Late dager på Playa del Kilenestangen☀️

Denne uken har både Kristoffer og Robert fått første vaksine. Fredag kom en gladnyhet om at alle som hadde fått tolv uker mellom de to vaksinene nå får seks uker i stedet. Innkallingen skjer automatisk. Om seks uker er hele familien fullvaksinerte. Vi håper pandemien går mot en ende snart, og at vi kan få gjenoppta vårt normale liv, slik vi kjente det i 2019.

I løpet av dagen kommer regnet inn på Sørlandet, enn så lenge nytes solen. Måtte du få en super dag🤗

Burdagsfeiring🤗

Jeg skulle bare innom en tur med en gave og en liten kjas, men endte opp med å bli sittende å le og skravle sammen med de to bursdagsbarna, og Magne, og etterhvert også Anne Grete. Det ble hele to bordsetninger med kake før jeg kom meg hjem igjen🍰

Sommer, sommer og enda mer sommer☀️

Denne sommeren har så langt vært en drømmesommer her i sør. Mine dager er delt inn i ulike perioder. Først ei kontorøkt, så tur i skogen og deretter basseng og sol😍☀️

Isabel Allende er en av mange favorittforfattere. Da jeg fant fire brukte bøker, som jeg ikke hadde lest, skrevet av henne, var lykken gjort. Hun er rett og slett helt rå, her er ingen feelgood, men livet rått og brutalt. Første bok er ferdig lest, den er fra midten av 1800 tallet,og handlingen utspiller seg i Chile og California, stikkord: gullfeber.

Det går litt tid til vanning, men husarbeid er utsatt til mandag. Da får vi en regnværsdag. Markens grøde trenger det nå, etter mye sol og vind.

Det er artig å treffe søstrene sisters. De er spredd for alle vinder til daglig. En i K-byen, en i Bergen og en i Esbjerg. Anna (kjæresten) var der også, hennes eldste datter og barnebarn stakk også innom. For en gjeng med trivelige folk💙

Vårt lille land – 10 år etter

For nøyaktig ti år siden var Per Svein, Daniel og jeg på en tre ukers sommerferie i USA. Vi tok en forskuddsfeiring på Per Sveins 50årsdag med denne turen. Kristoffer og Lisa flyttet hjem og passet huset mens vi var borte. Dette var siste dagen før hjemreise. Vi hadde hatt en fantastisk ferie, som startet i NY, videre til Orlando noen dager, før vi dro på en ukes cruise i Karibien, før vi dro videre til fantastiske Key West. Vi satt i leiebilen på vei for å besøke Per Sveins tremenning,som hadde sommerhus i West Palm Beach Miami. Vi ante fred og ingen fare da Kristoffer ringte meg.

Han kunne fortelle at en bombe hadde gått av i regjeringskvartalet. Det var helt vilt, vi trodde nesten ikke det vi hørte. Da vi kom frem til familien visste ikke de noe om det som hadde skjedd. Nettbrett, PC og TV kom på. Overalt var det som skjedde i Norge hovedoppslag. Det var helt surrealistisk. Mens vi satt og fulgte med på skjermer begynte massakeren på Utøya. Sjokkert er er altfor mildt ord for å beskrive følelsene. Ikke i vår villeste fantasi hadde vi sett for oss et slikt angrep på vårt demokrati, rettet mot våre barn og unge, vår felles fremtid. Og en av våre egne sto bak det hele.

Dagen etter dro vi hjemover mer eller mindre sjokkskadd. Fra flyplassen i Miami dro vi videre til Washington DC, vi hadde mange timers venting på flyplassen, før vi skulle fly videre til Oslo. På alle storskjermer utspilte de mest vanvittige scener fra Norge seg. Det var helt uvirkelig. Fredrik Gresvik dukket også opp, han skulle med samme fly som oss. Han skulle hjem å rapportere om terroren i eget hjemland.

Jeg skrev reisebrev hver dag på denne turen, og postet dem på FB. Reisebrevet fra 22. juli ble veldig annerledes. Jeg skrev om opplevelsen fra USA. Jeg skrev også at i vårt lille land ville vi nok alle bli berørt av at vi kjente noen som kjente noen. Da vi endelig kom hjem søndag morgen kunne Kristoffer fortelle at hans venninne Pamela Ardam var savnet. Jeg fikk en sykt dårlig magefølelse. Per Svein gikk og la seg, han skulle ut i Nordsjøen dager etter. Han måtte ha søvn, safety first. Daniel for også til sengs. Jeg holdt meg våken for jeg ventet på dårlige nyheter. Utpå ettermiddagen sa jeg til Kristoffer at han måtte forberede seg på dårlige nyheter. Han trodde også det, for han hadde vært i kontakt med venner, og ingen hadde hørt fra henne siden torsdag kveld. Den dårlige nyheten kom, Pamela var en av de drepte. Kristoffer forberedte seg på begravelse. Ny dress ble kjøpt inn for anledningen, og sorgen var stor.

Ingen kom upåvirket gjennom disse dagene. Jeg håpte at vi som nasjon kunne lære noe av dette i ettertid, slik at dette ikke fikk skje igjen. At vi skulle få et rausere og mer inkluderende samfunn, at vi skulle behandle hverandre med respekt og kjærlighet. I ettertid ser jeg at debattklimaet er blitt tøffere, nettrollene flere, og tankegodset til gjerningsmannen lever i beste velgående. Det er på høy tid å ta et oppgjør med dette tankegodset. Vi har et ordskifte som ikke ligner grisen. Det florerer av nettroll, personangrep og trusler.

Vi er vel alle for ytringsfrihet, i alle fall de fleste av oss, men kan vi ikke være mer saklige? Det florerer av løgner, manglende kildekritikk, fake news og konsperasjonsteorier. Hatet er lett å få øye på. Det at noen slår politisk mynt på denne tragedien er bare trist. Vi har et ordskifte som er polariserende. Vi snakker om De og Dem, vi mot dere, dere mot oss, og er du ikke med oss så er du imot oss. Hvor ble det av nyansene og respekten for andres meninger, og sakligheten i debatten? Jeg ønsker meg et mer inkluderende samfunn hvor vi snakker om vi og om oss. Vi er i denne båten sammen.

Det å ha ulike meninger er sunt, da kan vi lære noe av hverandre. Lære å se saker fra en annen synsvinkel. Vi må så gjerne debattere det som skjedde 22. juli. Hva gikk galt? Hva kunne vært gjort annerledes? Hva med beredskapen? Hva kan vi gjøre for å unngå at dette skjer igjen? Vi trenger en debatt som er løsningsorientert, en debatt om hva vi kan lære. Hvor kan vi forbedre oss nasjonalt og lokalt som samfunn? Hvor må vi sette inn støtet? Vi trenger en debatt om hvordan vi som samfunn kan dra lasset sammen for å unngå at noe lignende skjer igjen. Da må vi ha frihet til ytre våre meninger uten å bli utsatt for personangrep og hersketeknikker.

Jeg ønsker meg mer raushet og kjærlighet i ordvekslingen mennesker imellom, mer enn det vi har sett de siste årene. Vi mennesker er supersosiale flokkdyr som trenger hverandre. Og da må vi ha respekt for hverandre, og respekt for at vi er ulike, og at dette faktisk er vår styrke. Tross alt vet vi at at størst av alt er kjærligheten, også i vårt lille land💙

For halv maskin🤗

I Casa Amore har vi ikke tatt ferie enda, men her hjemme går det for halv maskin. Det blir halve dager på kontoret, og resten av dagen er det nyting av sommer som gjelder. Det er ikke så vanskelig. Så langt har vi hatt mye deilig sommervær.

Koselig besøk av niese og grandnevø💙

I går fikk jeg besøk av Heidi og Aksel. Heidi er min bror Herleiks mellomste datter, og Aksel er hans første barnebarn. De bor i Danmark så vi ses ikke så ofte, spesielt ikke i denne koronatiden vi lever i. Nå lysner det heldigvis, og i går fikk tante koselig besøk. De kom til lunsj og ble værende i mange timer. Det er ikke vanskelig å kose seg med så godt selskap og i dette været.

Etter lang koselig skravlelunsj gikk turen ned til bassenget. Aksel elsker å dusje og bade så det var midt i blinken. Etterhvert kom også Herleik ned, og det er gøy å se ham som bestefar🤗

Dagens middag besto av grillpølser oppe hos Herleik, helt perfekt i dette været. Etter en stillesittende dag gjorde det godt for kroppen å komme seg ut i skauen.

Late dager🤗

Vi er inne i de late dagers tid. Denne helgen er det ikke blitt gjort mye. Det startet med fint vær i går, før det ble skyet med mye vind, og til slutt knallvær igjen.

I helga har jeg fått gjort litt reaserch på de stedene vi skal til når vi drar til Italia om et par måneder. Det er fast takst at jeg har gravejobben. Før vi drar lager jeg et dokument hvor diverse opplysninger, og muligheter skrives inn, før alle får det på mail. Da har vi litt av hvert vi kan velge i etter innfallsmetoden. Samt at vi finner på mye gøy langs veien. Vi har ikke gjort mange bookinger enda, men det kommer. Noen tar vi nok underveis også kjenner jeg oss rett.

Fønvind med storm i kastene

Det funket kjempebra, men vaktmesteren må tenke ut en bedre løsning når han kommer hjem. Enn så lenge funker dette perfekt. Den er festa på midten, men med disse kastevindene er det ikke godt å si hvordan det går uten litt hjelp.

I går var det plenvanning igjen. Det blir sabla tørt i varmen, og vinden hjelper ikke akkurat. Den hjalp ikke under vanningen heller. Jeg vannet både solsengen i leiligheten, og meg selv, jeg så ut som en druknet katt. De to kattene i leiligheten løp i alle retninger,og så på meg med skrekk i blikket. Fønvind er fint på mange vis det, men med storm i kastene gir det noen utfordringer som må løses🤗

Kom sommervind🤗☀️

I går da jeg våknet var det litt kjøligere enn dagen før, og det var kommet en liten bris til. Jeg kom meg i joggeskoene og fikk en tur rundt vannet mens det enda var mulig. Da jeg nesten var ute av skogen kom min bror løpende forbi meg. Han trener til Berlin Marathon, og hadde kommet til samme konklusjon som meg. Skulle det bli tur i løpet av dagen måtte det skje nå.

Etter frokost var det tid for ei kontorøkt, og der var det varmt gitt.

Dagens salat besto av kylling, vårløk, tomat, agurk, avokado og mango. Mango hever enhver salat til et nytt nivå. Det er i alle fall min mening, men du bør like mango🤗

Han fikk siste vaksine i går, og da var enda en i familien ferdig vaksinert. De to eldste får første stikk i uken som kommer.

Hot summer☀️

Vi har det varmt for tiden så før frokost stikker jeg på tur, mens det fortsatt er litt kjøl i skogen🌲

Det er 700 år siden Dante Alghieri døde, den 14 september i år. Det markeres over hele verden. Tilfeldighetene vil ha det til at MacLilands ankommer Italia akkurat på den dagen.

Karin Fossum går inn i hodene på folk, psykologisk krim av beste merke, og definitivt ingen feelgood. Boken ble kjøpt på Mjåvann brukthandlel for ti kroner. Bøker trenger ikke være nye for å være gode. De må bare være nye for meg📚