Inspirert av min fars kusine.

På lørdag dro vi på besøk til min fars kusine, i Narvik. Hun har kjøpt seg en leilighet rett i nærheten av min tante. Rita er en kunstnersjel, og her var det mye inspirasjon å hente.

Utenfor ble vi møtt av optimistisk gult.

Et par lamper til inspirasjon.

Litt perler på ståltråd og fine skjerf.

En kjøkkenvegg med vakker tapet.

Eller hva med å male rett på en vegg?

Hvem sa at man bare må ha like gardiner over et vindu?

Favorittfargen var blå. Alt på veggen har hun laget selv.

Rasende på kommunen etter å ha sett hvordan maskinen kan overkjøre et menneske, skapte hun denne skulpturen, og kalte den urkraft. Tenk om jeg hadde klart å skape like vakre ting hver gang jeg opplevde en kommune gjøre det samme?

Nydelig bilde med aliminiumsfolie i.

Et portrett av henne selv som barn, som jeg kan kjenne meg igjen i. Med teksten: Å møte et barn i blikket, er mer enn et møte med vår. Det er som å dra tilbake titusener av år.

Et portrett av henne selv som voksen. Der hun har lappet seg selv sammen.

En liten oase av en terasse.

Vi har akkurat kjørt ned til Robert et helt likt skap. Med litt kreativitet kan han gjøre det om til et klenodium. Hun hadde gjort fantastiske ting med mange møbler.

Her var det mye inspirasjon å hente.

Det samiske hadde sin naturlige plass.

Bilder og masker av alle slag.

Et fantastisk atelier🤗

En opplevelse jeg ikke kommer til å glemme. En ny kontakt å dele inspirasjon med. Takknemlig❤️

Med ønske om en nydelig mandag til deg som leser😍

Abisko nasjonalpark.

I går gikk turen til Sverige, og til Abisko. Før vi satte oss på toget sjekket vi ut jernbanekafeen.

Togturen til Abisko er usedvanlig vakker.

Etter halvannen time ankom vi Abisko.

Det første vi gjorde var å spise lunsjbuffet, for uten mat og drikke duger helten ikke.

Mette og fornøyde tok vi fatt på turløypene. Først gikk vi til stranden.

Det var utrolig vakkert der.

Vi tok så turen til denne vakre elven.

På vei tilbake dro vi innom jernbanemuseet og traff verdens hyggeligste guide. Han fortalte at jernbanen ble bygget i løpet av fire år, fra 1898 til 1902. Det er jo en helt utrolig historie. Per Svein lurte på om mange døde under byggingen. Svaret var, ja, men ikke på grunn av ulykker, men infeksjoner. I hovedsak lungebetennelse.

Vi rakk å drikke en kopp cappuccino før vi satte oss på toget tilbake til Narvik🚅

En flott tur som anbefales alle som befinner seg i nærområdet.

I dag drar vi hjemover etter ei fantastisk uke med mange flotte opplevelser.

Jeg håper dagen din blir fin💜

Fra thaimassasje til afternoontea med slekta👍

Etter nok en søndagsfrokost var vi klare for litt thaimassasje, og Per Svein var først ut. En time etter gikk jeg de to minuttene det tok å komme dit.

Da ble jeg møtt av en ferdig knadd ektemann som ville ha min time også. Glem det sa jeg. Jeg forsto ganske raskt at denne damen visste hba hun holdt på med. Hun fant alle mine ømme punkter, og de var mange. Jeg var stiv overalt. I ryggen, i legger, i armer, i nakken, i hofter, i ryggrad, fra topp til tå. Hun masserte og strakk, og hun sa au au au. Du er så stiv, du må komme igjen på mandag. Jeg reiser på søndag sa jeg. Da må du finne en som driver med thaimassasje når du kommer hjem, å ta to behandlinger til. Hun fortalte at hun hadde hatt en dame som var like stiv som det jeg var nå. Henne hadde hun fått helt fin igjen. Så måtte jeg love at neste gang jeg kom til Narvik måtte jeg ringe henne for en time med en gang jeg kom, så kunne vi rekke en behandling til før jeg dro igjen. Jeg sa det var en god ide. Hvis noen vet om noen flinke taimassører i K- byen gi lyd.

Jeg spurte Per Svein om hun hadde sagt det samme til ham? Nei, sa han: jeg hadde bare noe smårusk i leggene. Jeg vet hvorfor jeg er stiv i kroppen. Det er min senskade etter 16 år med mobbing og senskader. Prisen for dette er en kropp i stadig alarmberedskap. Man kan bli stiv av mindre. Nå lurer jeg på om regningen for å fikse dette skal sendes til Røe Isaksen, Jan Tore Sanner eller Søgne kommune. Jeg får gruble litt til på det.

Etter behandling tok vi en tur ut i sommerværet på utecafe for å drikke kaffe latte.

Per Svein var ute og beså seg litt mens jeg ble knadd og kunne konstatere at de var i beredskap for både snø og jul her oppe.

Til middag ble det jule/julimat, pinnekjøtt sto på menyen.

Etter mat var det klart for en liten labbetur.

Det er vakkert her.

Vær så god sitt😂

På kvelden kom to av pappas kusiner, en tremenning og hennes mann på afternoontea. Da ble det servert agurksmørbrød, scones med syltetøy og clotted cream, med rabarbrapai og is til dessert. Vi lever gode dager i nord.

Nydelig lørdag ønskes alle.

Tre toppturer på en dag🌞

Etter frokost i går tok vi en tur tii kirkegården. Jeg har ikke vært der siden farmors begravelse for drøye to år siden.

Etter det traff vi min kusine Ronja, i full fart, hun var på vei til hundeutstilling i Finland.

Vi tok så turen til Narvikfjellet. Sist vi var der var i 1998, hvor vi feiret deler av St.Hans kvelden etter at Norge hadde slått Brasil i fotball.

De har fått ny bane opp til fjellet siden sist. Det ble en flott opplevelse.

Det var heller ikke noe å si på vaflene.

Vel nede igjen så vi at vogn nummer 13 var plassert på bakken.

Dagens middag ble inntatt på byens beste fiskerestaurant. Vi har drømmevær, med varme sommerkvelder.

De har en fantastisk meny her.

Maten innfridde på alle vis❤️

Vi fulgte Mikael til Tromsøbussen etter middag. Der skulle han møte Birk ( min fetter), de drar videre tii Danmark i dag. De skal på sjakkturnering.

Etter litt avslapning dro vi på topptur til Tøttas bar, på toppen av Scandichotellet.

En av de beste toppturene jeg har hatt🍓

Vi gikk videre til neste topp, som ligger litt lenger oppe i byen.

Vi tok turen hjem til fots i nydelig sommervær.

Vi traff denne karen her på veien, et kjent navn for alle som har studert statsvitenskap.

Det var en usedvanlig vakker kveld.

Da vi kom forbi dette julevinduet lurte jeg på hva de holdt på med her i nord. Svaret kom kontant fra Pappi: de var bare veldig tidlig ute.

Vi avsluttet kvelden med pizza fra Andenes og norske jordbær. Snart er vi klare for en ny dag i nord🤗

Midnattsolens rike🌞

I går hadde vi andre og siste dag i Vesterålen. Vi ønsket å få med oss så mye som mulig før returen til Narvik. Etter frokost dro vi på bokshopping i Stokmarknes. Jeg liker å kjøpe med meg bøker hjem, bøker skrevet av lokale forfattere. Jeg kjøpte fire bøker. Her er en av dem.

Vi benyttet også anledningen til å gå på cafe.

På alle steder vi ferdes er de særdeles opptatt av Artic race, som skal foregå i august.

Vi tok turen innom hurtigrutemuseet da vi først var i gang. Litt kultur har aldri skadet noen.

Nå er det ikke sånn at det bare vi damer som har det morsomt på shopping.

Man blir aldri for voksen til å være kaptein på hurtigruta.

Her var mye artig å se.

De er fortsatt litt årstidsforvirret her oppe, også på dette museet.

Litt jul med din glede fant vi her.

Vi kjøpte oss også hver vår av disse, før vi dro tilbake til basen for tidlig middag. Vi var imidlertid ikke ferdig med Vesterålen. En tur til Andenes sto på programmet. Avstander er ikke noe vi snakker om her i nord, de bare kjøres og gjøres.

En kan kjøre langt i Vesterålen uten å kjede seg et øyeblikk. Det ene tablået etter det andre dukker opp langs veien.

Vi tok turen innom Andøya spacecenter før vi fant oss en italiensk restaurant for pizza. Vi ble veldig betenkt da vi fant dette på menyen.

Grandiosa står ikke på lista for god mat. Da pizzaen vi bestilte kom var den helt fantastisk. Tynn, sprø, bakt i steinovn,og med rett italiensk smak. Vi fikk med oss restene hjem.

Vi fikk også sett litt fauskemarmor på Andenes. Pappi og jeg er født i Bodø, med ti måneders mellomrom, i det herrens året 1964. Vi bodde under samme tak på Fauske mitt første leveår. Etter mat gikk turen tilbake til Narvik som badet i midnattssol.

Foto Per Svein Liland

En super torsdag ønskes deg🤗

Vakre Vesterålen😍

I går gikk turen videre til Vesterålen. Etter frokost var vi klare for å dra utover. I totiden var vi installert hos min fars fetter Leif og hans kone. Hans bror var også der. Vi fikk nydelig selvfisket middag før vi dro for å bese oss litt på Hadseløya. Vi har nå base i Stokmarknes. Turen gikk først til Galleri Uvær.

Det var en helt fantastisk opplevelse.

Denne brosjen ble med hjem.

Galleriet ligger i vakre omgivelser, og jeg har begynt å følge dem på FB.

Turen gikk videre til en uværshule.

Vi var også innom øyas vakreste strand.

Vi sto over bading🤗

Deretter besøkte vi huset min farfar vokste opp i på Taen. Det er ikke min biologiske farfar, han kjente jeg aldri, men han som var farfar i mer enn bare navnet.

I dette lille Nordlandshuset vokste han opp med en bror og sine foreldre. Det er ingenting å si på beliggenheten.

Etter denne flotte turen på øya var det tid for enda mer mat👍

Mette og gode fortsatte turen videre til Bø for å se hvor farmor og hennes ti søsken hadde vokst opp.

Her er farmors foreldre, mine oldeforeldre. De het Ragna og Lockert Severin Nilsen. De bodde på Guvåg i Bø. På et sted ingen kunne tru at nokon kunne bu. Her var de helt avhengige av båt. Det var et knallhardt liv, der barnearbeid var helt nødvendig for familiens overlevelse.,

Her er restene av muren til huset.

Vi ble enige om at vi alle hadde foretatt en klassereise fra begynnelsen av nittehundretallet og frem til i dag. Fra å være fattige på nivå 1 var vi nå kommet oss opp på høyeste nivå, nivå 4. Og det på bare 100 år.

Etter dette besøket tok vi en tur innom Lisbeth og Marenos hus,for å ta et bilde av oss selv å legge ut på hennes feed på FB. De er på danseferie i Danmark for tiden. Vi traff dem på ferie i Peru, og har holdt kontakten siden.

Vi kjørte også forbi det stedet hvor min biologiske farfar vokste opp. Nå vet jeg hvor røttene mine stammer fra,og skjønner at dette værharde, men vakre stedet, har satt sine spor hos de jeg står på skuldrene av, og at disse sporene er en del av min arv. Min farmor pleide alltid å si: men vi står han nu av, og det gjør vi.

Naturen her oppe er helt fantastisk, og ikke så rent lite imponerende når den bader i midnattssol.

Her er noen bilder tatt av Per Svein, sånn helt på tampen.

Jeg håper du får en nydelig dag💕

Hjem, hjem, langt mot nord.

Gårsdagen startet pent og pyntelig. Pappi har fått diabetes,og har fått det rene arsenalet av medisiner å forholde seg til. Hun starter dagen med å administrere seg selv, som hun kaller det. Og arsenalet med medisiner omtaler hun konsekvent som sitt brukerutstyr. Det har vært en tøff reise å få diabetes 1 i voksen alder. Fra å ha hatt både legeskrekk og sprøyteskrekk oppleves hun nå nærmest som en rolig og stødig sykepleier.

Etter lang og god frokost og mye skravling, tok vi turen ut for å se oss om i byen. Leiligheten ligger sentralt plassert, så vi brukte apostlenes hester.

Broen over til gate en er dekorert med diverse ord og dialektuttrykk.

Første stopp på turen var bibliotekcafeen. Kaffedrikker sto på menyen.

Gemalen og jeg delte en kake.

Turen gikk videre til Narvik krigsmuseum. Museet hadde flyttet siden sist vi var her, og det har fått nytt fokus. Fokuset var nå gått fra krig til fred. Jeg tenker det er veien å gå om vi vil ha varig fred på denne planeten.

Narvik har en viktig krigshistorie og var ønsket av begge parter under krigen. Isfrie havner er gode å ha i krig.

Etterpå besøkte vi nok et museum.

Kul campingvogn.

Det var morsomt å se denne utstillingen.

Vi tok turen innom dette galleriet som har utrrolig mye bra kunst. Jeg kommer tilbake til dette senere, for vi skal tilbake hit senere i turen.

Vi spiste lunsj ute, før vi dro innom shoppingsenteteret. Der fikk Per Svein kjøpt seg nye joggesko. Han fant også en fotoboks. Vår generasjon har vokst opp med, og hatt mye gøy med fotobokser. Så vi tok en aldri så liten reprise på ungdomstiden.

Vi var innom butikken også. De er litt årstidsforvirret her også. I fjor sommer solgte de påskeservietter i Vardø i august. Her selger de vinterknask.

Vi spiste deilig laks til middag i leiligheten, og til kvelds fikk vi vafler og trollkrem. Vi koser oss veldig. Vi skravler og ler, og tiden bare flyr avsted. I dag går turen til Vesterålen, men først er det frokost.

En nydelig tirdag ønskes deg🤗