Etter ei kontorøkt i går morges, møtte vi Robert på Sms brukt i Høllen. De har halv pris på alle klær denne og neste uke. Ungene til Robert vokser som et uvær, så det er ingen grunn til å kjøpe alt nytt. I går fikk Robert kjøpt en haug med ullundertøy til en latterlig billig penge.
Jeg er jo stadig på skattejakt selv, og fant litt i turkis, som ble med hjem.
Vasen kan brukes til blomster og som lyslykt. Skålene kan brukes til telys, og til å ha småtteri i. Akkurat nå står de i biblioteket. De kommer nok til å brukes også i hovedetasje, hagestue, og på verandaen.
Vi hadde en kaffe med noe attåt på Frk. Lyng, før vi dro hver til vårt. Vi handlet inn mat for helgen, før vi dro hjem, og jeg tok ei ny kontorøkt.
Sola og varmen kom tilbake i går. Vi fikk en tur på joggesko rundt Kvernhusvannet.
Vi var innom på en kjapp inspeksjon hos inneklimaflyktingene, og tok dem på fersken mens de malte veggene i gangen.
Det er rett og slett vår i lufta her på Palmekysten💙
Mens vi var ute på tur hadde Eros gjort jobben sin👍
Jhonny kom på vinterferie til Casaen i kveldinga. Vi koste oss med kyllingtaco, og gleder oss til jentene dukker opp i dag. Da skal vi kose oss sammen hele helgen. Jeg skal bare ha ei kontorøkt før lunsj, før ferien starter for alvor.
Vi er midt inne i vinterferieuken, men det har ikke vi merket så mye til enda. I kveld kommer Jhonny og i morgen kommer de to andre barnebarna. Da skal vi vinterferiere sammen her i Casa Amore. Da blir det nok feriestemning, tenker jeg.
Det er grått og tåketrist ute for tiden. Da sørger vi får litt farge i heimen.
Skikkelig morratryne etter en dusj i går morges. Klar for kontortid.
Per Svein fikk gjort ferdig leveggen til leiligheten. Resultatet er vi fornøyd med alle sammen.
En kjapp labbetur ble det i går også. Nå ser vi frem til solen som kommer i ettermiddag, og blir her på Sørlandet i mange dager. Da kommer nok vinterferiestemningen også☀️
I går hadde vi invitert Herleik på pinnekjøttmiddag. En pust i bakken før middag ble det også anledning til.
Maten var knallgod. Daniel kom og hentet restene, take away. Han sitter midt i eksamensoppgaver, og trenger mat lett tilgjengelig. Pinnekjøtt er noe av det beste han får. Han er ikke vond å be når det står på menyen.
Jeg digger hverdager, og vi snakker ikke så mye om dem. De fortjener litt fremsnakking, det er tross alt dem det er flest av. Her i Casa Amore begynner hverdagen å ta form, og det liker vi veldig godt. Huset er laget for en hverdag som passer oss bedre, enn det huset vi hadde på Åros. Huset på Åros var bygget for en små- og storbarnsfamilie. Dette huset er ikke det. Dette er bygget for å bli gammel i, men med god plass for familie og venner. Hverdagene mine består av stadig mer tid i min gule kontoravdeling. Vi er i ferd med å lande. Vi savner ikke huset på Åros, men er glade for at det blir tatt vare på, og at det nå gjennomgår en totalrenovering. Vi har jo hatt det bra der, nå kan andre også få det.
Jeg fikk rydda og sortert litt i papirer i går. Her er et bilde av min mor fra 1965.
Det ble en kjapp labbetur ut i tåkeheimen i går, greit å få opp pulsen etter mye stillesitting.
Mye er sortert, lagt klar for pc, og mye er kastet. Det er mange ideer til skriveprosjekter som legges inn på pc i disse dager. Reasearch er gjort over mange år.
Per Svein holder på å lage levegg til leiligheten. Det blir veldig bra. De som bor der får en fin sol og grillplass rett utenfor kjøkken og stueområdet sitt.
I går kveld ble det vafler til kvelds.
I oppveksten, i Trøndelag, hadde vi brun ost på vaflene. Det liker jeg fortsatt. Hjemmelaget rørt jordbærsyltetøy med rømme er også godt på vafler. Det var første gang vi tok i bruk vaffeljernet her i casaen. Det blir ikke den siste. Nå er jeg straks klar for frokost og en ny hverdag på kontoret. Jeg gleder meg🤗
I går var det første vårdag, det fikk jeg med meg på de lokale nyhetene. Jeg følte vel ikke akkurat det, men at vi er inne i en brytningstid, det både ser og kjenner jeg. Her er varmegradene tilbake, og tåka spiser snø hver dag som går.
I går startet dagen tidlig på kontoret. Jeg fikk gjort unna en del før nevøen min kom på besøk, for å jobbe med særemne.
Det er greit å jobbe inne mens tåka ligger tjukk ute. Vi venter spent på at murarbeid på denne tomta skal i gang igjen, nå som varmegradene er tilbake.
En liten tur ble det i går også.
Per Svein var med Dag ut og tømte krepsetegnene i går også. De er ute støtt og stadig. I går måtte fangsten foreviges.
Prosjekt tømming av fryser og skap er stadig like vellykket. Målet er å redusere lageret betraktelig. Butikken er tross alt rett rundt hjørnet. Vi kaller den det store kjøleskaper.
Det er ikke bare våren vi ventet på. Vi venter også på at min eldste bror skal bli bestefar for første gang. Terminen var den 17, nå lurer vi på om han kan vente til Kristoffer sin bursdag i morgen🤗Uansett så er det ikke lenge til nå😍
I går hadde vi en stille og rolig søndag, eller en sløv en, som vi bruker å kalle det.
Etter frokost ble det en labbetur🤗
Da fikk vi nærkontakt med noen tamme ender. Vi tror det var Smaragdender.
Det er godt å få beveget seg litt.
Lunsjen smakte fortreffelig👍
Etter lunsj tok vi turen til Kunst langs veien. Det er rett borti hogget her. De har åpent hver søndag, vi har ikke fått kommet oss bort dit før i går. Dette vakre tulipanbildet, laget av Gerd Lill, har fått plass på mitt gule kontor. Jeg elsker tulipaner, nå får jeg se på dem hver dag.
Har du ikke besøkt Kunst langs veien? Ta en tur da vel. Det blir nok ikke siste gang vi kjøper noe der☀️
Søndagsstemning i Casa Amore💙
I dag starter vinterferieuken her sør. Det blir en litt annerledes uke også her, selv om vi ikke skal på ferie. Jeg håper mandagen og ukestarten din blir god, om du har ferie eller ikke.
Da har vi landet i nok en søndag. Ukene er innholdsrike, og dagene flyr av sted. Mildværet er over oss her på Sørlandet, og regnet bøtter ned. Vinteren er i ferd med å måtte gi tapt for våren. Den kan enda komme til å tøffe seg litt, men det nærmer seg tiden for å gi slipp.
Tirsdag morgen satte jeg en kylling i ovnen for langsteik. Jeg sendte også en middagsinvitasjon til bror Herleik, som bor på toppen av bakken bak oss.
Deretter tok jeg turen inn på kontoret og ble der.
Per Svein hang opp de siste rullegardinene i leiligheten imens. Samme dag flyttet de nye leieboerne inn. Alt er som det sksl være.
Før middag fikk vi tid til en liten labbetur.
Vinteren hang fortsatt igjen.
Å dele et måltid med ektemann og bror er helt topp.
Denne perlen av en kunstbok fra mammutsalget, ligger nå fremme så alle kan bla og lese i den.
Onsdag morgen var snøen tilbake for fullt. Det ble en skikkelig måkedag.
Jeg rømte inn på kontoret etter snømåkingen var unnagjort.
Det er takeawayuke denne uken. Og vi støtter det lokale næringsliv. Middagen onsdag ble hentet på Skrubbsulten. Drikke var inkludert i prisen👍
Om kvelden gravde jeg meg ned i sofaen med en bok fra mammutsalget. Husk at når snø og vind kommer må man grave seg ned i tide.
Vi er stadig vekk innom en bruktbutikk. Denne serien var nærmest gratis og har flyttet inn til Synne i byen. I disse coronatider er det nok av tid til å lese.
Torsdag morgen var det klart for nok en stoffskiftekontroll. Jeg føler jeg går igjen der oppe, etter 30 år med lavt stoffskifte. Alt sto bra til, nå bikker det juni før jeg trenger å poppe innom legesenteret.
Etter mange ærend i Sørlandsparken la vi turen innom Mjåvann bruktbutikk. Nok en bokserie ble kjøpt inn for en liten penge. Denne gang gikk Robert av med seieren. Vi er en bokelskende familie, så vi følger med på hva som finnes av godbiter der ute. Bøker trenger ikke å være nye for å være gode.
Om ettermiddagen kom nevøen min innom. Jeg coacher ham gjennom særemne. Det er en fin måte å tilbringe tid med fadderungen min. Han er i rute👍
Etter mye regn torsdag var det betraktelig mye mindre snø enn på fredagen.
Det ble en skikkelig god kontorøkt, æ begynner å få dreisen på ting nå. Jeg har full kontroll på rotet. Det er så dellig å ha sitt eget sted.
Vi fikk oss en tur rundt Kvernhusvannet før regnet kom tilbake fredag kveld.
Å starte helga med kreps, hvitvin og bringebær med vaniljekrem var helt topp🤗
I går kveld sto shepards pie på menyen. Det er knallgodt. Jeg lager min egen vri på Johns oppskrift. Det er viktig å sette sitt eget preg på maten. Vi har nok igjen til middag i dag også.
Jeg har fått en oppfording om å skrive om livet uten livmor, her i bloggen. Tanken har aldri slått meg før, for meg er jo dette den naturligste ting i verden. Jeg har nå levd drøye ti år av mitt liv uten livmor. I løpet av de ti årene har jeg truffet på stadig flere som av ulike grunner har måtte fjerne sin livmor. Jeg har fått en del spørsmål om dette tema fra andre, som står i startgropen av et liv uten livmor.
Første gang jeg indirekte kom i befatning med denne problematikken var da min mormor døde, 63 år gammel. Hun døde av kreft i underlivet, som det den gang het. Hva dette egentlig innebar forsto jeg ikke helt, mormor snakket aldri om det. Jeg var bare 11 år den gangen.,Det føyde seg inn i rekken av familiehemmeligheter som min mor vokste opp med. Mamma hatet alle disse familiehemmelighetene. De preget resten av livet hennes. Hun brukte mye tid på å fortelle meg om disse hemmelighetene, og på å spikre en åpenhetskultur inn i hodet mitt. I blant syntes jeg det ble i meste laget, men hun fortsatte sitt mantra om at det er i lyset trollet sprekker.
Hun fortalte at grunnen til at mormor døde var fordi hun kom seg alt for sent til legen, og at dette handlet om mormors tabu rundt alt som hadde med sex og underliv å gjøre. Mamma mente mormor var blitt utsatt for seksuelle overgrep i oppveksten, hun fortalte også fra hvem. Dette hadde igjen preget mammas liv, traumene gikk i arv sa min mor. Jeg vet ikke om mormor fjernet livmoren sin, eller om det var for sent da hun endelig kom seg til legen. Hun døde i alle fall av sykdommen sin.
Da jeg var 19 år måtte min mor fjerne livmoren sin. Hun hadde slitt lenge med livmorknuter, som hun kalte det. Slik jeg husker det hadde dette vart i årevis, men det kan ha vært mindre enn det. Tidsopplevelsen til en 19åring er jo veldig annerledes enn den jeg har nå. Mamma hadde hatt flere utskrapninger, som hun kalte det, men problemet fortsatte. Til slutt var hun så dårlig av alle blødningene at hun dro til legen, hun fikk ikke kjøre bil videre, og ble sendt i ambulanse til sykehuset. Blodprosenten var ekstremt lav. Hun ble operert i hui og hast, og måtte få blodoverføringer. Da hun kom hjem slet hun med store smerter og fikk panikk. Vi fikk henne til lege, og ved hjelp av smertestillende i en periode, kom hun seg igjennom det også.
Da jeg fylte 40 begynte de månedlige blødningene å øke på i styrke. Det ble så ille at jeg hele tiden måtte ha et toalett i nærheten, og haugevis med bind i vesken. Jeg tok turen til legen og fikk satt inn hormonspiralen. Per Svein hadde sterilisert seg da Daniel var to år, så jeg trengte ikke prevensjon. Spiralen skulle minske blødningene. Tove slet med samme problematikk som jeg, og vi var begge grundig lei av mensen. Hun satte også inn samme type spiral som meg, av samme årsak. Jeg fikk full effekt av spiralen, mensen forsvant, og problemet var løst. Tove derimot var ikke like heldig. Etter diverse utredninger og tester, ble det bestemt at hun skulle få fjernet sin livmor i en kikkhullsoperasjon i mai 2010, hun var overlykkelig. Inngrepet gikk greit, det gjorde også ukene etterpå.
To måneder etter Toves operasjon oppdages en stor svulst i min mage. Jeg har skrevet om denne opplevelsen i et tidligere blogginnlegg, som jeg tror heter noe sånn som : da livet tok en u-sving. Etter at Per Svein oppdaget den i magen min, så svær var den, ringte jeg legen umiddelbart, og fikk time to timer etter. Jeg fikk klar beskjed om at dette kunne være alvorlig. Vi fikk se en helsetjeneste på sitt aller beste. I løpet av en uke var jeg sendt rundt til ulike avdelinger, og hadde tatt alle mulige prøver og tester. Til slutt havnet jeg på gynekologen, der så de at den var festet til bakre del av min livmor, og den var stor. De kunne med 98 % sikkerhet fastslå at den var ufarlig. Grunnet ferieavvikling måtte jeg vente drøye to måneder på operasjon.
Uken det tok å få lokalisert problemet var veldig spesiell. Vi valgte åpenhet fra dag en. Ungene ble først informert. Kristoffer reagerte med at uansett hva dette var så kom jeg til å klare meg. Robert, som ventet sitt andre barn på den tiden, tok det også rolig. Da jeg fortalte det til Daniel så jeg at han ble redd. Ble du redd nå?: spurte jeg. Ja, svarte han. Jeg sa til ham at jeg kommer til å klare dette, og at jeg skal være her mens du vokser opp. Jeg trodde på det av hele mitt hjerte. Jeg så på det som nok en bump i veien. Og jeg så at han slappet av. Jeg tenkte at min hovedoppgave nå er å lage gode dager for meg selv og familien, og følge Daniel ekstra godt opp. Legene skulle få jobben med å få meg frisk, og så skulle jeg være til stede her og nå.
Venner og bekjente reagerte på ulikt vis. Jeg fikk fort en positiv heiagjeng som jeg holdt meg til. Jeg trengte å holde meg oppe, ikke å grave meg ned. Jeg opplevde også at noen ble redde, og holdt avstand. Midt oppe i det skjønte jeg at dette ikke handlet om meg, eller min dødelighet. På et punkt skjønte jeg at de kom i kontakt med sin egen dødelighet, og at det var skremmende. Jeg kunne ikke forholde meg til dem eller det. Jeg valgte å holde meg til de som ga meg energi, ikke de som tappet. Det var en smart strategi. Vi fikk en fantastisk fin sommer. Per Svein , Daniel og jeg hadde noen fantastiske dager på Kreta, mens vi telte ned til operasjon.
Siden svulsten var så stor ble det ikke kikkhullsoperasjon på meg. Jeg ble kuttet opp på langs av magen. Operasjonen var supervellykket fortalte de to kirurgene som opererte meg, etter operasjonen. Arret var også veldig fint. Tiden etterpå gikk fint, jeg hadde ingen store smerter, det gikk mye bedre enn det mange hadde forberedt meg på. Jeg hadde fått min dose med skrekkhistorier, jeg valgte å se det an. Det kan fort gå bra, tenkte jeg. Jeg var utrolig lettet da jeg ble kvitt skiten, som jeg kalte det.
Før operasjonen var det et fokus for en av legene om jeg ønsket meg flere barn? Jeg så nok veldig forskrekket ut da jeg svarte, neiiii, jeg er jo bestemor. Den tanken hadde jeg selv overhodet ikke tenkt. Jeg hadde tre barn, den yngste var 15 år. Barnebarn nummer to var på vei. Jeg hadde nok av barn i livet mitt. Mitt fokus var at jeg ville leve lenge sammen med de barna jeg hadde i livet mitt. Jeg var ferdig med den biten, jeg trengte ikke babyrommet lenger. For meg var det nettopp det livmoren var, et babyrom. Det var ikke der identiteren min satt.
Etter operasjonen trengte jeg mye hvile. Kroppen var utmattet. Jeg hadde også veldig godt av en skikkelig pause, etter tøffe år. I ettertid ser jeg at dem pausen ble veldig viktig for alle de tøffe takene som skulle komme i årene etterpå. Det visste jeg ingenting om, men jeg tok en pause, og jeg lyttet innover i meg selv. Nå var tiden kommet for å ta vare på seg selv også. Seks uker etter operasjonen ble Pandora født, da kunne jeg løfte igjen. Det var faktisk noe av det verste på den tiden, tanken på at jeg ikke kunne løfte mitt barnebarn, å holde henne da hun så dagens lys. Det kunne jeg heldigvis, jeg fikk ønsket henne velkommen på skikkelig bestemorvis. Etter fire flotte gutter kom det ei lita prinsesse til bestemor. Hun bidro til å rette opp i kjønnsbalansen.
Jeg tenkte mye på dette med kvinnelighet og livmor, for det hadde jeg hørt om. Jeg fant ikke gjenklang hos meg selv for det. Min kvinnelighet satt ikke i livmoren. Den handlet om kroppen, men mest på utsiden, og om personlighet, flørt, tanker og romantikk. Så den ballen la jeg død med en gang. For meg har dette vært utelukkende positivt. Ikke bare er det en bekymring mindre, det er også deilig at jeg slipper å tenke på preventiver og menstrasjon. Jeg var 45 år da jeg fjernet livmoren, og jeg har ikke sett meg tilbake. Tove og jeg har snakket mye om hvor deilig befriende dette har vært. Når vi har skulle reise på venninnetur har venninner bekymret seg om mensen, bind og tamponger. Da har Tove og jeg sett på hverandre og smilt, mensen, hva er det for noe? Sier vi da, og så ler vi hjertelig.
Jeg har forstått at noen også bekymrer seg for sexlivet etterpå. Hva er det å bekymre seg for når du slipper å tenke på prevensjon og blødninger? Jeg har i alle fall ikke merket noe til det. Det har jo bare blitt bedre og bedre. Jeg har aldri spurt Per Svein om han har merket noen forskjell. Han har ikke klaget så da er vel alt på stell? Nylig kjøpte han seg en kopp, som han bare digger.
Jeg tror jeg lar denne tale for seg selv.
Avslutingsvis vil jeg si at livet uten livmor er veldig bra, og at det blir bedre og bedre💙
Før vi flyttet til Langenes var hele storfamilien enige om at vi måtte ha en livbøye ved brygga.
Vi hadde tidligere sett at Tryg forsikring hadde satt ut flere rundt i nærområdet.
Vi googlet og fant ut at det fantes en fadderordning vi kunne søke på. Relativt raskt etter vi flyttet inn i Casa Amore, satte vi oss ned og forfattet en søknad.
I går kom svaret. Vi blir livbøyefaddere, og i løpet av våren kommer det opp en livbøye nede på brygga🤗Vi er kjempefornøyde med det. Dette har vi aldri gjort før, så dette kommer til å gå greit.
Nå er det snart helg, og vinterferie her i Sør. Regnet det siste døgnet har gjort kål på mye av snøen. Jeg håper du får en nydelig dag😍
Vi våknet til masse snø i går. Etter frokost var det bare å komme seg ut å måke unna.
Det var betraktelig tyngre denne runden. Det lå et løst lag på toppen. Så ble det tyngre jo lenger ned vi kom, og på bunnen lå det er lag ned is. God trim var det i alle fall.
Det var postkortvakkert og isblått ute.
Vi har fått varmegrader nå. Snøsmeltingen har begynt.
I dag skal det bøtte ned med regn. Når snøen forsvinner håper jeg våren banker på🤗
Fastelavensria holder stand. Mildværet er kommet, men i går kveld ble det litt kaldere, og all nedbøren kom ned som snø i natt. I kveld melder de regn, som skal vare i over et døgn. Det skal bøtte ned og bli fem varmegrader. Før kvelden har vi en kjempejobb med å få unna all snøen som ble servert i natt.
Det er ingen problem å forstå hva dagens trim kommer til å bestå av. Snømåking står på agendaen etter frokost. Nå må bare jeg innrømme at jeg ser frem til våren. Den kan ikke komme fort nok😱
Jeg håper dagen din blir fin, selv om du skulle slumpes til å være innesnødd som vi❄️🤗
