Da er det jammen meg søndag igjen. I dag skal vi ut på huset å rydde. Senere i dag kommer Robert og han skal være bærehjelp. Vaskemaskin og tørketrommel skal på plass i det nye vaskerommet. Da får vi også mer plass i vår egen garasje. Den er stappfull nå. Vi gleder oss til å overta garasjen på Langenes. Vi satser på at det kan skje til helgen.

Vaskerommet ble ferdig på fredag.

Murer har pusset muren ute.

Litt mer farge så er smijernsrekkverket ferdig. Nydelig avslutning i begge ender.

Vi venter på noen deler til kjøkkeninnredningen oppe. Ellers er alt på plass nå. Hvitevarer og boravifte er kommet på plass.

Vi skal få bært ned billyhyller og kommode i dag. I morgen kommer det en for å montere dem. Det skulle kommet noen og tatt garderobene også, men det er utsatt til neste torsdag. Så da kan malerne jobbe i fred med karmer og lister denne uken. Vi mangler ei flis i gangen. Den kommer på torsdag. Det fantes bare ei pakke igjen av den, i Italia. Den er på vei til Casa Amore nå.

Vi regner med rørlegger og elektriker er på plass igjen i morgen. Vi skal få kjørt ut alle baderomsinnredningene til uken. Nå nærmer det seg med stormskritt her💙

Måtte søndagen din bli super.

Tidligere i uken, helt tilfeldig, bet jeg meg merke i noe som ble snakket om på God Morgen Norge. Jeg var travelt opptatt med å planlegge dagen, da noe fanget min interesse. Temaet var livssorg, og mens hun snakket forsto jeg at dette visste jeg også alt om. Damen som jeg ikke fikk med meg navnet på, fortalte om hvordan hennes unge mann hadde blitt utsatt for hjerneslag, og hvordan han i ettertid slet med senskader, som igjen fikk store konsekvenser for hans liv, men også for henne og barna. Alt måtte planlegges ned til minste detalj, samtidig som man ikke kan planlegge noe. For plutselig skjer det noe som gjør at de ikke kan gjennomføre det de hadde planlagt likevel. Livet blir uforutsigbart.

Jeg kjente meg godt igjen i situasjonen, og det vet jeg at alle andre mobbeutsatte familier også gjør. Det handler om livet som ikke ble som du hadde planlagt, du får et liv du aldri i verden ville valgt. Det er bare det at du ikke kan velge. Du må ta det du får. Livssorg kan defineres slik: Når livet slik vi kjenner det plutselig forandres, og fremtiden blir annerledes enn det man har sett for seg. Det kan handle om det å bli syk, eller å være pårørende, det kan handle om mobbing, vold, krenkelser, overgrep, samlivsbrudd, ufrivillig barnløshet, eller om drømmer som gikk i knas. Listen er lang.

Selv opplevde jeg at livet mitt ble endret fundamentalt da to av mine sønner ble utsatt for mobbing. Roberts helvete startet i 2003, senere skulle jeg få vite at min eldste sønn også var blitt utsatt for mobbing. Ikke så massivt som Robert, men fem år med mobbing er mer enn nok uansett graden av den. I ettertid vet vi at det startet for eldstemann tre år før, med et klassemiljø som ble dårligere for hvert år som gikk. Det var de samme som gjorde Roberts liv til et helvete, som mobbet eldstemann. To av de som sto i bresjen ble dømt for mobbingen av Robert i en straffesak i 2005. Et par måneder etter kom eldstemann og fortalte om sine opplevelser med de samme folka. Han hadde ikke turt å si noe i frykt for at det skulle bli verre. Frykten var reell, Robert sa fra, og helvete ble verre enn noen gang.

Jeg ville jo aldri valgt dette for mine barn og meg selv. Jeg hadde akkurat startet på en ny utdannelse. Nå skulle det endelig bli min tur. Jeg tok studiekompetanse, en bachelor i sosialt arbeid, og en master i statsvitenskap. Jeg skulle gjøre karriere i vår velferdstat. Jeg skulle hjelpe andre. Jeg skulle knuse tabuer med åpenhet. Jeg skulle bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Mange skjønte ikke hvordan jeg klarte å fullføre en så krevende utdannelse mens dette pågikk. Sannheten er at det var utdannelsen som reddet vettet mitt. Jeg måtte tvinge tankene bort fra det helvete vi sto i, og fikk helt nødvendige friminutt. Hodet mitt fikk jobbe med noe annet,,mens hjernen klekket ut nye løsninger, på stadig flere problem. Uten studier og medstudenter som heiet meg frem er det ikke sikkert at jeg hadde vært her i dag.

For så tøft har dette vært. Jeg har mange kvelder bedt til høyere makter om å få slippe å våkne igjen. Jeg forstår de som ikke klarer mer, selv om den løsningen ikke hjelper noen. En annen ting er at min utdannelse har vært helt nødvendig for at vi skulle klare å gå de skrittene vi har gått. Utfordringene har stått i kø, og de har slått oss i bakken, gang etter gang. Vi har klart å reise oss fordi vi har vunnet de slagene vi har tatt. Det gir påfyll av energi, å mestre det helvete du står i. Vi har valgt et viktig våpen som har gitt oss krefter. Åpenhet er vårt viktigste våpen, ingen skam, ingen tabu, ingen skyld, ingen skjelletter i skapet. Det er ingenting å ta oss på, alt ligger der helt åpent. Robert som nå jobber fulltid hos NAV, sa det her om dagen. Det er åpenheten som har reddet meg. Jeg er helt enig.

Det er en annen ting også som har vært viktig. Det handler om aksept, vi har akseptert situasjonen, og de kortene vi har fått utdelt. Vi kan ikke forandre fortiden, men vi kan skape fremtiden. Det gjør vi hver eneste dag. Da Robert aksepterte situasjonen, at han hadde fått en skade, at de som mobbet ham hadde greid å skade ham, da kom forandringen. Sakte, men sikkert. Da kunne helbredelsen også finne sted. Han sluttet å flykte fra traumet sitt, han valgte å møte det, kjenne på de vonde følelsene og skrelle løken, lag for lag. Det han har klart på seks år er for oss uforståelig, men det handler om å ha akseptert situasjonen. Før han gjorde det sto han på stedet hvil, eller gikk baklengs inn i fremtiden.

Det er mye snakk om tilgivelse, men det er ikke alle handlinger som skal eller kan tilgis. Det er ikke sånn at du må tilgi for å komme deg videre, men du må akseptere at ting har blitt som det har blitt. Det gjelder også for mor, selv om den sitter langt inne. Det er eneste måten å klare det på. Jeg får ofte spørsmålet hvor jeg henter kreftene fra. Og svaret er at det aner jeg ikke. Jeg føler bare ikke at jeg har noe annet valg enn å sette den ene foten foran den andre, å fortsette å gå. Jeg har alltid vært god til å glede meg over de små tingene i livet. De er blitt enda viktigere nå. Jeg hadde ikke greid det alene, dette er teamwork. Jeg har et godt nettverk, som stadig vokser. Jeg har familie og gode venner. Jeg føler meg priviligert midt oppe i det hele. Vi har stanset mobbing, vi har vunnet to rettssaker, vi har knust en kommune, vi har jobbet knallhardt med senskader, vi har fått sønnem vår tilbake. Vi har barnebarn og svigerbarn. Vi har klart å stå rakrygget i dritten. Det gir uante krefter.

Jeg har fått mange spørsmål om hvordan jeg klarer å holde meg oppreist, hvordan jeg klarer å reise meg, hvordan jeg mestrer det? Jeg har få svar, annet enn at jeg ikke opplever å ha noe valg. Jeg har også vært pårørende til en dement mor i over 20 år. Det er også en livssorg.Da min mor forsvant mer og mer inn i demenståken, mens jeg selv trengte en mor mer enn noengang. Og rollene som ble byttet om, jeg ble min mors mor. Jeg fikk enda et barn. Jeg sto mellom barken og veden, og måtte velge mitt barn. Kommunen måtte ta ansvar for min mor. Det er mye å grine av, og det gjør jeg ofte. Tårer renser, og følelsene er det ikke lurt å løpe i fra. Livet er verken lett eller rettferdig, men det har jeg akseptert. Kanskje det ligger noe her?

Vi har jobbet hardt med å skape en mening i det meningsløse. Med vår åpenhet har vi hjulpet andre, og vist vei. Vi har gått foran og delt våre erfaringer. Vi var den andre familien som gikk til sak mot egen kommune og vant. Vi var de første som lot media følge saken.,Jeg skrev en bok som har hjulpet mange. Vi har fått tusenvis av henvendelser,og gitt enda flere råd. Vi har vært med på å starte et landsomfattende foreldrenettverk som vokser og stadig får større innflytelse. Det var ikke dette som var drømmen min, men kanskje har jeg likevel oppnådd mange av målene i drømmen min? Det skjedde bare på en helt annen måte enn det jeg hadde tenkt, trodd og håpet.

Vi har lært oss å leve godt med livets u – svinger selv om vi til tider er så slitne at vi nesten ikke henger sammen. Vi har lært oss å se de skjulte velsignelsene i den situasjonen vi til enhver tid er i. Jeg har fått vennskap jeg aldri hadde forventet å få da vi sto alene i dette. Vennskap som jeg vet vil vare livet ut, og det er en gave som ikke er til å fatte. En gave jeg vet å verdsette. Vi ønsker også å spre håp og lys til de som kommer etter oss i løypa. Ved å vise at selv om livet har vært helt for jævlig, så kan det snu. Det kan bli bedre, men man må ta tiden til hjelp. Tiden leger ikke alle sår, men den hjelper oss til å leve med våre livssorger❤️

Jeg fikk denne tilsendt fra Kjartan i styret i FMM forleden. Han tenkte på meg da han leste dette skrev han 🤗 den traff rett i hjerteroten💙

Jeg håper du får en nydelig dag der ute👍

Helt siden vi grunneiere kjøpte området på Langenes, har vi opplevd en massiv mengde klagesaker, mot alt, i absolutt alle ledd. Vi kjøpte området i 2006, og samme år gikk vi inn på en samarbeidsavtale om utbygging med Repstad Eiendom. Veien ble lang og bratt, og hadde vi visst hva vi skulle igjennom, hadde vi nok aldri begitt oss ut på det. I september 2009 gikk reguleringsplanen gjennom i kommunestyret. Og så kom klagene fra politikere som tapte slaget, fra Naturvernforbundet, og fra naboer. Det ble lovlighetskontroll, klagesaker, departementer og you name it. Løgnene sto i kø, men vi valgte å tie dem i hjel. Vi spilte rent, mens årene gikk. Til slutt var alle klagemuligheter oppbrukt, og vi kunne begynne å bygge.

Et slag gjensto dog, slaget om båthavn. I fjor på denne tiden avgjorde fylkesmannen en gang for alle at vi kunne bygge båthavn. Repstad Eiendom som skal gjøre arbeidet for oss, mot at de får forkjøpsrett på de overskytende båtplassene, søkte straks om utbygging etter tegninger. Innsigelsene lot ikke vente på seg, de ble nok en gang besvart. Og klagene kom til kommunen. Grunnet koronaen tok behandlingen ekstra lang tid. For tre måneder siden gikk klagen videre til fylkesmannen, da klager ikke fikk medhold. Vi visste at D- dagen var den 10. September. Klager ville at vi ikke skulle få lage så mange båtplasser som det som det var søkt om.

Fylkesmannen behandlet klagen ferdig på onsdag. Klagen ble ikke tatt til følge.

Svarbrevet besto av tre sider med drøfting av gjeldende lovverk, påstander, hvem som har klagerett, og mye annet snadder. Konklusjonen kom på side 4, og klager fikk ikke medhold.

En glad lerkefugl ringte fra heia, han var på rypejakt i går. Du har mail sa han, også jublet han gjennom telefonen.

Da jeg kom ut på tomta i går var de i full gang med å lage båthavn. Det er jo perfekt timing for oss som snart skal flytte inn.,

Nå ser vi frem til det ferdige resultatet💙

Så håper jeg du får en fin fredag, og ei nydelig helg🤗

Per Svein dro ut på tomta for å rydde etter frokost, i går, og for å gjøre klar plass for levering fra Ikea. Vi ventet to ulike forsendelser, en fra Sverige og en fra Oslo. Begge kom nesten samtidig.

Det ble et fint lite lass ut av det. Vi skal på huset søndag å fordele det rundt. Mandag kommer montørene fra Ikea. Vi vil gjøre jobben så grei som mulig for dem. Per Svein hadde fylt et tilhengerlass med søppel da jeg kom ut. Det står klart for levering mandag morgen. Vi fylte opp bilen vår med plastemballasje, papp og isopor. Etter lam i kål lunsj tok vi turen til gjenvinninga på Mjåvann. Vi tok også turen innom butikken. Vi sto i lang koronakø, men det var det verdt. Jeg fikk kjøpt denne munnblåste, store vasen til 25 kroner.

Den var helt lytefri. Det er sånn det skal være. Det leveres inn enorme mengder til butikken, og de lave prisene sørger for at alt går ut igjen til folk som trenger det.

Da vi var ferdig der gikk vi til byen for å ordne med bursdagsgave til vår svigerdatter in spe, Benedicte. Vi koste oss med kaffe og cockies på Starbucks, før vi dro hjem til solkroken. Vi nyter at vi fortsatt har sommertemperaturer her sør, og den neste uken blir enda bedre.

Denne uken er det spis ute uke i K- byen. Vi tok med oss barn, svigerbarn og barnebarn på Sham, for å innta felles middag der. Det passet veldig greit å spise ute nå, for hjemme flyter det over av stadig flere flyttekasser.

De driver med brobygging langs E39 nå, og for øyeblikket ser det litt ut som Stonehenge.

Jhonny var klar og fulgte alle smittevernsregler og vel så det🤗

Robert lager alltid gummitryne på oppstilte bilder.

Han er møe finere etterpå😂😂😂

Amilia var veldig glad for at manma Lisa også ble med.

Maten var knallgod, akkurat som sist vi var der, i februar. Vi måtte vente en time på maten, for restauranten var full. Det må en forvente i disse tider. Da maten kom var alle sultne, og spiste mye. Likevel var det nok igjen til at noen fikk med seg litt hjem også. Vi kommer garantert til å komme tilbake hit, igjen og igjen.

Ronny holdt på med badet( gjestebadet) oppe da vi var der på morgenen.

Da vi tok turen innom huset etter middag var det ferdig. Platene er fra fibotrespo. Disse heter craced cement. Vi skal ha disse platene på badet nede, og i leiligheten også. De er veldig lette å holde rene. Alt i huset er valgt ut med tanke på renhold. Det blir slette innerdører, og slettte dører og skuffer på kjøkkeninnredning. Vi skal bli gamle her. Robert og ungene satt på med oss til byen, så de ble med på huset etterpå. Pandora fant et flagg i sjøen, og plantet det på tomta. Mens vi var der stakk nabo Roy innom for en underskrift på et nabovarsel. Greit å få det gjort. Herleik og Anna kom også ned for å kikke.

Da vi landa i sofaen tikket disse bildene inn fra Knut Knutsen. Han hadde plantet flagget til Pandora inn ved døren for å markere at han hadde vært der🇳🇴🇳🇴

I dag begynner rypejakta, og Per Svein er på vei opp til verdens tak for å jakte. Jeg har ønsket den skitt jakt. Mens han er på tur, holder jeg fortet her nede, og går innom huset, dokumenterer, og sender bilder.

Måtte du få en super høstdag i dag☀️

Etter frokost i går gikk vi inn på Ikeas hjemmeside, og bestilte monteringshjelp til billyhyllene og en kommode. Vi har bestilt en enkelt hylle og to ulike seksjoner. På Ikeas hjemmeside kan man bestille hjelp som kommer med alt utstyr for å gjøre jobben, og som setter sammen alt for deg. Det er beregnet fire timer på jobben, og hjelpen kommer på mandag. Da kommer også de som skal sette opp paxgarderobene. Den hjelpen er bestilt og betalt via varehuset.

Det kjennes litt som om tiden løper fra oss nå, så vi må hente inn hjelp der vi kan.

John stakk innom på kaffe i går morges, greit med litt andre ting enn bare å henge i stroppen også.

I går hadde min mann bestemt oss for en litt annen type trim. Det kalles for styrketrening i trapp. Vi kjøpte sementheller som skal ligge utenfor leiligheten. Så de som skal bo der kan gå tørrskodd til platting, og trapp opp til asfalten.

Vi dro ut til Maxbo, der ute fikk vi hjelp av en truck. Det ble 82 heller a 17 kg.

Her gjaldt det å holde hellene tett inntil kroppen, og bøye seg rett når de ble lagt ned. Det gjelder å passe på ryggen nå som den er på plass igjen. I dag kjenner jeg godt at jeg har trent, og brukt muskler jeg ikke visste jeg hadde. Jeg er skikkelig lemster på leggene bak, og foran på lårene. Nå ligger i alle fall alt klart for en utejobb, når tiden strekker til.

Mureren var i gang med å pusse murveggen da vi var der i går.

Da vi var ferdig på Langenes dro vi til Tangvall. På lørdag var jeg innom DenimE Second Heaven og spurte om jeg kunne få kjøpt dette bildet? Det fikk jeg lov til💙Jeg hadde sugla på det ei stund, som vi sier her nede når vi har veldig lyst på noe. Dette bildet passer perfekt inn i min garderobe, og fargeskalaen i huset. Når jeg i tillegg vet hvem modellen er, og kjenner henne som en av de modigste, tøffeste og kuleste unge kvinnene jeg har møtt, er det ekstra stas. Hver dag fremover skal hun minne meg på de viktige tingene her i livet. Du har rett til å være den du er, det er lov å være kul, faen ta dem alle sammen, jeg har rett til å være meg, jeg er bra nok som jeg er, jeg er modig, jeg er tøff, jeg vet hva jeg kjemper for, jeg vet hva jeg klarer å stå i, jeg kan klare det jeg vil, jeg vet hva som er rett og galt, jeg er ikke en liten lort, og jeg er tøffere enn toget💙og myye, myye mer.

I går var det en perfekt dag for lamikål. Det smakte så godt, at jeg bare gleder meg til lunsj i dag, før jeg en gang har spist frokost.

I går kveld kjørte vi ut de tingene vi plukket hos Ikea forrige uke. Robert var bærehjelp. Garderobeskap er tunge, nå ligger det fem i stua til leiligheten og en i det største soverommet nede. Stolpene til resten av glassrekkverket ble satt opp i går.

Gutterommet til far er fiks ferdig med karmer og utforinger.

Det kommer stadig nye innerdører på plass.

Kjøkkenet venter på det som mangler.

Murer er i full gang med å pusse muren.

Jhonny og Pandora var også med på inspeksjon i går. De er strålende fornøyd så langt. De ser frem til overnattinger og bursdagsfester i Casa Amore.

Det kom pakke i posten i går, et svært gulvteppe som skal ligge i biblioteket kom. Per Svein var oppe på Mega og hentet det, og kom hjem med det, og med reker til kvelds. Perfekt. I går fikk vi også noen timer i solen. Det ble en riktig fin og stressfri dag.

I dag kommer varene fra Ikea, noe kommer med Bring fra Oslo, og noe kommer på bil fra Sverige. Vi er klare for å ta i mot👍

Så håper jeg at dagen din blir god🤗

Vi er godt i gang med en ny uke, full av begivenheter. Etter en slow start i går gikk turen til frisøren. Jeg burde gå der oftere, bare på grunn av hodebunnsmassasjen, og massasjestolen jeg sitter i når håret vaskes. I går spurte Henriette om hun skulle krølle håret mitt også. Det fikk hun lov til. Nå er jeg kvitt flere kilo stålull, det kjennes i alle fall slik, og det er jeg godt fornøyd med.

Mens jeg gjorde dette var Per Svein i møte med Fasadeprodukter, på huset, for pristilbud på solskjerming, og et par persienner med fjernstyring på hovedbad og soverom. Da han kom ut fant han også ut at det var en del kjøkkenrot. Det var feilmåling, feilbestillinger, og ting som manglet. Etter en telefon med Rebecca på HTH, ble det orden i sysakene. Hastebestillinger og litt purringer ble satt i system. Og når de attpå til legger seg paddeflate er alt ok. Alle kan gjøre feil, men ikke alle innrømmer det.

Etter frisørbesøk tok vi turen til byen, og Det lille galleri.

Vi leverte inn et stort bilde for nytt passpatour, og fiksing av ramme. Rammen var nesten like skjev som det skjeve tårn i Pisa. Nå er bildet klart for og henges opp i det største soverommet i underetasjen.

Vi fikk tid til en kaffestopp og kosestund i byen før vi dro tilbake på huset for et møte med Repstad anleggs, Tor Helge Flåt.

Et besøk på Dampens i solskinn kan anbefales.

Da vi kom ut på huset var det full fart både oppe og nede, ute og inne. Klappet og klart hadde lagt siste hånd på plattingen nede. Vår mann fra Smikroken var i full gang med glassrekkverket.

Vi hadde en befaring med tidligere nevnte Flåt. I løpet av samtalen fikk vi nevnt ørten ganger at vi ikke var på jakt etter et pristilbud, men et TILBUD. Vi sa det så mange ganger at han måtte flire. Han var også nede for å se på neste års prosjekt med svømmebasseng. Der kommer vi til å innhente et pristilbud over nyttår.

Snekkerne fra klappet og klart hadde en del spørsmål om den lille plattingen oppe, før de satte i gang. Jeg er glad Per Svein er hjemme nå, for hver gang vi viser oss der ute, blir vi bombandert med spørsmål, og vi må svare med en gang.

I går kom beskjeden om at Kristoffer var godkjent av Sametinget. For å bli det er det en rekke kriterier som må være på plass. Søknaden er dog enkel å fylle ut. Kristoffer brukte min farmor, hans oldemor, for å få innpass. Paradokset er jo at farmor hele sitt liv fornektet sin samiske identitet. Det er ingen tvil om at hun gjorde dette for å beskytte den oppvoksende slekt, fra den mobbingen hun og hennes familie ble utsatt for, under hennes oppvekst. Fornorskimgsprosessen har ført til store traumer for altfor mange familier, traumer som går i arv. Dette er ingen skamplett for samene, men for våre myndigheter. La oss håpe vi kan lære av historien. Nå ble farmor nøkkelen inn til den samiske arven for eldstesønnen.

Da vi kom ut på husinspeksjonen i går var snekker Mathias og kjøkkenmontørene der fortsatt.

Mathias hadde det så gøy med finishen at han ikke ville gå før han ble ferdig. Den unge mannen elsker jobben sin, og det er en fryd å se. Det har hendt utallige ganger at jeg har kommet ut på huset, og han fortsatt er der etter normal arbeidstid. Og svaret jeg får når jeg spør hvorfor han ikke har kommet seg hjem? Er alltid: men det er jo så gøy🤗👍

I dag begynner de med baderomsplatene nede. De er vi spente på.

Takluken med trapp, til bortsettingsloftet, over walk in closet, kom på plass i går.

Hovedbad klart for baderomsplater, og her skal badekaret stå.

Montørene jobbet for å få ferdig det de kunne få gjort ferdig. Vi oppdaget også at Boraviften ikke var blitt levert. Rebecca jobber med saken. Det skal skuffer i front på øya, vi har fått skap. Hastebestilling er sendt. Montørene skal tilbake senere for å sette opp vaskeromsinnredningen. Da håper vi alt som mangler er på plass, så alt kan ferdigstilles.

Klappet og klart har gjort grunnarbeidet for platting oppe. Nå venter vi på materialer så de kan fortsette.

Kjøkkenet nede mangler en dør, og en oppvaskmaskin. Vi fikk levert en maskin som var altfor liten. Det blir prima når alt er på plass.

Her er det klappet og klart. Per Svein skal ferdigstille leveggen som de har gjort klar.

Det begynner å komme seg med glassrekkverket også.

Spis ute uken er i gang, så i går spiste vi middagen på Skrubbsulten, på Tangvall. Maten kan anbefales👍

I går kveld sendte vi hver vår søknad til Sametinget, så får vi se om vi blir godkjent, vi også🤗

Måtte dagen din bli superduper😍

Etter ei avslappende helg, banker det ei ny, spennende uke på døren. Vi var en tur på huset i går, vi feide støv, og samlet det i en søppelpose. Det blir stadig lettere å rydde inne etterhvert som dagene går. Vi labbet utover i deilig solskinn. Vi gikk også innom toppen av feltet, før vi gikk hjem. I et av de store husene var det innflytting, og vi fikk slått av en prat. De hadde solgt huset sitt i Langeneskilen for over er år siden, og hadde bodd i kasser siden. To voksne og to barn. Nå gledet de seg over å pakke ut, å flytte inn. Stadig nye overraskelser dukket opp når de pakket ut. Det var mye de hadde glemt at de hadde. Jeg klagde min nød i familiechatten, tenk at de som hadde begynt etter nyttår, kunne flytte inn før oss? Robert var på chatten med en gang: Sånn er det når dere skal ha det største huset i gata😂svarte han. Vi visste ikke at det var så stort😱😱😱svarte jeg.

Fiskeboller sto på søndagsmenyen i går. Mens jeg lagde middag impregnerte Per Svein de brukte hagemøblene vi kjøpte forleden.

De kan stå ute i all slags vær, hele året, med faste puter som tåler det. De må impregneres to ganger i året, men det skal vi klare. De skal stå på plattingen som klappet og klart lagde for oss forrige uke.

Vi hadde en hyggekveld hos Tove og John i går. Det var altfor lenge siden. Jeg lo så jeg holdt på å ramle ut av sofaen hele kvelden. Det ene gullkornet etter det andre ble servert. En god latter forlenger livet sier de, så da la jeg på noen måneder i går kveld. Litt alvor ble det da vi fikk med oss Dagsrevyen. Karianne fra FMM fikk presset kunnskapsministeren litt. Det er på høy tid at vi får på plass tall over hvor mange som må bytte skole fordi de blir mobbet, fordi skolene ikke gjør jobben sin, og stanser mobbingen. Vi snakker om tusenvis av elever som få eller ingen bryr seg om. Vi bedriver en strutsepolitikk som ikke ligner grisen. Overgripers rettigheter er mye viktigere enn offerets. En tankegang som gjennomsyrer hele vårt velferdssamfunn.

Denne uken har snekker Mathias sin siste uke hos oss. Han har vært hos oss i ni måneder. Han har aldri vært så lenge et sted. Han er fire år yngre enn vår yngste sønn, og han er usedvanlig dyktig. Ronny, sjefen hans, blir igjen til vi er i mål. Denne uken blir det full fart med baderomsplater i alle våtrom, og en siste finish med dører og karmer.

Her er noen videosnutter fra huset i går.

I dag har vi en avtale med Repstad anlegg for prising på grunnarbeid før asfaltering og legging asfalt. Går alt etter planen håper vi å få orden på det neste uke.

Vi har en avtale med Fasadeprodukter ute på huset i dag, for å snakke solskjerming, å få et pristilbud. Klappet og klart er tilbake i dag for siste finish på plattingen nede, og for å lage en liten platting oppe. Kjøkkenmontørene er også tilbake i dag. Det håper vi også delene som manglet er. Onsdag leveres garderobeskap, billyhyller med mere fra Ikea.

Vi er klare for å brette opp armene denne uken også. Denne uken har vi lagt inn litt ekstra moro. Det er spis ute uken, denne uken, så hele familien skal ut å spise sammen. Rypejakta begynner den 10, og da stikker gubben på heia, og blir borte resten av uken. Det går med andre ord mot ei litt roligere avslutning på denne uken enn de to forrige.

Ei fabelaktig god uke ønskes deg og dine🤗

Det er unntakstilstand i heimen. Vi står midt i en flytteprosess. Huset på Langenes blir stadig mer ferdig, og i huset på Åros blir det stadig mer rot. Det fylles opp med flyttekasser og søppelsekker hver eneste dag. For ikke å glemme innkjøp av møbler, stash, med mere. I går tok vi helt fri. Per Svein var med Lions hele dagen, tolv timers vakt på Rally Sørland fikk tankene over på helt andre ting. Selv labbet jeg med Tove til Tangvall, var på cafe, satt litt i solen, hørte på podcast og musikk, og fikk med meg finalen på Skal vi danse, og litt Stjernekamp innimellom der. Med andre ord en sløv og deilig dag.

Dette er litt av kaoset i heimen. Alt er pakket ned,og merket med rommet det skal inn i. Så fort garasjen på Langenes blir ledig skal mye kjøres ut dit. Det nærmer seg.

Det er ikke bare inne der er fullt, også i hytta og garasjen er det fylt opp. Noe av dette skal ut til huset om ikke lenge. Vi gleder oss til det tømmes i Tjønneveien, og fylles opp i Kilenesheia. I dag skal vi ut på huset igjen, vi skal rydde litt, å støvuge huset, så vi blir klare for nok en begivenhetsrik uke der ute❤️

Jeg håper du får en strålende søndag🤗

Det har vært usedvanlig travelt etter at Per Svein kom hjem forrige onsdag. Fra torsdag har det gått i et bankende kjør. Vi har kjørt fem store tilhengerlass med bygningsavfall på gjennvinningen siden den dagen. Fremover nå blir det myyyye mindre. Det har krydd av folk på huset disse dagene, og arbeidet går unna i rekordfart. Vi begynner å se en ende på galskapen. Fordelen med å ha vært på fyllinga så ofte, er at jeg har vært innom bruktbutikken og gjort flere gode varp til huset. Vi har vært sinnsykt effektive, og har fått kjøpt/ bestilt alle møbler. Garderober, billyhyller med mere er nå på vei fra Sverige til Casa Amore. Det er litt av en logistikk både for de som jobber på/ og med huset, og for team Liland som skal dra prosjektet i land.

Denne uken har xlbyggs klappet og klart lagt terasse for oss, nede. De kommer tilbake mandag og gjør siste finish, og legger en liten terasse oppe. På terassen nede skal det opp en levegg, fra der stolpen står og inn mot huset. Her skal de som leier leigheten få boltre seg. De har verandadør rett ut fra stue/ kjøkken til denne plattingen med sjøutsikt.

Maler var på plass og la sveisebelegg i teknisk rom/ bod, i går.

Vi har fått innerdører opp i soverommene nede.

I leiligheten blir mer og mer ferdig. Klinkene er fuget. Det er klart for baderomsplater, som skal opp neste uke. Kjøkkenet blir ferdig mandag. Alle innerdører utenom den til badet er oppe. Snart er elektriker og rørlegger tilbake her for å gjøre seg helt ferdig.

I går ble klinkene lagt i gangen oppe.

Per Svein har fått dør til rommet bak garasjen.

Badet nede er ferdig fuget. Neste uke blir det full fart med baderomsplater.

I denne kroken blir det bokhyller til kokebøker. Under skal kaffemaskin og vannkoker stå.

Vaskeromssinnredning og hvitevarer er strødd utover i stua, men neste uke ser det helt annerledes ut.

Jeg kjenner i alle ledd av kroppen at det har vært ei heftig uke. I går la jeg meg før sju, og våknet klokken fem i dag morges. Jeg kan ikke huske sist jeg sov så lenge, i et strekk. Denne helgen skal jeg ta livet med ro, og det skal bli deilig😍Jeg håper du får ei fabelaktig helg😍

Vi startet dagen med å hente møbler vi hadde bestilt hos Jysk ( nettet). De ble levert til butikken i Vågsbygd, og i går ble de hentet.

Stadig mer kommer på plass, og det er deilig å se at to do listene blir stadig kortere. I går fikk vi bestilt en gratis berfaring fra Fasadeprodukter, for pristilbud på solskjerming på noen av vinduene i stua.

Vi har også fått fart på de som skal gjøre grunnarbeidet for asfalt, og sørge for asfaltering. Det blir et møte på tomta til uken, og så kommer et pristilbud. Er vi heldige er de i gang uken etter. Det skal bli godt å få asfalt på den siden med inngangspartiet. Da slipper vi å dra inn så mye sand og lort.

Forskalingen på trapp og mur foran, og ved inngangsparti ble fjernet i går. Nå er alt klart for platting her. Det begynner de med på mandag.

Det jobbes på med kjøkken i hovedetasje, og i leilighet. Planen var at de skulle være ferdig i dag, men de må ha mandagen også, hvilket er helt greit. Det mangler noen deler også, men Rebecca har kontroll på det. Så jeg er ikke bekymret.

Det ordner seg🤗

Plattingen nede ble nesten ferdig i går. I dag har klappet og klart en annen jobb, men kommer tilbake mandag for siste finish nede, og for å lage den lille plattingen oppe.

Klinkearbeidet går stadig fremover. Det fuges og avsluttes i det ene våtrommet etter det andre.

Vi fikk tak i jordbær fra Holland i går, det er ikke dumt med en smak av sommer.

Det gøyeste som skjedde i går var at trappen kom på plass🤗

Nå tar vi straks fatt på en dag med nye gjøremål, før vi lander i ei rolig helg😍

Med ønske om en god fredag, og ei fabelaktig helg, til alle som leser🌞