I dag er det siste dag i februar, og siste dag i siste vintermåned. Vi vet at mars er lunefull, men vi beveger oss mot lysere tider dag for dag. Her på Sørlandet har vi nå strålende sol, det ser ut til å bli sånn ut uken.

Siden Per Svein reiste til Stavanger tirsdag kveld og ut i havet onsdag inviterte vi Kristoffer og Amilia på bursdagsmiddag i byen på mandag. Synne var ute med en venninne.

Tirsdag mens Robert og Jhonny var i svømmehallen i byen tok vi med oss Pandora på brunch på Frk. Lyng og shopping på brukten i Høllen.

Tirsdagen var en fantastisk deilig solskinnsdag.

Onsdagen regnet bort, men fra torsdag har solen vært på plass, og vi produserer masse strøm.

Per Svein ringte før han dro på Bingo om kvelden, jeg ba ham vinne. En stund etter kom det et bilde med følgende kommentar: du glemte å si hva jeg skulle vinne.

Det er en nakkepute for fly, svarte han. Den er så stor at vi må ha ekstra koffert med oss, sa han🤣🤣Den ble ekstra kledelig med den lampeglorien du har over hodet, sa jeg😱

I dag er det 35 år,og et helt liv siden du ble født, og jeg ble mamma for aller første gang. Det har vært en utrolig reise å få følge deg, i tykt og tynt, i gode og vonde dager. Vi hadde ikke hatt deg lenge før vi begynte å spørre hverandre om hvordan vi hadde klart oss uten deg, før vi fikk deg. Det å få deg og etterhvert dine brødre har vært det største veiskillet i vårt liv. At kjærligheten kunne være så fantastisk hadde vi ikke ant noen ting om før vi fikk deg. Du hadde veldig dårlig tid med å bli født, du kom som en rakett før tiden. Vi bruker å tulle med at det var første og siste gang Kristoffer møtte opp før tiden til noe. Det er ikke sånn at du alltid kommer for sent, du kommer akkurat på tiden.

Du har alltid vært flink til å sysselsette deg selv, du bare begynte å leke og så hang andre seg på. Du var en språknerd med øyne rettet ut mot den store verden. På videregående byttet du over fra bokmål til nynorsk, og holder fortsatt fast på det. Engelsk og spansk går flytende og du klarer deg helt fint på tysk også. Du bygger relasjoner med mennesker fra hele verden og har et enormt nettverk, men du er tydelig på at du ikke er en nettverksbygger. Det er relasjoner du er opptatt av. Du viste tidlig at du hadde en lun og god humor, i tillegg til litt bløtkakehumor. Vi har ledd mye sammen med deg. Det har også vært mange tunge stunder, men med ditt motto tatovert på underarmen: per aspera ad astra- gjennom vanskeligheter mot stjernene, har du kommet deg over alle hindringer.

Fra du var liten sa du at du var kommet til verden for å leke å ha det gøy. Det var det som var meningen med livet. Du har lekt mye og bygd alt fra trehytter, trebuchet til ballasttank for oppskytningsraketter. Du ble ikke ingeniør, men mange i ditt nettverk er det. Du har vært opptatt av å omgi deg med mennesker som er flinkere enn deg, som kan det du ikke kan. Vi har sett at det er den beste måten å oppnå store ting på, og det er da man lærer og vokser. Jeg har mange ganger sagt at du har kommet til oss fra fremtiden for å vise vei. Hjernen din ligger lysår foran min, og noen av de mest lærerike samtalene jeg har hatt, har jeg hatt sammen med deg. Du er opptatt av politikk, samfunn og elsker bøker. Med en bachelor i kultur med latinamerikanske studier som spesialfelt har du fått reise mye, så mye at du begynner å bli litt forsynt, og har slått røtter i Kristiansand. Det er ikke den ting i verden du ikke kan gjøre fra Kristiansand.

Du er den mest urbane av oss, du er verdensborgeren. Du reiser aldri som turist, du hevder at du er en traveler. Du reiser for å møte nye folk og oppleve det som skjer utenfor turistfellene. Du går dine egne veier. Du beskriver deg selv som en rulebreaker og en renegade. Med en master i innovasjon fikk du det verktøyet du trengte for å nå dine drømmers mål. Du har nå fått drømmejobben på UIA, og du leker fortsatt. UIA Nyskapning er din «nye» lekekasse. Jeg har alltid heiet på deg, og kommer alltid til å heie på deg. Gratulerer med dagen, så håper jeg Amilia og Synne gjør stas på deg i dag. Jeg er veldig glad i deg og gleder meg til fortsettelsen💙

Når vinterferien kommer nærmer våren seg, og vi kan være skikkelig heldig med været. Vi kan være skikkelig uheldig også, men ikke i år.

Resten av uken, og langt ut i neste meldes strålende sol og smak av vår. Jeg gleder meg, jeg kjenner jeg trenger dette nå. I dag blir det langtur😍

I går var det ti år siden dommen falt i Lilandsaken, og kort oppsummert kan vi si: Livet går videre. Vi har kommet oss videre på ujevn og humpete vei. Et skritt frem, to tilbake, to skritt frem og et tilbake. Sakte, men sikkert har vi kommet oss videre, hele gjengen, om enn noe vindskjeve. Vi er glad for hvert steg vi har lagt bak oss, og er sjeleglad for at vi ikke skal ta dem igjen. Vi har klart oss bedre enn mobbesaken. Vi har tross alt beveget oss fremover, mobbesaken har gått baklengs inn i fremtiden, og tiltakene som er gjort er så langt bare et spill for galleriet. Elevundersøkelsen viser det med all tydelighet, alle spede forsøk har spilt falitt. Veien frem blir enda lenger og kronglete enn den var da høyesterettsdommen i K- byen falt et år før dommen i Roberts sak falt i 2013.

Vi har gjort det vi kunne gjøre for å bidra. Først kom «Alle mot en», deretter Odinstiftelsen, så FMM. FMM har stått på som noen dyr, i høring etter høring, i møte etter møte. De har i alle fall plassert seg på kartet og blitt lagt merke til. Robert har deltatt på mobbetoppmøte, i utallige medier, og forskning. Det samme har jeg, vi har debattert, kommet med løsningsforslag og mye mer. Vi har kommet oss på beina, utrolig nok. I høst kom boken «Etter rettsaken» som handler om historien fra rettsaken til 2021. Mesteparten av boken handler om ulike typer senskader, behandlingsmetoder, hvordan finne frem å få hjelp i systemet. Hva slags hjelp kan du få og hvor finner du hjelp? Boken er basert på forskning og fakta. I disse dager legges siste verk på den tredje og siste boken om mobbing. Den blir vårt punktum i mobbesammenheng.

I løpet av de siste ti årene har våre tre sønner landet på sin rette hylle, i tre ulike yrker, med helt ulik utdanning. Det har vært en glede å følge alle tre over målstreken. Per Svein har hatt en god og trygg karriere, og nordsjølivet har gjort det både lettere og vanskeligere å stå i dette. Min planlagte karriere gikk peiseveien, slik veldig mange mobbeutsatte familier opplever. Vi snakket om det her om dagen: til å få utdelt så utrolig dårlige kort, hadde jeg jammen meg spilt dem godt. Man må ta med seg det man kan, når dagene og livet blir noe annet enn man hadde tenkt.

Fredag fikk vi beskjed om at første del av sofaen kom på mandag, mellom åtte og fire, og at de ringte 30 minutter før. Sånn kan vi jo ikke ha det, så Per Svein tok en telefon til ei i selskapet som skulle levere den, og damen fikk fatt i sjåføren som skulle komme med den. Godt var det for vi var blant de siste som fikk levering. Han skulle komme hit mellom halv tre og halv fire. Da slapp vi sitte å vente hele dagen.

Ikke nok med det, jeg hentet bøkene jeg hadde bestilt på mamutssalget. Nå håper jeg også roen kommer så jeg får lest. Det gjelder å telle sine velsignelser😍

Helgen har vært rolig og fin.

Været er av og på, og det blåser fortsatt, så resten av søndagen ble stille og rolig, med laks til middag. Dagen i dag startet med massaje hos Sissel. Vi er kommet langt med skrellingen av løken. Nå kommer hun til alle steder, vi har jobbet oss gjennom lagene. Nå skal vi prøve en halv time i uken så både kroppen og følelsene kan henge med. Det er mange endringer på gang nå, men det er jeg klar for. Det er på tide å stake ut en helt ny kurs, og det er vi godt i gang med. Livet går i faser og nå er vi klare for nye eventyr.

Denne helgen har vi bare en plan, og det er å finne roen. Det har så langt vært et hektisk år, så hektisk at jeg ikke har klart å roe nok ned til å lese bøker. Da skjer det for mye.

I går fylte vi fire bord til randen. Jeg elsker den tradisjonen vi har skapt og klart å holde over mange år.

I går gikk turen til tannlegen for andre gang denne uken. Denne gangen med en brukket tann. Tannlegen tok bare en titt inn i munnen og sa jer ser det er en amalganfylling der sa hun. Ja det er derfor sa jeg, sånn var det sist og. Jeg tror det går fint å redde den sa hun. Så da satte hun bedøvelse, fjernet fyllingen, og lagde en ny fin tann til meg. Dette tok litt over en halv time, og koster rett over 2000 kroner. Jeg følte nesten at jeg hadde vunnet i Lotto. Det er godt å kjenne at jeg kan spise igjen uten å tenke på å ødelegge tanna enda mer.

Da jeg kom ut var det begynt å blåse opp, det var jo storm i vente. Vi gjorde unna alle ærend og dro hjem for å ta imot stormen. Og det ble ikke så galt, vi havnet litt i le. Visst blåste det, men det kunne vært mye verre enn det her.

Nå har stormen lagt seg og det meldes sol i hele dag. Det ser jeg frem til👍

Da er det jammen fredag igjen. Det har vært en spesiell uke. Mandag var jeg hos tannlegen , da jeg kom hjem og spiste lunsj, brakk jeg en tann. Så da blir det påan igjen i dag. Det blir nok ikke gratis heller😱Jeg har bare knekt en tann en gang før, så jeg har ingen grunn til å klage. Onsdag fikk vi meldingen om et dødsfall, som for så vidt ikke kom uventet, men trist er det uansett. Heldigvis fikk vi besøkt henne på omsorgssenteret lørdag, og tatt farvel. Livet gir og livet tar. Dører lukkes og dører åpnes. Det eneste sikre her i livet er at vi skal dø, pg at hver dag bringer med seg endring. Så får vi takle det så godt vi kan.

Nå er manus levert, og bokomslag skal lages. Det begynner å formes en ide til en tekst. Vi avslutter en epoke nå, snart ti år etter dommen falt i Roberts sak. Vi ser fremover og staker ut en ny og annerledes kurs. Jeg kommer ikke til å fornye bloggabbonementet denne våren. Jeg kommer til å legge bloggen ned. Det er en tid for alt, men det er fortsatt noen uker igjen. I dag venter vi inn den verste stormen til nå her på Langenes. Per Svein skal sikre mer enn det som vanligvis gjøres på tomta. Det passer i grunnen godt med en storm som avslutning på denne uken. Når stormen har lagt seg er luften lettere å puste i. Vi får bare holde oss fast og vente til det blåser over.