On the road again🚘

Da er vi ute på veien igjen. Etter å ha hentet MacLeods klokka sju bar det rett inn til ferjekø. Det gikk fort og greit med alle pass i orden.

I Danmark var det ikke kø et eneste sted, det var bare å komme seg nedover mot Tyskland. Vi hadde godt driv hele veien ned. I forsetet eller styrepiloten, som vi kaller det, etter litt feilsnakk på vår Skottlandstur, holdt de orden på GPS og veien. Vi hadde styr på karaoken og quisen. Jeg hadde med en krimquiz fra sånn ca 2000tallet, den var kriminelt vanskelig. Vi blir ferdig med den i dag, så den blir donert et sted langs veien.

Vi har med oss en tidligere langtransportsjåfør, han har lagt opp hele løypa for oss, inkludert pitstop. Så vi fikk se et av stedene i går. Ikke det han pleide å bruke mest, for det mente han var litt for rufsete for oss kjoledamer. Han er en gentleman på bunnen. Da vi dro fra Padborg overtok han rattet.

Vi ble anbefalt et spisested fem kilometer unna, for middag.

Vi fikk morsom kelner som elsket nordmenn. Vi fikk nydelig gresk mat, slik pensjonatverten lovet. Underveis i måltidet ble det servert ouzo, på huset. Det kan man ikke takke nei til med mindre man kjører bil. Tove og jeg stålsatte oss, jeg er en nipper og dritdårlig på shots. Så vi la en strategi og telte ned før første slurk. Den var et sjokk for systemet, det var som den la lokk på et gedigen rap og det var skikkelig ubehagelig. De to siste slurkene gikk veldig greit, så det var like før vi dro en highfive, men da hadde vi blitt avslørt. Det eneste negative om man kan kalle det for det, var at det var altfor mye mat. Så mye ble liggende igjen. Jeg la servietten diskret på siden av tallerkenen, skrøt av maten, og sa det var litt mye. Tove prøvde å skjule rester med servietten, det ble avslørt med et smil, for han letta på servietten.

Jeg har en følelse av at vi ble holdt litt under oppsikt for da måltidet var over kom servitøren med en halvflaske hver av husets vin, i gave til oss damene. Vi måtte komme igjen neste år sa han. This is for love sa han. We love love sa jeg. Denne mannen likte kvinner, ikke sånn gammel gris eller klassefest, men sånn med glimti øyet.

I dag bærer det videre mot Verona, vi har en lang kjøreetappe foran oss, men med sang og quiz går det bra.

Boblende glede😍

Fredag gikk jeg forbi Kunst Langsveien. I vinduet sto et bilde som snakket til meg. Tittelen er perfekt for det neste kapittelet i mitt liv, og det ville passe perfekt inn på kontoret mitt. Jeg så for meg latter, glede og feiringer. Jeg så te, kaker og lykkebobler. Vel hjemme var det bare å sende en melding å høre på prisen. Etter cafebesøk lørdag la jeg turen innom på tilbakeveien. Det skulle vise seg at bildet også hadde en svært personlig historie, som jeg fikk med på kjøpet. Siden jeg også har noen personlige historier var det fint å dele en av dem med kunstneren.

Akkurat nå er MacLilands fulle av reisefeber. Snart går turen til Italia bella. Det er nokså nøyaktig to år siden MacLilands kom hjem fra sin forrige tur. Siden september 2019 har jeg bare hatt en dagstur utenom fylkesgrensa. Jeg kjenner det skal bli deilig å begynne reise igjen, for det har jeg savnet. Det å logge skikkelig av å la opplevelsene komme. Det blir nok mye boblende glede, bobler, latter, god mat og mang en latter langs veien, for vi har mange mil å kjøre, og mange minner som skal lages. Nå er det bare å få unna det siste. Huset blir tatt vel hånd om og det er i de bestes hender🤗

De spretter opp som paddehatter🏠

Det er hektisk aktivitet i byggefeltet denne høsten. Ti hus er i gang med byggeprosessen og ei tomt klargjøres for boring og sprengningsarbeid.

Jegerliv🍂

Da er høstjakta, og rypejakta i gang, og på heia er det et par jegere som storkoser seg. Da gemalen meldte i går var det observert lite fugl. Han hadde da sett en fugl, og den blir med hjem. Været var det ikke noe å si på.

Jeg håper resten av helga blir like fin, på heia.

Spis ute uken høsten 2021.

Spis ute uken er i gang, og den eneste anledningen vi hadde var gårsdagen. Siden barnebarna hadde fri fra klokken tolv i går, fordi skolens ansatte skulle i begravelse til en kollega, inviterte vi dem med. De ble også med på fyllinga og i bruktbutikken. Der vi alle gjorde nye bruktkupp. Det er skikkelig sommervær for tiden, og vi tok turen til Høllestanda før restauranten åpnet.

Vi spiste sen lunsj på Skrubbsulten, og før det fikk de også kjøpt litt klær på salget hos Modus.

Jeg oppfordrer alle som har mulighet til å benytte seg av de gode tilbudene som spisestedene tilbyr denne uken. Bon appetitt

Hjem for å snu🍁

I går kom Per Svein hjem, men bare for å snu. Etter en grei tur ute hvor jeg fikk litt innblikk i hva han holdt på med på fritiden.

Nå er jeger bom bom bare hjemme for å snu. I morgen begynner rypejakta, og den dagen er en helligdag, så hellig at den burde bli en offentlig flaggdag. Egentlig bør han skaffe seg et balkongflagg på hytta, så han kan flagge hele helga.

I går ramla det inn med folk som skulle hente noe, si hei og hade, drikke kaffe og kjase. Og så på tampen av kvelden fikk han hilst på Selma, Zander og Oline. Perfekt👍Dette blir en dag for litt ærend, det som skal gjøres før ferien må gjøres i dag. Det er spis ute uke i K- byen, og vi har invitert de to eldste barnebarna med på sen lunsj på Skrubbsulten i dag.

Nominert til helseprisen👍

For to år siden var Robert med i et filmprosjekt for NRK skole. Prosjektet heter Nok er nok, og handler om mobbing. Siden Robert ble utsatt for mobbing i 2003- 2005 har mobbetallene holdt seg stabile. Dette selv om flere mobbedommer har sett dagens lys, fokus har vært på mobbesaken, og lovverket er blitt endret. Grunnen til at mobbetallene ikke går ned handler verken om lovverk eller dommer. Tvert i mot var det gamle lovverket bedre. Det ser vi også i de nye mobbedommene der ordlyden fra det nye lovverket går i kommunenes favør.

Nok om det, nå handler det om dette prosjektet som ikke bare handler om mobbing. Mange tror helt feilaktig at alt går over når mobbingen tar slutt. Det kan ikke bli mere feil enn det. Det er da helvete starter på ordentlig. Da kommer senskadene som invalidiserer hele familien.

www.facebook.com/100001605416525/posts/4716882198375247/

I går kom meldingen om at Rådet for psykisk helse har nominert Nok er Nok, Robert og de andre deltakerne til årets helsepris. Måtte de vinne, og måtte vi få i gang en dialog om konsekvensene av mobbing, for så å lytte til de som sitter med fasit, de som har skoen på. Da kan vi jobbe med holdningsendringer og forebygging, og iverksette alle de tiltak som er nødvendig for å få slutt på disse overgrepene. Til leder av prosjektet, Robert og resten av gjengen: May the force be with you👏👏

Ny leieboer i Casaen👍

Vi har fått en ny leieboer i leiligheten. Fra før bor det tre mennesker, to katter og en hund der. Både dyr og mennesker ser ut til å stortrives. Denne helgen flyttet det inn en valp der også. Hun er en blanding av border collie og labrador. Hun heter Selma og er tre måneder. Hun har verdens nydeligste turkise øyne.

Zander, hunden som bor der fra før, blir femten år neste bursdag. Han får nå i oppgave å lære opp sin etterfølger. Han passer allerede godt på henne, hun liker ham, men synes han er litt stor. Så hun ser han litt an. Begge hundene har et godt lynne, så dette kommer til å bli helt perfekt. Jeg har hilst på henne flere ganger alt. Hun kommer til å bli en perfekt lekekamerat for Oline på fire måneder.

Det går ikke an ikke å falle pladask for denne lille frøkna, men det er nok ingenting imot det som kommer til å skje når far sjøl kommer hjem i morra. Både Oline og Selma kommer til å snurre ham rundt lillefingeren, lett som en plett😍

Uken som gikk🏠

Det har vært stor aktivitet i byggefeltet uken som gikk. Det er ikke bare på nabotomta ting skjer, men det er der det bråkes mest for øyeblikket.

Det blir bedre og bedre for hver uke, hullene tettes igjen og tomtene opparbeides, og gjøres ferdige. Vi gleder oss over hver eneste nye nabo🤗

the ODD bakery🥪🥧🍪

I går da vi var på cafeen dukket også Kevin opp. Kevin er sønnen til Tove og John, og vi har kjent ham siden tidenes morgen. Første gang jeg traff ham var på barselavdelingen da han var helt ny. Da var jeg fem måneder på vei med Daniel. Da jeg holdt ham for første gang drev Daniel og sparket ham i ryggen, som for å si: øi kompis, æ kommer snart. Siden Danel så dagens lys har de vært bestevenner. Kevin var så mye hos oss at vi kalte ham for leieboeren. Og etterhvert som de to eldste flyttet hjemmefra, fikk han også navnet halvbroren

Vi har fulgt Kevin i tykt og tynt, og har lenge visst om at den store drømmen for baker Kevin, var et starte sitt eget bakeri, å lage et sunnere brød. Nå er drømmen i ferd med å gå i oppfyllelse. De er i full gang med testbakingen. Og det er bare å glede seg.

Bakeriet har både fbside og instaside, så gå inn og sjekk.

Jeg vet ikke helt når det starter opp, men jeg vet at det nærmer seg. De holder til i Posebyen i Kristiansand. De kommer også til å ha et utsalg på Tilstede mat i Markens i byen.