Shoppinggenet var ikke dødt💪

I forgårs hadde vi en liten shoppingrunde mens det var overskyet vær. Først gikk turen til Playa del Inglese og en factory outlet vi fant på nettet. Robert hadde uttrykt ønske om en t- skjorte eller noe. Vi fant noe til alle gutta i familien.

Jhonny får ei kul t- skjorte, nå skal vi bare finne en shorts. Vi skal innom Atlanticosenteret på vei til flyplassen lørdag. Vi har god tid og tenker å bruke litt tid der før vi drar hjem.

Vi gikk forbi en gul flykoffert, og det har jeg vært på utkikk etter en stund. Vi fant en fin i Portugal for et par år siden, men den utstillingsmodellen som var igjen ville ikke hun i butikken selge meg. Hun ville selge meg en turkis i stedet, så da gikk vi bare.

Da vi snublet over denne til en meget grei pris, ble den med oss videre.

Etter et besøk i sjømannskirken fant vi ut at vi ville ta turen til Desigualbutikken i Mogan. Den viste seg å ha flyttet til nytt lokale for to måneder siden. Med en talefør mann fant vi ut av det.

Jentene ønsket seg hver sin kjole. De hadde som vanlig mange fine kjoler der. Siden bestefar ikke klarte å bestemme seg får de to hver🤣🤣

De kan ikke snurre den bestefaren rundt lillefingeren, neida😇

Jeg fant en kjole jeg også👗

Per Svein fant en bysekk til meg, og den er han superfornøyd med. Jeg skal teste den på tur i dag.

Han mente det sto navnet mitt på sekken.

På vei til bilen gikk vi forbi en skobutikk, og her har de virkelig mye fine sko.

Disse blir med hjem.

Skoesken var knallfin så den blir med hjem. Pandora samler på servietter og dette er perfekt oppvevaring.

Vi pakket heldigvis lett og har god plass i baggasjen. Svigerdøtrene skal få spiselige gaver❤️

En riktig flott torsdag ønskes deg🌷

Vinterpresten på sjømannskirka⛪️

I går tok vi turen til Sjømannskirken i Argineguin. Vi har vært der før, men det begynner å bli noen år siden, så vi tenkte det var på tide. Per Svein har selv vært sjømann og har bare gode erfaringer med de som jobber på sjømannskirkene rundt om i verden. Da mamma jobbet i London, før jeg ble født, var sjømannskirken i London et fast møtested for nordmenn. Mamma seilte også et par år og hadde mange gode opplevelser med sjømannskirken ulike steder i verden. Det er folkene der som er unike. Der er det høyt under taket, og ingen pekefingre og moralisme. Selv har jeg ikke så mye erfaring med sjømannskirker og sjømannsprester. Jeg har som sagt vært i sjømannskirken her på Gran Canaria tidligere. I tillegg har jeg vært på fest i sjømannskirken i New York, etter at Per Svein løp New York marathon i 2007. I 2008 giftet min bror seg i den svenske sjømannskirken i Skagen. Jeg har bare positive opplevelser i forbindelse med disse besøkene.

Sjømannskirken i Arguineguin har en fantastisk beliggenhet, og må uten tvil være den beste tomta på stedet. Bedre utsikt får man ikke.

Den ligger langs strandpromenaden. Sjømannskirken er spesielt kjent for sine vafler, og vafler skulle vi ha. Da vaflene var betalt ble det også puttet noen euro i donasjonskassen. Vi vet at sjømannskirken gjør et uvurderlig sosialt arbeid over hele verden. Et arbeid mange nok ikke er klar over.

Det var fullt i cafeen da vi kom. Det er det alltid. Vi så også at det ble gjort i stand til bryllup. Vi har det med å dumpe inn i bryllup uansett hvor i verden vi befinner oss. Mens vi satt der og egentlig var klare til å gå dukket vinterpresten opp ved vårt bord. Per Svein sa etterpå at det var rart det hele. Jeg så det ikke for jeg satt med ryggen til. Han kom ut og gikk rett til vårt bord uten å sveipe innom noen andre bord. Da minnet jeg ham på det han sa til meg, da jeg var i farmors begravelse og presten ble min bordkavaler. Jeg sendte melding til ham og skrev, gjett hvem som fikk presten til bords. Svaret kom pronte: den som trengte det mest😇 det var sikkert sånn i dag også, sa jeg og lo.

Jeg skjønte ingenting før en hyggelig mann sto ved siden av meg og lurte på om det hadde smakt godt. Mannen var vinterpresten. Han kunne fortelle at han hadde vært der i fire måneder og skulle reise hjem til Trondheim i morgen. Er dere fra Kristiansand sa han? Vi er fra Søgne svarte vi. Det skulle vise seg at prestens far og våre foreldre var begravet på samme kirkegård i Søgne. Da Søgne først ble nevnt satte han seg ned mellom oss og fortalte sin historie. Han var vokst opp i ryfylket. Han hadde mistet moren sin tidlig, som ung mann. Hun døde i 1969. Det siste han hadde visket inn i øret hennes var at i går satte den første mann sine ben på månen. På den tiden var han utdannet økonom fortalte han. Morens dødsfall gjorde noe med ham. Livet endret retning og han utdannet seg til prest. Han hadde imidlertid fått bruk for økonomiutdannelsen i jobben som prost. Nå var han pensjonist og jobbet som frivillig i sjømannskirken. Han fikk dekket flyreisen tur/retur og leiligheten.

Faren hans, enkemannen, traff en ny kvinne og giftet seg med henne. De flyttet til Søgne og fikk tre barn sammen. Han hadde hatt en sterk tilknytning til Søgne sa han, men nå var begge døde, og ingen av søskenene bodde i Søgne lenger. Faren hadde også hatt en klokkerfunksjon i bygda kunne han fortelle. De hadde bodd mange år i Stokkelandsskogen, før de flyttet i leilighet i Rådhusveien på Tangvall. Vi var interresert i hvilke oppgaver han hadde i kirken og han fortalte villig vekk.

Det er gjennom vinteren til enhver tid 15000 nordmenn på Gran Canaria. Det å drive kirken og cafeen var en ting. De hadde også mange oppgaver utenom, og svært mye å gjøre. De hadde 50 dødsfall i året, altså ca et dødsfall i uken de skulle håndtere. De hadde enda flere sykebesøk. De besøkte nordmenn på sykehus på GC,og det var et veldig viktig arbeid. I tillegg kom dette sosiale. Per Svein og jeg hadde snakket om dette på vei til kirken. Om nordmenns alkoholbruk på ferie, og hvordan dette rammer og skader barn, og hvordan dette øker faren for vold i nære relasjoner. Han ble alvorlig da han snakket om dette for det var et utrolig stort og voksende problem. De hadde tett kontakt med konsulatet og barnevernet og hadde kriseløsninget når de måtte redde barn ut. Foreldre og besteforeldre som reiste med barn var altfor ofte på flatfylla fra de kom til de reiste hjem. Det var verst når det var snakk om kortidsopphold på øya, men det var også et problem på langtidsopphold. Besteforeldre i yrker man kunne forvente bedre av gikk også på flatfylla fra de kom til de reiste hjem. Livet har lært meg at det finnes alle slags mennesker i alle slags yrker. En tittel er bare en tittel.

Selv har jeg dårlig erfaring med stefedre, problemdrikking og vold i nære relasjoner. Jeg er den første til å innrømme at jeg har tatt skade av det. Det eneste positive jeg kan si om det er at jeg har fått et bevisst forhold til dette med alkohol. Mine barn har aldri sett meg påseilet, selv ikke som voksne. De kommer nok aldri til å oppleve det heller. Jeg er ingen stordrikker, et glass eller to med bobler så er jeg fornøyd. Tove og jeg kan dele en flaske med bobler, men vi trenger ikke bobler for å ha det gøy. Vi ler oss fordervet uansett. Jeg er veldig var når jeg er på fest og treffer problemdrikkere. Når folk forandrer personlighet eller blir overstadig beruset setter jeg fra meg glasset mitt. Jeg klarer ikke drikke en slurk til. Da gjør jeg meg selv den tjenesten å gå hjem. Det fortjener jeg nemlig. Jeg har barnebarn med samme erfaringer i sekken som jeg selv har. Derfor er Lilandsresidensen alkoholfri sone når de er på besøk. Det blir foreldrenes oppgave å lære barna måtehold. Hos oss serveres det ikke alkohol når barnebarna er på besøk, eller til familiemiddager. Det finnes mye godt og alkoholfritt. Vi har det kjempegøy sammen uten alkohol. Jeg håper barnebarna tenker tilbake på Lilandsresidensen som et trygt og morsomt sted å være, som et fristed.

Jeg hadde aldri trodd jeg skulle høre en prest si at alkohol var for dyrt i Norge. Når de kommer hit og det er nesten gratis, da mister altfor mange alle hemninger. De får et helt annet drikkemønster. Et mønster som ikke er sunt hverken for dem eller barna. Kloke mennesker med mye erfaring er verdt å lytte til. Jeg har i alle fall fått en del ting å tenke på.

Så er det en ting til sa han og så utover havet. Vi skjønte hva han siktet til, for vi hadde sett politimenn på vakt, ikke bare her, men også på vei til Amadoresstranda. Ser dere de robåtene over der ? Sa han ,og pekte. Det er flyktningebåter, det er robåter. De har ikke rodd over,selv om det bare er femten mil,sa han. De er enten blitt slept, eller låret ned fra større båter. Vi snakket om menneskesmugling, trafficing og prostitusjon. Han kunne fortelle at kirkedelen av bygget til sjømannskirken hadde vært en bordell, men at det nå var langt bedre energi mellom veggene der. Når vi sitter i trygge Norge kan vi lett distansere oss fra flykningeproblematikk. Når du står midt i situssjonen med mennesker i nød, da stiller det seg helt annerledes. Da må du bare ta det innover deg, og da berører det deg på en helt annen måte.

Det var også gledelige ting som brylluper. Han hadde fredagsbryllupene. Siden det hadde vørt langfredag sist fredag hadde det ikke vært bryllup da. Det var bryllup i går, men da var det tirsdagspresten, eller kanskje det var sommerpresten, eller den faste presten? Hva vet vel vi, men bilder fikk han tatt han jeg bor sammen med.

Presten på leting etter bruden🤣🤣han fant henne til slutt.

På vei inn i kirken.

Biblioteket i sjømannskirken.

Er du en tur på Gran Canaria, stikk innom kirka og spis litt vafler, doner noen euro til det gode arbeidet, og kanskje blir du like heldig som oss at du får en stjernestund med presten❤️

En riktig god onsdag ( går helt surr i dagene nå, så jeg måtte tenke) ønskes deg🤗

Kunsten å gjøre ingenting.

Etter frokost i går tok vi en labbetur opp taurodalen.

Vakre blomster overalt.

Postkasser på geledd. Vi lurte på hvem som tilhørte vår bungalow?

Etter turen rigga vi oss og gikk til Amadores for å gjøre ingenting. Vi leser, nyter solens stråler og vi spiser. Jeg bada to ganger. Ca 19 grader i vannet og det kjøler.

Det ble lunsj på Los Geranios i går også. Så litt sol og avslapning før vi labba hjemover. Det var merkbart varmere enn dagen før.

Vi kasta oss i bassenget da vi kom tilbake, før vi hev oss i dusjen. Vi kan lett klare det her livet noen dager til.

En riktig god tirsdag ønskes deg.

Å senke skuldrene til havnivå❤️

Det var deilig å møte dagen i denne varmen. Det er mørkt lenger om morgenen her enn hjemme. Jeg har med et lite lass med bøker og satser på at det skal holde ut uken. Hvis ikke er det et lass av bøker i bungalowen her som folk har lagt fra seg.

Dagens lesestoff blir dette.

Jeg har lest de fleste av bøkene hennes. Dette er den siste. Hva passer vel bedre å lese i sommervarmen enn en bok med tittelen » Etter vinteren»?

Litt annen lektyre er også med👍

Også dagboken da. Har også med litt ekstra skrivebøker. Blir alltid kreativ når roen senker seg. Da kan tanker og ideer skrives ned i en bok så de ikke forsvinner.

Vi labbet til butikken for varm bakst til frokosten. Vi bor i vakre omgivelser her i Tauro.

Vi kom fem minuttter før de åpnet.

Så var det hjem å lage frokost. Egg og bacon står alltid på menyen. Det er turfrokost.

Frokostkokken testa ut avtrekket i vifta i år også. Vi hadde mye gøy med Janne og Odd og den vifta i fjor, da vi var her sammen. Det høres ut som et fly som tar av. Så vi måtte sende et bilde til Odd på morningen. Odd var glad han holdt seg fast😂😂

Perfekt vær fra frokostkroken. Etter lang og god frokost, litt lesing og sløving på solseng gikk turen til Amadores på beina.

Og til slutt landet vi på et sted med særdeles dårlig skiføre. Helt perfekt.

Vi spiste lunsj på Los Geranios. Et sted vi vender tilbake til hver gang. Vi traff igjen sjefen, eller i alle fall han vi ser på som sjefen. Han et gift med ei fra Bergen. Vi traff henne og den lille sjefen deres i fjor. Vi spurte etter den lille sjefen. Han skulle være på plass i morgen ettermiddag sa den stolte far. Vi fikk se noen videoklipp av den lille sjefen. Han er alltid på plass mandag ettermiddag. Vi får se om vi får hilst på han i dag.

Vi sov litt, og leste litt,og slappet av. Jeg fikk meg også et bad. Vi får se om han jeg bor sammen med kommer seg uti havet, men jeg har mine tvil. Han er standhaftig.

Før vi dro hjem tok vi en mojito på Los Geranios. De har verdens beste.

Per Svein fikk lest ut denne boken i går.

Nå vil han til Rio, og jeg er ikke vanskelig å be🤗

En riktig god mandag ønskes deg. Håper du har hatt en drømmepåske🐥

Reisedag🛫✈️

Dagen i går besto av reising. Vi sto opp tidlig og fikk servert nydelig hotellfrokost hos Karianne. Deretter var det strake veien til Gardermoen parkering. Det var lite trafikk og ingen kø. Etter å ha parkert bilen tok vi shuttlebussen inn til flyplassen. Vi hadde allerede sjekket inn så det var bare å få sendt baggasjen.

Før vi dro videre med fly ble det tid til mat og lesing.

Jeg fikk lest ut denne som jeg kjøpte på mammutsalg. Jeg har lest en av henne fra før, romanen «Mormor danset alltid i regnet». Den var knallgod og anbefales. Damen kan også skrive krim, det fant jeg ut i går. Nå kan jeg gå på jakt etter de bøkene hun har skrevet før.

Da vi kom om bord på flyet fikk vi beskjed om at vi hadde en så god medvind at flytiden ble kortet ned med en time. Medvind kan vi li, spesielt etter å ha stått i mye motvind. Flyturen gikk som den skulle med bok, og Bocelli på øret. Hjemmefra fikk vi dokumentasjon på at påskeharen hadde vært på ferde. Sånn skal det være i påsken🐥🐣

Vel fremme på flyplassen gikk jeg for å hente ut baggasjen, og Per Svein gikk for å kvittere ut leiebilen. Da han var ferdig med det hadde min baggasje kommet, og ikke lenge etter var hans på plass. Da var det bare å finne leiebilen å komme seg av sted.

Etter litt handling av mat på Atlanticosenteret var det straka veien til bungalowen i Tauro.

Her skal vi nok klare å kose oss ei uke. Den eneste ambisjonen vi har i dag er å senke skuldrene til havnivå.

En riktig god søndag ønskes deg🐥

Fineste Karianne❤️

I går var det dags og møtes igjen. Vi var på gjennomreise og overnattingsbesøk. Første gang jeg ble kontaktet av Karianne er snart fire år siden. Hun hadde akkurat lest boken min, og tok en telefon for litt råd og veiledning til en klage til fylkesmannen. Det kunne stoppet der, men det gjorde det ikke. I stedet skulle denne samtalen bringe livene våre i en annen retning, sammen. Vi holdt kontakten, og hun vant frem med klagen sin. Jeg var også borte i Stokke i møte med blant annet skolesjefen.

Vi snakket om et foreldrenettverk, at det hadde vært noe. På tampen av 2015 samlet jeg et tredvetalls mennesker i mitt nettverk til en interimgruppe for å lage dette nettverket. Karianne var den første som meldte seg til å være med i styret sammen med meg. Hun så for seg en sekretærfunksjon😂😂Kunnskapsministeren, eller Tobben som vi kaller ham, sørget for å ødelegge hele opplegget med en slow start, med sitt famøse lovforslag. Resten er mobbehistorie. I dag er Karianne leder av FMM og har vært det i snart to år. Jeg kan ikke få uttrykt hvor glad jeg er for at hun tok den telefonen.

Vi har møttes mange ganger etterpå, og vært sammen i kunnskapsdepartementet to ganger. Hun har vært der enda flere ganger uten meg. Første gang vi var der sa jeg til henne: Du må følge godt med for dette blir en bratt læringskurve. Jeg hadde ingen anelse om hvor rett det kom til å bli. Karianne har vokst med oppgaven, og tatt alle utfordringer på strak arm og bestått med glans. Hun har adoptert mitt slagord, som jeg ikke ante at jeg hadde, før hun gjorde meg oppmerksom på det. Slagordet jeg stadig brukte var enkelt: Kjør på👍👍👍👏👏👏💪💪

I går fikk vi som vanlig kongelig traktering. Farmor hadde laget kake som vanlig. Hun hadde følgende beskjed om at neste gang vi kom fikk vi sørge for å komme når vanlige folk var hjemme. Å æ lover at det skal vi❤️Jeg fikk hilst på Celine da hun kom fra harrytur til Sverige. Celine er et av mine bonusbarn og jeg fikk klemt på henne i går. Vi måtte høre hvordan det gikk, og om planene fremover. Celine er tøfffere enn toget, og har kjørt to kunnskapministere til veggs med sin kompetanse. Jeg håper hun blir politiker, og så statsminister, for da vet jeg at barns rettssikkerhet kommer på kartet, og får den oppmerksomheten det fortjener.

Vi takker for nok et fantastisk besøk i Stokke, på verdens beste hotell.

Æ måtte signere en bok.

Sønnen i huset er en liten dikter❤️

Vi nøt kveldssola ute.

Middag, dessert og kaker👍

Hos Karianne får man goodiebag på senga.

Nå er vi klare for å reise videre🤗

En god dag ønskes deg som leser.

Foto: Per Svein Liland

Påskelammet.

I går var det dags for nok en familiemiddag. Daniel og Benedicte jobber mye denne påsken så vi ble enige om middag klokka sju på kvelden, slik at alle kunne komme.

Før det hadde vi en ny, blank dag å fylle. I går kom også varmen, og nå spretter det overalt. Vi tok turen ut til Langenes.

Jeg satte meg på ei teine og tok inn alt. Det kommer til å bli et godt sted å bo. Jeg finner roen der ute.

MC cafeen til John var åpen i går, så vi la turen innom på hjemveien.

Johns motorsykkel klar for bruk. Nå går vi inn i den gode, varme tiden.

Inger Grete og Rikke poppet også innom cafeen for litt kake og te❤️

Deretter var det hjem for å forberede middag. Per Svein hadde satt lammelåret inn på langsteik før vi dro på tur. Tilbehør var saus og fløtegratinerte poteter med diverse grønnsaker og selvfølgelig kjøttfrie alternativ. Det ble en trivelig kveld, med mat, kaker og quiz.

En super dag ønskes deg som leser👍🌷