Klare for skolestart📚

I år hadde bestefar bestemt at vi skulle ta med ungene for å kjøpe nytt tøy til første skoledag. Vi skulle også fylle på med det som trengtes i skolesekken. Alle tre fikk nye sekker i fjor. Klokka ti hentet vi Jhonny og Pandora på Krogan. De overtok raskt kontroll på musikken i bilen.

Vi hentet Amilia hos mamma på campus på UIA, og fikk tatt bilde av den nye fotgjengerovergangen. 🌈

Stemningen sto i taket da denne låten, som egentlig er en reklame for ferdigfisk, ble spilt. Den ble spilt ørten ganger i går, og sangen ble sunget av full hals, fra de i baksetet, og etterhvert de to i forsetet.,Jeg holdt på å le meg fordervet. Utrolig hva en reklame kan stelle i stand. Den handlet om vitaminer, sunnhet, og at dette var et alternativ til grandis. Vi gamle hadde ikke fått med oss denne, men etter gårsdagen er vi grundig oppdatert😂😂

Turen gikk først til Staples for oppdatering av skolesekken. Nye pennal med innhold, og bokbind, var noe av fangsten.

Turen gikk til Sørlandssenteret for kjøp av antrekk til første skoledag. H&M er favorittbutikken.

Amilia ville så klart ha hjerter og LOVE. Hun er vår kjærlighetsapostel.

Pandora liker fortsatt rosa, magegenser er in igjen. Jeg trodde vi var ferdig med de tidene, men alt går jo i en sirkel.

Jhonny er en gamer, og sånn er det med den saken🤗

Ingen av ungene hadde spist frokost, så blodsukkeret var etterhvert ikke der det skulle være. Mat måtte til.

Sulten rev og slet, og Jhonny kunne nesten ikke klare å vente på maten.

Lille My måtte vise frem mage-t-skjorten sin. Disse to har vi da sett før?

Endelig kom maten.

Det ble mye søppel😱så mye at Pandora ba bestemor filme så hun kunne komme med en appell. (Hvor får ho det fra?)

Hun har jo et poeng.

Ferdig shoppet.

Så var det bare å følge the packleader til bilen. Shoppinggenet er der det skal være.

Etter å ha levert Amilia, som skulle i dyreparken, med mamma og Trym, dro vi andre til Lilandsresidensen. Pandora måtte prøve tøyet.

Og akkurat da kom pappa. Da var det ei som ble jublende glad💕

Pandabjørnen og pappabjørnen💕

Nå er de alle klare for skolen, og de gleder seg. Bare det er jo en stor velsignelse😍

En super fredag ønskes deg og dine👍👍👍

Hjemme igjen👍

Da var gemalen hjemme igjen. Hver gang han kommer til Sandnes for å ta toget hjem, vanker det belønning. I går da dette bildet ble lagt ut i familiechatten, visste vi at han var i rute.

Det skjer mye nå, og jeg kommer tilbake med både det ene og det andre så fort det kan blogges om. Vi har nå fått arkivert byggesøknaden til kommunen. Vi har fullt program foran oss nå, det blir en blanding av arbeid, ferier ,og en 30 årsmarkering. Robert bikker 30 år om få strakser.

Det er mye som har forandret seg siden sist vi bygde. Da kunne vi gjøre mye selv, men nå er det ansvarsrett meg her,og ansvarsrett meg der. Det passer oss godt der vi nå er i livet.

Mai Tai, Roberto Casas nye familiemedlem slår seg til ro, og har funnet sin plass. Det går greit med hundene, som oppfører seg som katter selv. Kattene som bor der fra før er litt mer skeptisk.

På ranchen driver de og pusser opp stua. Grunnarbeidet er gjort. Og som vanlig er det mer jobb, og tar mer tid enn de tror. Sånn er dette livet.

De er kjempeflinke. I går var elektrikeren der og la nye kurser, flere steder. De har også fått helsparklet stua. Grundige er de.

Nå blir det maling, tapentisering, varmepumpe, innredning og interiør, og et besøk til fra elektriker før de er ferdig. Det kommer til å bli knallfint. Resultatet kommer i bloggen.

Jeg har fått ny levering av markens grøde fra ranchen. Far til Benedicte har donert dem en stor fryser. De har en liten fra før, så nå kan mye legges på glass og frys. I går fikk vi smake på plommene.

Knallgode.

Så har jeg lest ut et par bøker.

Jeg har lest denne tjukkasen her om Martin Luder, som han het før reformasjonen. Etter reformasjonen kalte han seg Martin Luther. For å tydeliggjøre at han hadde gjennomgått en endring. Han var en stjerne av sin tid, hadde store talegaver, produserte bøker og pamfletter så det sang. Han endret måten man praktiserte religion på. Blant annet avlatsordningen. Han var radikal i sin tid( konservativ om han hadde levd i vår tid) han protesterte på det bestående. Derav ordet protestanter. Han kalles den første humanist, og skapte store endringer i sin tid. Han mente at jøder, tyrkere, hedninger og kirken i Roma, var djevelens hjelpere her på jorden. Det var en interessant historie. Jeg brukte over 14 dager på denne mursteinen, som jeg fant på mammutsalget.

Jeg har også lest denne perlen av en bok. Den handler om krig,og om traumer etter krig.

Det er høst i lufta her i sør nå. Jeg skulle gjerne holdt sommeren igjen enda litt til.

En nydelig torsdag ønskes deg😍

Facebooklykke😍

I helga var Irene, nabo, på besøk hos eldstesønnen som nå bor vegg i vegg med oss i nabohuset. Vi har kjent hverandre i over 30 år, helt siden vi kjøpte tomtene ved siden av hverandre, bygget og flyttet inn for 30 år siden. Da vi flyttet inn, flyttet vi inn med hver vår sønn. Vi hadde også hver vår sønn i magen. Vi hadde med andre ord mye til felles. Robert kom til verden i slutten av august. Petter ble født i september. Vi tilbrakte, dager, uker og år sammen på lekeplassen. Naboer i sidegaten kalte gaten for lyckliga gatan. Seks hus, med en lekeplass ,i en blindvei.

Senere kom flere sønner. I mai 1994 kom Lars og Jonas til nabohuset, og seks uker senere kom Daniel til vårt. Petter og Robert ble de beste venner. Det samme ble tvillingene og Daniel. Alt så rosenrødt ut, i alle fall på utsiden. Vi hadde heldigvis ikke noe facebok på den tiden. Livet kunne være både gode,og dårlige dager, ingen brøy seg. Det var jo slik livet var for oss alle. Ungene hadde det fint i sammen, og vi voksne delte de gode, og de dårlige dagene.

Etterhvert forandret ting seg. De store ungene begynte på ungdomsskolen. De minste vokstee til. Vi var ikke så ofte på lekeplasssen. Vi holdt på med andre ting. På den nye ungdomsskolen skulle det vise seg å være et dårlig skolemiljø. Vi fant ut av det etterhvert. Ikke en finger ble løftet, foreldre ble ikke informert. Det ble håndtert som en konflikt. Det var et svare strev for oss det gikk utover. Alle døgnets timer handlet om vårt barns sikkerhet, og det å holde familien samlet.

Etter ungdomsskolen begynte senskadene å gjøre seg gjeldende for begge familier. Var du ikke med på mobbingen sto du i fare for å bli mobbet stygt selv. De sterkestes rett gjaldt i skolegården. I ettertid har jeg hørt om mange graverende episoder, der de voksne snudde ryggen til. Det er ikke bare min sønn som har opplevd dette på den skolen. Det skjer fremdeles. Forskning viser at det går dårlig med de barna som får lov å mobbe også. Roberts fastlege, som også var skolelege, gjorde jobben skolen skulle ha gjort. Hun undersøkte og avdekket omfanget i min sønns mobbesak. Hun gjorde det på en time, et par måneder etter at vi meldte i fra. Hun skrev at de som fikk lov å holde på med dette, kjente hun til, de trengte hjelp, de holdt på som en mafia, skrev hun videre. Hun skjønte ikke hvordan skolen kunne tillate dette?

Det kunne ikke tingretten i Kristiansand heller. Mobbing er og blir barns problem, og de voksnes ansvar å løse. Unge menn involvert i denne saken har slitt, og sliter fortsatt. Petter døde første juledag 2017, av en dødelig coctail. Robert og Petter hadde funnet tilbake til hverandre. Det var ikke nok, han var fanget av rusen og miljøet. Begge slet de med store senskader etter Tinntjønn skole.

Irene og jeg har holdt sammen, gjennom hennes skilsmisse, foreldres dødsfall, senskader, rusproblemer hos barna ,og mye mer. Vi har ikke lagt noe i mellom, vi har jævlige dager begge to. Jeg føler likevel at jeg har kommet heldigere ut, for jeg har fått sønnen min tilbake. Hun har mistet sin. Jeg kan bare svakt ane hvilket helvete dette er. Jeg kan forstå at noen velger bort livet sitt, for det er for mange altfor vanskelig å leve i. Vi må snakke om dette, for da tror jeg flere kunne orke å være i det.

Vi snakket om dette i flere timer på lørdag, Irene, Magnus og jeg. Vi snakket om facebooklykken, som gjorde det enda verre for de som slet. Det kunne for mange føre til at de følte seg enda mer mislykka. At det var noe galt med de, for de hadde jo dårlige dager. Vi bør snakke med barn, unge og unge voksne, og med hverandre om hva livet er. Livet er tøffe og vanskelige dager, livet er gode og fantastiske dager. Mest av alt er livet hverdager, og det gjenspeiles ikke så bra på facebook. Irene snakket om hvor naiv hun hadde vært og hvor lite hun hadde visst. Det handler om åpenhet, i livet, og i disse sakene. Det er mangelvare, dette skal vi ikke snakke om mens det pågår. Man presses i alle retninger til å holde kjeft. Dermed blir livet enda vanskeligere for de som rammes.

Vi snakket om at vi alle hadde tunge dager, beintunge dager. Kvelder da vi la oss, og ba om å få slippe å våkne igjen neste dag. Vi er ikke blitt bønnhørt så langt. Vi fortsetter i dette livet. Vi bygger oss opp igjen, vi klatrer opp igjen fra det sorte hullet, og vi heier på hverandre. Vi ser etter lysglimtene. De er mange. Ungene våre klarer seg stadig bedre, mer og mer ordner seg. Irene er forholdsvis nygift, med Vidar, som bare er helt fantastisk. Etter at Petter døde har jeg sendt mange takknemlige tanker opp mot universet, for at han er der som en vegg. Det å kunne glede seg på vegne av andre, er en av livets største gleder.

Vi snakker ikke lenger sammen hver dag. Vi bor ikke lenger på samme sted. Vi trenger det ikke heller. Vi vet hvor den andre er. Vi vet at når livet er vanskelig, så er det en der ute som skjønner det. Det gir mening til oss begge. Jeg håper vi kan bli flinkere til å snakke om de kjipe tingene i livet. For å dele dem, gjør det enklere. Det er viktig å sette ord på følelser, gode og dårlige. Så er det viktig å huske på at facebook bare er en fasade. Det som legges ut der trenger ikke være sant, eller at det bare er en flik av sannhet der. Bak fasaden kan det se helt annerledes ut. Alt er ikke slik det kan se ut for å være.

Jeg vil ønske deg en dag med gyldne øyeblikk, selv om dagen din er så dårlig, at du må ta et kvarter av gangen❤️

Dokumentert liv🤗

Da var det igjen tid for å ta ut bilder, å lage album. Jeg gjør dette to ganger i året, og jeg blir like overrasket hver gang over hvor mye vi har opplevd.

Den årlige familiejulekinoen, med besøk på barnebarnas favorittspisested.

Julefeiring med barn og barnebarn. Lille My og hennes mamma var hjertelig tilstede.

Pinnekjøttaften hos Bristøls.

Snøen som kom og gikk❄️

Vi er på flyttefot og bruker god tid.

Vårtegn.

Masse politikk.

8.mars tog. Vi er blltt noen skikkelige aktivister.

Konsert med den aller beste, i Oslo🎤

Besøk hos fylkesmannens klageavdeling for skolemiljøsaker.

Kommunen gjør niks nada før presset blir stort nok.

Ferie🤗

Feiring av lille My. Hun har verdens beste foreldre som har gitt henne verdens beste bonusforeldre.

Ut på tur👟

Per Ivar 60 år🎂🎁🥂

17 mai. Amilias første år i skoletoget i K-byen. 🇳🇴

Jhonnys 10 årsdag feires med pomp og prakt.

Trieste i Italia.

Piran i Slovenia.

Novigrad i Kroatia. Tre byer, tre land, på en dag.

Novigrad

Rovinj

Pula.

Rett hjem til politikken, sånn på hue. T- skjorten lå klar i bilen.

Sommerfest med Lions.

Feiring av sosionomen.

Krabbekalas.

4.juli og julitrefest.

Oppgradering.

Tid med barnebarn.

Maledugnad. Vi har malt og malt. Familiens nye slagord er: maling suger, men fint blir det.

På besøk hos slekta i nord.

Vesterålen der slekta kommer fra.

Vi fikk med oss litt spaceopplevelser også.

Dette var et lite knippe av det vi har opplevd det siste drøye halvåret. Året blir ikke mindre begivenhetsrikt i fortsettelsen. Vi gleder oss😍

En superfin tirsdag ønskes deg🌸

Full fart etter ferien🏠

Søndagsturen til Langenes ,i går, gikk mellom de store bygene.

Ryktet sa at det nå skulle være full aktivitet der ute igjen.

Båtplassene til Repstad sto ferdig.

Som vanlig måtte jeg ta bilde av kanalen.

Og nå var det skjedd en del. Det så ut til å ha vært full aktivitet denne uken.

Repstad anlegg er nå klare for å gjøre det lille som gjenstår for å ferdigstille veien ned til Zimmermann. Når den er klar for bruk, er det klart for oss å sprenge, og når det er gjort, er den gamle veien borte. Den er en del av vår tomt.

Det skjer ting på Herleiks tomt. Han er førstemann ut, inne i feltet.

Her kommer det syv eneboliger i kjede. De starter nok også opp snart.

Det er fjernet mye masse innover på toppen. Der de har sprengt ferdig. Det gjenstår mer sprenging der oppe. Repstad eiendom har solgt fire tomter på toppen. Vi har truffet foreldrene/ svigerforeldrene til en familie som har kjøpt der oppe. De var veldig hyggelige. Vi treffer stadig folk når vi er der ute. Det er mange som er ute og kikker nå.

Det er fint at det nå begynner å skje litt igjen. Vi går inn i en spennende tid.

Det er full fart her ute.

Det blir spennende å se hvordan det ser ut på Herleiks tomt til helgen.

Det er litt av hvert som gjenstår, men det går fremover.

Beliggenheten er det ingenting å si på.

Kloakk i komminga.

Disse husene har vært her en stund. Familiene har hatt sin første sommer her. Vi håper vi kommer inn den neste. Uansett så har vi aldri vært så nærme innflytting som nå. Det er ikke verst bare det.

En riktig god mandag ønskes deg🤗

Livet er💕

Det har vært en fin uke, hvor mye skjer. Vi begynner å nærme oss skolestart. Det merkes. Jeg har fått mange henvendelser denne uken. Jeg blir oppringt, får meldinger på messanger, og jeg blir stoppet på butikken. Folk trenger råd og veiledning, og heiarop. Allerede nå begynner folk å ta kontakt med fylkesmannen om det psykososiale mijøet ved skolen barna deres går på. Andre venter på svar fra fylkesmann eller utdanningsdirektoratet, og lever fortsatt i uvisshet om hva høsten vil bringe barnet ,og deres familier. Vi har skapt et system som ikke gagner andre enn de som jobber i det. De har arbeidsoppgaver, men kompetansen er det stor mangel på, dessverre. Vi trenger en uavhengig klageinstans, med spesialkompetanse. Vi trenger dedikerte mennesker, som har vilje,og evne til å gå den ekstra mila med barna og deres familier. Vi trenger at noen tør å sanksjonere på lovbrudd, å implementere lovverket. Den viljen har ikke fylkesmannen, selv om de er blitt gitt mandatet. Dette systemet gjør ingenting for de mobbeutsatte barna og deres familie.

Jeg anbefaler likevel alle til å klage til fylkesmannen ,og til å anmelde til politiet. Vi må i alle fall få dokumentert omfanget av galskapen, selv om ingen løfter en finget for å stanse det som skjer. Det blir bare ord,og enda mere ord. Vi ser det i valgkampen nå, og det gjør meg skikkelig kvalm.

Jhonny har vært på forskerskole denne uken. Det har vært en opptur uten like, og en fantastisk oppkjøring til skolestart. Han har fått nye venner og lært en hel haug. Skolen har etter å ha blitt tvunget å kjøre inkluderingsprosesser, i stedet for ekskluderingsprosesser, sett hvilke talenter og gaver mitt barnebarn er i besittelse av. Det skjedde da skoledagen ble trygg,og han kunne slappe av. Endringen hos skolens ansatte har vært radikal, etter dette. Inkluderingsprosesser skaper gode ringvirkninger. I siste møte med skolen mente de han var et særskilt begavet barn, et teknisk vidunder, som kanskje skolen ble litt kjedelig for. De så alle en enorm forskjell hos ham etter at han ble trygg. Han lærte usedvanlig fort sa de. Det var nye toner. Jeg håper de ansatte på skolen også har lært noe av dette. Vi besteforeldre synes at Jhonny hadde fått kjørt seg nok nå. Så vi sponset en uke på forskerskolen. Han har lært enormt mye, og kost seg enda mer. Vi besteforeldre kjenner på en glede dypt inne i sjela. Måtte fremgangen vare og vare.

Vi har i alle fall fått en forsker i familien.

I går var Robert og ungene og hentet et nytt familiemedlem hos Kristoffer og Synne. Dette er Mai Tai som nå skal bo i Robertos casa sammen med to hunder og to katter.

Politiske møter starter opp igjen med et ekstraordinært kommunestyremøte den 20. august. Vi i Gjør Søgne greit igjen er klare.

Ellers har jeg en PC som lever sitt eget liv. Per Svein har nå mistet tålmodigheten med den, og kjøpt ny til meg. Den hentet jeg på power i går. Jeg håper vi to blir bestevenner.

Jeg har hatt flere besøk av minstemann denne uken, og han slipper ikke ut døren her før han har fått i seg mat. Mor er også matpoliti. I går fikk han rester av mors pizza før han dro på jobb.

Jeg har lest ut boken Dronen av Unni Lundell. Jeg forstår veldig godt at hun fikk Rivertonprisen for den. Anbefales, anbefales, anbefales.

En super søndag ønskes deg🤗

Byggesøknad sendt👍

Denne uken ble endelig byggsøknaden sendt. Det skjer mye i prosjektet nå. Det er mye å tenke på,og mye som skal tas stilling til. Dette er jo bare morsomt, dette har vi drømt om lenge. Jeg har også begynt på husdagboken/ albumet, om huset.

Her kommer vi til å dokumentere prosessen og skrive inn materialvalg, fargekoder med mer.

Hustegninger og kart har sin naturlige plass her.

Første møte med Hilde etter at hustegningene er klare. Vi har hatt en del finjusteringer, og møter etter dette. Vi er veldig fornøyde, det er også Hilde. Hun vil bare ha noen fine bilder på veggen, så er hun klar for å flytte inn😂😂

Vi har hatt befaring på tomta, fått pristilbud på kostnadene, og tegnet kontrakt med Repstad anlegg på arbeidet.

Herleiks hustegninger har også fått plass her. Godt naboskap begynner tidlig.

Tomter for salg, mer om dette etterhvert.

Drømmer materialiseres.

Besøk hos rørlegger og avtale er skrevet.

Tomtevisning har vi hatt. Kommer tilbake til det.

Kjøkken er tatt ut , både til hovedkjøkken og leilighet. Avtale nærmer seg.

Ukentlige besøk i området.

Vi holder på med flere prosjekter samtidig. Vi holder på å ferdigstille vårt hus for salg neste år. Vi holder også på å ferdigstille hytta. Per Svein sendte søknad om ferdigstilling av hytta Kvinesdal kommune på torsdag. På fredag/ altså i går fikk han ferdigstillingsattesten. Tenk om all offentlig saksbehandling kunne gå så kjapt. Det hadde vært en sann fryd.

En riktig god lørdag ønskes deg fra mamma Liland😍