I går testet Jhonny og jeg ut pizzafunksjonen på stekeovnen. Det er artig å ha et barnebarn som liker å lage mat. Resultatet ble da også derettter🤗

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Jeg håper søndagen din blir super. Jeg har vært og samlet sammen litt hagemøbler. Vi må nok finne en bedre og mer permanent vinterløsning for noen av hagemøblene i vinter🤗

I går testet Jhonny og jeg ut pizzafunksjonen på stekeovnen. Det er artig å ha et barnebarn som liker å lage mat. Resultatet ble da også derettter🤗

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Jeg håper søndagen din blir super. Jeg har vært og samlet sammen litt hagemøbler. Vi må nok finne en bedre og mer permanent vinterløsning for noen av hagemøblene i vinter🤗

• 

Gratulerer så mye med dagen Per Svein🎂🎂🎂🎁🎁🎁🇳🇴🇳🇴💚 Enda en bursdag feires i havet. Du skulle egentlig vært hjemme i dag, men sånn er jo dette Nordsjølivet. De dagene du nå står over for en annen, de får du i retur på nyåret. Da får vi se om vi kan finne noe gøy å bruke de til.

Turen du hadde hjemme nå sist ble så travel at vi i alle fall ikke tenkte på din bursdag. Vi får feire bittelitt når du kommer hjem mandag kveld. Før vi hiver oss på nedvasken av huset i Tjønneveien på tirsdag. Når det gamle huset er levert faller livet mer til ro. Det kan vi trenge.

Neste år har du jubileum, og da blir det nok litt mer sving over feiringen. Du har ikke bestemt hvordan du vil feire enda, men barn, svigerbarn og barnebarn er inkludert i den feiringen. Det blir spennende å se.

Men i dag er du på jobb, og jeg vet du er mer enn klar for å komme deg hjem til Langenes. Jeg håper du får ekstra godt stell på plattformen i dag. Jhonny og jeg skal feire med pizza og julebrus i Casa Amore. Vi gleder oss veldig til bestefar og ektemann kommer hjem. Enn så lenge må du ha en strålende dag❤️❤️❤️

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Det var nymåne i går, og vakkert, men friskt ute.

• 

• 

• 

• 

• 

Hjemme igjen var det forberedelser til damebesøk. Robert og ungene stakk også innom en tur i kveldinga.

• 

Nå skal jeg snart stå opp til en ny solfylt dag. Jeg håper du får en deilig dag, med eller uten sol.

Vi er langt inne i den siste høstmåneden, om ikke lenge er vi i gang med den store lysfesten. I går kjente jeg at jeg hadde vært litt vel optimistisk, og tatt litt for hardt i for ryggens del, dagen i forveien. Derfor ble det fridag. Det beste jeg kan gjøre for ryggen er å komme meg ut i skogen. Og skog det ble det.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Jeg trodde jeg hadde kontroll da jeg la meg, men midt på natta måtte jeg ut å redde hagemøblene som sto rett utenfor soverommet mitt. De var på vei rundt svingen av huset da jeg kom ut på verandaen. Så uten en tråd løp jeg rundt der ute i stormen og sanket inn sofa, bord og to stoler. Jeg dro dem inni en krok, og stablet dem oppå hverandre, og håpte det holdt. Deretter plukket jeg opp glassplata som hadde flydd av sted, og fikk den inn på soverommet. Jeg lo inni meg mens det sto på, for det må ha vært litt av et syn. Ryggen min lo ikke, den kunne klart seg uten denne formen for nattrim.

• 

Det blir sol i løpet av dagen meldes det, og vinden skal løye utover ettermiddagen, og da skal stormen være over for denne gangen. Jeg håper dagen din blir fin, med eller uten storm🤗

Gårsdagen ble riktig fin, jernkloen i ryggen er i ferd med å lette på grepet. Det betyr at jeg fikk gjort unna mye småting, sortert og kastet, både inne i huset ,og i kontordelen. Jeg må bare sørge for gode pauser, å spille på lag med ryggen. Da blir det en vinn, vinn situasjon.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Det regner og blåser fortsatt. I kveld og i natt kommer det kuling/ storm hit til Langenes. Vi har for lengst skjønt at vi må få laget stativ til søppeldunkene, om de skal holde seg på plass. Tiden har bare ikke strukket til. Jeg har fått beskjed av mannen om å stroppe fast dunkene i dag. Jeg har funnet en bedre løsning. Jeg setter de i garasjen. Jeg må bare grave frem litt plass. Det finnes alltid en løsning, uansett hva som gjelder. Hagemøblene er allerede stroppet fast. Slik er livet ved havet når vestavinden tar tak. Inne derimot, der er det sydentemperaturer.

• 

Jeg håper dagen din blir god, med eller uten storm🤗💧💦☀️

Vi er inne i den mørkeste tiden på året. Dette er absolutt ikke min favorittid på året. Regnet bøtter ned over Sørlandet i disse dager. Det jeg liker er at vi fortsatt har varmegrader. Innimellom alle regbygene i går dukket solen opp på snarvisitt.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Med ønske om en deilig dag til deg som leser😍

I dag tenkte jeg å ta tak i dette lille ordet, et ord med sprengkraft, muligheter og potensiale. Et ord fylt med kraft, en powerstasjon, hvor vi kan lade og fylle oss selv med kraft. Og alt dette henter, og finner vi i dypet av oss selv.

Første gang jeg kom i kontakt med ordet var på sosinomstudiet. Da vi begynte på andre semester i januar 2005, fikk vi et fag som het Brukermedvirkning. Faget er særdeles viktig for alle som skal hjelpe andre, det er like viktig som etikken som skal ligge i bunnen av alt vi gjør. Dette var det første året faget sto på timeplanen. Et ord som var nytt av året, og som var endel av undertittelen i faget, var ordet empowerment. Vi har ikke noe godt norsk ord for å oversette dette med, det nærmeste vi kom vi bemyndigelse. Hvilket bare dekker en brøkdel av det dette ordet faktisk rommer.

Dette semesteret sto vi opp til halsen i dritt med mobbesaken på Tinntjønn skole. Vi var i kontakt med absolutt alle instanser mobbeutsatt familer er i kontakt med, dette semesteret. Den første rettsaken gikk også denne våren. To unge menn fikk betingede dommer og bøter, for mobbingen av Robert, i en straffesak reist av politiet. Vi fikk virkelig kjenne på teorien i faget brukermedvirkning og empowerment. Selve forelesningene var flate og kjedelige, men med alt vi sto i på dette tidspunktet, ble det likevel læring som gikk inn.

Vi dealte med mange ulike instanser, og opplevde at det var vanskelig å nå gjennom, vanskelig å få folk til å forstå at dette faktisk skjedde, vi kunne nesten ikke tro det selv, at verden var så syk, og at ingen kunne hjelpe. Vi opplevde en ovenfra og nedholdning. Vi hadde lært om det i etikken, der kaltes det assymetri. Dette måtte vi passe oss vel for, lærte vi,mange hjelpere virker å ha glemt dette når de kommer ut i praksisfeltet. Vi opplevde asymetriske forhold der de velutdannede brukte utdannelsen sin til å slå oss i hodet med, i stedet for å stå til tjeneste.

I ettertid ser jeg også at de gjorde det for å dekke over manglende kompetanse, og slippe å bli tatt med buksene nede, for vi må jo for all del ikke si at vi ikke vet eller kan, i det systemet vi har bygget. Det ble også tidlig klart for meg at de som jobbet i det offentlige systemet var villig til å gå lenger enn langt for å beskytte hverandre. Og det har ikke blitt bedre i årene som har gått. Det finnes haugevis med dokumentasjon på det. Min gamle mor som hadde mange dårlige møter med systemet, sa ofte :Gud hjelper den som hjelper seg selv. Det ble mitt mantra, og lite ante jeg da om at dette er hovedessensen i ordet empowerment.

Neste gang jeg støtte på ordet var da jeg gikk på masteren i offentlig politikk og ledelse. Jeg tok fordypningsfag i administasjon og ledelse. Valgfagene mine var konflikt og forhandlingsteori, personalledelse, teamledelse og empowerment. Og igjen møtte jeg dette ordet som skulle bety så mye for meg og mitt liv. Det forsto jeg ikke da heller, men det har blitt en del av min tause kunnskap. Taus kunnskap er det som ligger der, som man stadig bruker, men som man ikke tenker over at man bruker. It goes without saying. Det er bare der, og ingen har satt ord på det.

Denne gangen fikk ordet en annen vinkling. Denne gangen handlet det om ulike former for ledelse. Selvledelse var det jeg fattet interesse for. Da jeg skrev eksamenskravet fikk jeg go for å skrive om selvledelse, å bruke meg selv som eksempel. Det er egentlig fyfy å skrive om personlige opplevelser i en akademisk oppgave, men her passet det inn. Det ga også uttelling i form av en god karakter. Jeg tok for meg studenttilværelsen, og brukte teorien opp mot personlige erfaringer, for å forklare hva selvledelse og empowerment har å si for å mestre studenttilværelsen. Studentilværelsen er en tilværelse hvor du i høy grad må lede deg selv, å være din egen sjef. Nå ble jeg bevisst på egne møstre ,og hvilke verktøy jeg faktisk brukte. Det var viktig lærdom.

Dette har jeg fortsatt med i møte med mobbeutsatte familier. Jeg bruker det bevisst slik at de kan finne sin egen kraft og styrke. Jeg kan ikke gi bort min egen styrke, den trenger jeg selv. Jeg ikke gjøre jobben for dem, de må gjøre den. De må ta eierskap til eget liv, ellers havner de fort i offerfellen, og det er ikke noe blivende sted. Jeg bruker meg selv, og min families erfaringer for at andre skal bruke dette for å hente opp sin egen kraft. Dette gjorde jeg også i boken min ,Alle mot en. I hvert møte med en mobbeutsatt familie ligger ordet empowerment fremme i pannen. Å få dem til å ta eierskap over sin egen sak, skaffe seg de nødvendige kunnskaper, for så å finne kilden til egen kraft, gjemt dypt i seg selv.

Kilden er uttømmelig, men fordi vi er mennesker, trenger vi også hvile. Det må vi sørge for å få, men kraften ligger der så lenge vi lever. Den kilden går ikke tom. Jeg bruker også denne tilnærmingen i bloggen. Jeg skriver personlig og deler mye, men de som kjenner meg godt vet også at jeg er en privat person. Jeg deler det jeg mener er nødvendig, og som jeg tror kan ha en betydning for andre mennesker.

En annen ting som er helt nødvendig når man er inne i disse sakene, er å forstå at her kan man ikke være nøytral. Man må bestemme seg for hvems slagside man skal stå på. Mitt soleklare valg har vært barnas slagside. Det har aldri vært noe annet alternativ. Jeg sier som Desmund Tutu : hvis du velger å være nøytral i spørsmål om overgrep, da har du valgt overgripers side. Så enkelt er dette spørsmålet for meg.

• 

Ryggen har gått til streik denne uken, så det eneste valget jeg har hatt er å roe ned tempo. Det betyr at jeg har fått sett mange programmer som jeg har tapet i påvente av bedre tid, og jeg har funnet roen til å lese litt igjen. De siste par dagene har jeg kommet meg ut på tur igjen, og det hjelper på å løsne musklene som som har slått knute på seg. For å få tiden til å gå har jeg laget handleliste både til jul og annet. Det er også mye planleggingsarbeid som kan gjøres, selv om kroppen ikke er klar for selve handlingen som må til for å fullføre det man har tenkt.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

Jeg håper du får en fin søndag😍

Vi er inne i den siste høstmåneden, november med regn og mørketid. Kveldene og nettene varer lenger enn dagene. November er usedvanlig mild dette året. Det kan ta slutt før vi vet ordet av det. På Sørlandet har det vært grått og trist de siste dagene. Vi er i ferd med å gå i dvale her i sør.

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

• 

I går fikk Per Svein telefon fra bassengleverandøren. En gjeng derfra hadde vært på befaring nedenfor tomta. De følger oss på instagram, og nysgjerrigheten ble vel for stor🤗De var klare på at huset var fantastisk, og beliggenheten likeså. De ville gjerne komme tilbake å hjelpe oss med planleggingen, så plasseringen blir greiest mulig. Det er et tilbud vi ikke takker nei til.

Vi er også kommet til fargevalg på bassenget. Fargen på vannet blir finest i hvitt eller lyseblått basseng, sier leverandøren. Siden vi er mer for farger enn det hvite går vi for lyseblått. Da får vi den turkise fargen på vannet som vi har i stuetapeten. Vi vil at fargene ute og inne skal skli over i hverandre. Anne Karen Birkeland fra Møvik Byggtjenester holder på med søknaden til kommunen, for oss. Basseng er søknadspliktig, og vi har nok av andre ting å holde på med for øyeblikket🤗

• 

• 

Med ønske om en digg lørdag til deg og dine🤗