heier på hverandre. På grunn av det vi har opplevd har jeg i dag et nettverk med gode mennesker over hele landet, som jeg stadig er i kontakt med, og som jeg kan snakke med om alt. Mange av disse er lærere, men alle yrkesgrupper er representert i denne kampen. Og sånn må det være.

Tilbake i Tingretten💪

Det brenner i Lillesand for tiden. Akkurat nå verserer en alvorlig sak i media om tre søstre fra Lillesand. Saken handler om diskriminering og vold. Den viser hvor galt det kan gå når verken skole eller politi løfter en finger for å stoppe galskapen. Mandag fikk jeg henvendelse om denne saken fra to medlemmer i foreldrenettverket, de kom fra ulike kanter av landet. Jeg chattet litt med Tove og sa at folk tror jeg kan trylle, men det kan jeg ikke. Hun svarte at de ser jo hva du har fått til. Hva jeg har fått til svarte jeg? Jeg har fått til mye mindre enn det jeg ønsker å oppnå. Jeg hviler aldri på mine laubær. Oppgavene står i kø i mobbesaken. Jeg har en grunderhjerne som hele tiden jobber på spreng for å skape forbedringer for mobbeutsatte familier. Den inneholder 18 punkter, og er nedfelt i foredrenettverkets vedtekter, hvilket betyr at vi er langt unna målstreken.

I går startet en tre dager lang erstatnings og oppreisningssak mot Lillesand kommune. Et foreldrepar har saksøkt dem for dekning av utgifter og tap av inntekter i en 9a sak. Jeg har aldri vært inne i en slik sak. Jeg hadde ikke tenkt å gå inn i denne heller. Foreldrenettverket var allerede på banen her. Søndag ringer faren til barnet min mann, de er tidligere kollegaer fra Nordsjøen. Vi blir spurt om vi kan være til stede første dag i retten. Vi sier at det kan vi. Vi tar bussen inn og går gjennom en stille by før vi ankommer Tingretten. Vi er ute i god tid.

Etterhvert ankommer far. Han har aldri vært i en rettsal før. Jeg ser han slapper av når han merker at vi har vært her mange ganger før, så mange at vi nesten føler oss hjemme her. Vi får hilse på og snakke med advokaten. Jeg får umiddelbart en god magefølelse, damen har Kjærvikkvaliteter. Hvilket må sies å være et honnørord. Kjærvik og mobbesaker hører sammen. Han har en helt egen stil, og en helt spesiell måte å ivareta disse familiene på. Det kalles empowerment, han løfter støtter, og gir helt nødvendige spark bak. Det får foreldre og barn til å gønne på, og de klarer oppgaven med glans. Kjærvik er den eneste personen jeg bare tiltaler med etternavn, slik kommer det alltid til å være. Det handler om en helt spesiell form for respekt. Jeg er ikke redd ham, det handler ikke om det. Jeg kan være rykende uenig med ham å gi uttrykk for det. Det handler om hans respekt, kompetanse og erfaring med mobbesaken. Du skal lete lenge for å finne et slikt menneske.

Jeg samler på gode advokater, og på gode psykologer, psykologer som skriver sakkyndigrapporter. I går fikk jeg en av hver til på min liste. Mens vi sto og snakket sammen så vi det kom to ambulanser med sirener og lys, en alarm sto og ulte, noen hadde vært inne og lånt hjertestarteren. Senere så vi i avisen at en mann hadde ramlet ned fra taket, og at han døde på vei til sykehuset. En kan få vondt i magen av mindre.

Inne startet rettssaken. Foreldrenes advokat holdt sin åpningsprosedyre. Saken har gått over mange år, skolen mener barnet har det bra. Skolen mener det er far og barn som er problemet. Det er jo også helt normalt, bortsett fra at som oftest er det mor og barn som er problemet. Jeg ber far ta dette som et stort komplement når vi snakker sammen i pausen. Skolen melder foreldrene til barnevernet når de ikke gir seg. Foreldrene blir ikke informert om dette, og mor får greie på dette først når far er reist i Nordsjøen. Skolen legger skylden på foreldrene for konflikten mellom skole og hjem i bekymringsmeldingen. Det handler ikke om vold og omsorgssvikt, men at skolen synes far er brysom. De mener barnet har det bra på skolen, det er far som er problemet, han skaper problemer som ikke finnes.

Dette skjer før eller siden i de fleste mobbesaker hvor foreldre ikke gir seg. Det sendes tusenvis av meldinger til barnevernet hvert år i skolesaker der foreldre står på for barna sine. Dette har vært kjent en årrekke, også hos Barneombudet, men ingen tar tak i denne praksisen, som gjør at de barna som virkelig trenger barnevernets hjelp, havner nederst i bunken.

Barnevernet konkluderer med at det er skolen som er problemet, ikke foreldrene, og henlegger saken. I pausen sier jeg til familiens advokat, har du hørt en av sakene, har du hørt alle. Jeg kunne laget en sjekkliste, og krysset av omtrent hvert eneste punkt i hver eneste sak. Skolen fatter ikke enkelvedtak etter den gamle loven, da saken starter i 2015. De lager heller ikke en aktivitetsplan etter den nye loven da den trår i kraft, selv om foreldrene hele tiden ber om tiltak. Den personen som foreslo å fjerne enkeltvedtaket i første omgang skulle jeg gjerne hatt en alvorsprat med. Den har stelt i stand mye trøbbel for familier i ettertid. Enkeltvedtaket er forankret i forvaltningsloven. Lærere fatter enkeltvedtak i andre sammenhenger, så hvorfor noen mente at det var for vanskelig i mobbesaker er for meg en gåte.

Vi så et skrekkeksempel på det i går. Kommuneadvokaten som forøvrig også var Søgne kommunes advokat i vår sak, hadde en lang og fantasifull definisjon på hva en aktivitetsplan var for noe. Den er jo heller ikke forankret i noe lovverk. Advokatens fremstilling var så ullen at det var vanskelig å henge med i svingen, for meg ble dette skikkelig gresk. Hun sa også at punktene i det ene referatet erstattet aktivitetsplanen. Jeg sier bare dette ene: takke meg til enneltvedtaket.

Mange av argumentene som ble brukt i Roberts sak ble også brukt i denne saken. Har man ingen god strategi tyr man like godt til den gode gamle virker det som. Vi hadde mange gode samtaler med advokat og foreldre, og det ble mye fagprat, som det ofte blir når folk har mye kompetanse og erfaring i saker som de brenner for. Vi kom også med forslag til en liten endring i strategien. Det vil jeg komme tilbake til ved en senere anledning. Det er lurt å holde kortene litt tett til brystet før saken er over.

Det er mye som kunne vært kommentert, men jeg har skrevet ned en del til fremtidig bruk. A4 blokka og pennen er aldri langt unna når jeg er i retten. Kommunens advokat snakker om dører som nå skal skal slås inn. Jeg legger merke til at hun også bruker ordlyden i det nye loven når hun snakker. Hun bagatelliserer og bortforklarer i kjent stil. Hun mener det ikke finnes noe lovgrunnlag for dette søksmålet, og dette belærer hun retten om i ord og lange vendinger. Det er mye av det jeg kaller blabla bla. Mens hun holder på tikker det inn en meldingsforespørsel fra en ung mann. Han er engasjert i den saken som brenner i Lillesand samme dag. Han henviser til boken min Alle mot en, og spør om jeg kan gi noen råd. Jeg kan fremdeles ikke trylle, men noen råd fikk han.

Kommuneadvokaten snakker hele tiden om skolens opplevelse, og lite om barnets opplevelse. Gjennomgangsmelodien er at barnet har det bra på skolen. Det er far og hans konflikt med skolen som setter barnet i en lojalitetskonflinkt hevder kommuneadvokaten. Dette har vi også hørt før i mange saker. Barnet er blitt tatt hensyn til sier hun, men hun sier ikke noe om hvordan dette er blitt gjort. Når det kommer til dette med undersøkelsesplikten og det å undersøke saken sier hun det ble foretatt en trivselsundersøkelse på skolen. Dette er for meg mer enn underlig, for ikke å si forunderlig. Uansett har kommuneadvokaten monopol på sannheten, det skjønner vi at hun mener. Det bagatelliseres og bortforklares. Skolen har hele tiden handlet til barnets beste avslutter hun med.

Far gjør en strålende innsats i vitneboksen. Sjelden eller aldri har jeg hørt en vitneforklaring der det kommer frem hvilken stor belastnng det er for hele familien å stå i slike saker. Ordene Alle mot en farer gjennom hodet mitt mer enn en gang. Jeg ser at alle utenom kommuneadvokaten blir sterkt berørt av det de hører. Dommeren i saken stiller gode spørsmål. Han har også god kompetanse på feltet. Han var advokat i saken fra Kristiansand som i sin tid gikk til Høyesterett, og som ble et vendepunkt for alle andre mobbesaker. Det er også to legdommere til stede i retten.

Det er en påkjenning å følge disse sakene i retten, man får flashback, man kjenner på de samme følelsene som foreldrene, og på håpløsheten. Man står alene som de eneste som taler barnas sak. Alle andre har noen andre å lene seg på, lærerne har hverandre, de har rektor, skolesjef, administrasjonen og politikerne. De opptrer som en homogen masse i disse sakene. Det er David mot Goliat ganger ti. Det er viktig at noen foreldre klarer å ta denne støyten for at andre på sikt skal få det bedre, men det er langt frem.

Familien har to dager til i retten, mor skal vitne i dag, så kommer deres vitner. Vi blir hjemme, men er bare en telefon unna. Per Svein sa da vi gkk til bussen i går. Mange vil nok si vi har kastet bort en dag, men det har vi ikke sier jeg. Vi er i denne båten sammen, når jeg samtaler med disse familiene er det vanskelig å si hvor jeg slutter og hvor de begynner. Vi blir så tette, vi er mange sjeler i denne båten. For å klare å endre systemet må vi være mange. Foreldrenettverket er et skritt på veien.

I går avga jeg rapport til Janne i styret, som følger saken. Jeg avga også rapport til leder i foreldrenettverket da hun ringte meg. Jeg har tenkt på det i hele dag sa hun: vi burde klone dere, skaffe til veie penger og sendt dere rundt i alle landets rettssaler. Etter en sånn dag er vi ganske pumpet.

I natt har jeg våknet med ordet surrender i hodet flere ganger. Jeg har ikke valgt denne saken, saken har valgt meg. Kanskje jeg skal slutte å stritte imot? Kanskje jeg bare skal overgi meg å se hva som skjer? Den som lever får se👍

Uken er i full gang🤗

Jeg pleier å si at det aldri er en kjedelig dag i Lilandsresidensen. Nå som Lilandsresidensen er solgt er det bare å konstatere at det ikke finnes kjedelige dager i Casa Amore heller. Stadig mer finner sin faste plass i heimen.

Denne dagen skal team Liland tilbringe i Kristiansand tingrett. Et foreldrepar har saksøkt Lillesand kommune, det er en oppreisningsak og erstatningssak, i en 9a sak, det er foreldene som saksøker kommunen for tort og svie. Far til jenta saken omhandler er tidligere kollega av min mann. Han måtte slutte i jobben i Nordsjøen for å skaffe seg en jobb på land, på grunn av denne saken. Dette er ikke uvanlig i mobbesaker, mange foreldre må slutte å jobbe, sykemelde seg, eller blir uføre på grunn av slike saker. Det skjer veldig ofte at disse sakene gruser karrieren til både den ene og den andre forelderen. Det er på høy tid at vi får satt fokus også på dette.

Per Svein ble oppringt av barnets far på søndag med forespørsel om vi kunme stille i retten i dag. Han skal vitne i dag. På grunn av koronasituasjonen er det ikke lett å få overvære hovedforhandlinger nå, selv om retten er åpen. Vi sendte søknad på mail i går, og fikk go for å stille i dag, svaret kom veldig raskt. Dette er en helt annen sak enn den som verserte i media i går. Det er derfor jeg sier at det brenner i Lillesand denne uken. Neste uke kan det være din kommune det brenner i. Så lenge vi har en klageinstans uten baller, og en riksadvokat som ikke vil prioritere det han kaller skolesaker, står vi på stedet hvil. Det hjelper heller ikke at vi i 2017 fikk et lovverk som svekker barns rettsikerhet i skolen. Dette har foreldrenettverk mot mobbing nå samlet inn haugevis av dokumemtasjon på. Hva dette landet trenger nå er et skikkelig foreldreopprør, men når det kommer er ikke lett å forutsi, men at det kommer, det er jeg aldri i tvil om.

Søndagen sin☀️

Solen er tilbake på Sørlandet, og vi nyter den etter alt regnet i desember. Etter frokost i går tok vi turen rundt Kvernhusvannet, via Krossneset.

Det ble middag til kvelds i går. Jeg hadde tatt ut noen lårstykker av kylling. Vi ville prøve noe nytt og googlet kylling i form. Vi fant en oppskrift fra Tine som vi flikket litt på. I stedet for kyllingfileter ble det lårstykker. De ble forstekt i panne sammen med en dæsj hvitløk fra tube. Kyllingkrydder brukte vi også. Det skulle i små båter av en rødløk, en paprika i strimler og små bukketter med brokkoli. Vi hadde også igjen en halv squash som ble med i grønnsaksblandingen. Grønnsakene ble frest i pannen før de gikk i formen sammen med kyllingen. Deretter blandet vi en liten boks fløte med ca en halv dl med soyasaus og en dl sweet chillisaus. Dette var i følge oppskrift. Vi hadde også et lite glass med paprikapesto fra Cemo som vi hadde tatt littegrann av, det ble også med i blandingen. Ikke glasset da, men innholdet. Det ble bare steike godt, og vi er glad vi har nok til middag i dag også. Det sto i ovnen i ca 20- 25 minutter på 200 grader, og vi serverte ris til💙💙💙Anbefales.

Turhelg🤗

Solen er kommet tilbake her på Sørlandet. Det har også kuldegradene. Fredag hadde vi diverse ærend fra morgenen. Etterpå ble det litt husvask og ferdigstilling av kontordelen min.

Fredag ettermiddag fikk vi kommer oss på tur🤗

Sorg i Casa Roberto😢

I går morges tikket det inn en melding fra Robert i familiechatten. Totiki eller Tiki som hun kalles var skikkelig dårlig. Utfra syptomene skjønte Per Svein og jeg at dette kanskje var hennes siste dag. Jeg skrev til Robert at han måtte være forberedt på nettopp det. For fire år siden ga Robert henne en livreddende operasjon, etter flere år med helseproblemer. De visste ikke om hun ville overleve en operasjon, eller om hun ville få lenger liv av den, men Robert var villig til å prøve. Hun fikk fire gode år til sammen med Robert og familien. I går var det over, dyrlegen var klar i sine meldinger. Robert måtte la henne få slippe. Han kjærtegnet henne inn i døden, og sa det var noe av det verste han hadde vært med på.

Han skulle gjerne ha hatt noen der, men alt skjedde så fort. Heldigvis hadde Kevin fri i går, og han møtte ham i døren, da han kom ut av dyreklinikken. Kevin var med Robert resten av dagen. Venner er godt å ha når livet butter i mot. Vi fikk telefon fra en sønn i oppløsning, og i sorg. Vi vet hva Tiki har betydd for ham i vanskelige dager og år. Hun har vært en livredder, og vi er henne evig takknemlig. Pandora og Jhonny sørger fælt over en trofast bestevenn. De så ikke den komme. Robert kom hjem til en hund og tre katter, men han følte at han kom hjem til tomt hus, fordi Tiki ikke var der.