Denne boken som jeg akkurat har lest ut, jeg har hatt kjennskap til siden den var på planleggingsstadiet. Den skulle etter planen vært gitt ut i fjor, men den kom nettopp. Boken er skrevet av Bente Ohnstad, jurist og Ylva Gudheim, journalist. Boken er basert på en rekke faktiske, godt dokumenterte saker. Grunnen til at jeg har hatt kjennskap til denne boken, er at to mobbesaker fra Søgne er omtalt i den. Saker jeg har vært inne i, saker jeg er sannhetsvitne i. Denne boken henvender seg i hovedsak til de som har meldeplikt til barnevernet. Denne boken bør snarest tas inn som pensum på alle studier til profesjoner med meldeplikt til barnevernet.

Jeg skal ta for meg noen av bokens temaer her. Taushetsplikt gjelder for alle personopplysninger. Meldeplikten er et unntak fra taushetsplikten, men da må vilkårene for å melde være oppfylt. Her syndes det mye. Med grunnløse meldinger menes meldinger der avsender ikke har knyttet bekymringen til lovverket. Eller der avsender har misoppfattet eller mistolket loven. All inngripen i menneskers liv skal forankres i Legalitetsprinsippet.

Legalitetsprinsippet er et grunnlovsfestet prinsipp, som betyr ingen straff uten lov. Det betyr at staten ikke kan gjøre inngrep i borgernes liv, uten hjemmel i lov. Dette for å beskytte individet mot statsmakten. Det er forankret i grunnloven for å ivareta folks rettssikkerhet. Da ingen mennesker skal utsettes for inngrep de ikke kan forutse. I grunnlovens paragrafer 96,97,98 og 113 står følgende. Ingen kan dømmes uten lov, eller straffes uten dom. Ingen lov kan gis tilbakevirkende kraft. Alle er like for loven. Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov. ( Kilde: jusleksikon.no)

Legalitetsprinsippet har anvendelse langt utover Norges grenser, og er beskyttet av Den Europeiske Menneskerettighetskommisjonen, artikkel 7 i menneskerettighetene. EMK domstolen har til nå tatt inn flere titalls barneversaker fra Norge, for klagebehandling. Den første knusende dommen mot Norge falt tidligere i år. En dom som det nye barneombudet, bagatelliserte og bortforklarte, i beste sendetid, i Torps program, på NRK statskanalen.

Det er alvorlig når meldeplikt praktiseres feil. Grunnløse meldinget kan overbelaste et allerede presset barnevern, og føre til at de barna som virkelig trenger barnevernets hjelp, ikke får den. Meldeplikten gjelder fortrinnsvis for de barna som har et reelt behov for beskyttelse. Urettmessige meldinger oppleves traumatisk for de som utsettes for det, det gjelder også barna. Selv om meldingene siden henlegges.

Ettersom vilkårene for meldeplikt er strenge, vil hver melding fremstå for barnevernet som om barnet befinner seg i en alvorlig omsorgssituasjon når det meldes fra en offentlig instans. Dermed kan prosessen i disse sakene bli mer inngripende enn nødvendig. En konsekvens av disse grunnløse meldingene kan være at barnet ikke får rett hjelp til rett tid. Barnets beste skal alltid være hovedfokus.

I 2018 gikk barnevernet gjennom 57013 meldinger, det er en økning på 57% på et år. Det er intet mindre enn hårreisende. Her er det mye som skurrer. Mange saker løftes nå opp til EMK, og jeg blir ikke overrasket om vi nå står foran en skandale, på lik linje med den vi ser i NAV- systemet. Moralisme og maktmisbruk ser vi også mye av i barnevernssaker. Det trengs en solid opprydding, også her. Allerede nå ser vi at flere av de som har vært offer for Nav- skandalen, også har blitt fratatt sine barn av barnevernet. Her må alle steiner snus, så vi kan få tilbake tilliten til det offentlige. Per i dag finnes det null tillit til systemet, selv om det også jobber fantastiske mennesker i systemet.

En må huske at meldeplikt er forbeholdt de alvorlige sakene. Altfor ofte ser vi at bekymringsmeldinger sendes som gjengjeldelse for varsling av kritikkverdige forhold i det offentlige systemet. Boken viser mange godt dokumenterte eksempler på dette. I 2018 kom en ny personsopplysningslov som stiller krav til involvering og samtykke. Dette må det offentlige snart ta innover seg. Tusenvis av meldinger sendes barnevernet uten samtykke fra de involverte familiene. I denne boken tar man for seg praktiseringen av meldeplikten. Det er viktig at de som skal ivareta barnets beste forstår de ulike hensynene som ligger til grunn for regelverket om taushet og meldeplikt, og hvilke interesser som i det konkrete tilfellet veier tyngst.

Det skal i alle saker være en sikkerhet mot vilkårlighet, det skal være mulighet for å forsvare rettslige interesser, og en sikkethet mot overgrep fra myndighetene. Det skal være en forutsigbarhet, også i disse sakene. Det handler om informasjon, samtykke, selvbestemmelse og personvern, i tillegg til taushetsplikt. Tvang og maktmisbruk skal bare skje i samsvar med loven. Alt skal være hjemlet i lov.

Meldinger til barnevernet skal ikke under noen omstendigheter være rutinemessige. Her synder mange kommuner, spesielt ved skolefravær. Er fraværet dokumentert, og eller skyldes det psykososiale miljøet på skolen, skal det ikke meldes til barnevernet. Barnevernet har ikke mandat, myndighet eller kompetanse til å rydde opp i saker knyttet til skolemiljø. Det er skolen og kommunenes ansvarsområde. Mange tusen saker meldes under dette området hvert eneste år.

Det er melder selv som skal vurdere om det er grunn til å tro at barnet er utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Vurderer man at det ikke er tilfelle, skal man ikke sende melding. Mange i det offentlige systemet later feilaktig til å tro at det er barnevernets oppgave å vurdere dette. Dermed kan man sende melding ved den miste «bekymring» . Det er ikke tilfelle, loven åpner ikke opp for dette, og det skal alltid finnes en lovhjemmel for å gripe inn, den må være oppfylt. Barnevernets oppgave er å vurdere om vilkårene for meldeplikt er oppfylt. Bekymringen må med andre ord være konkret og knyttet til lovverket. Meldeplikten omfatter heller ikke forhold som kan utløse hjelpetiltak, kun forhold som utløser tvangstiltak.

I saker hvor man mener hjelpetiltak kan trengs, kan man ikke melde utenom foreldrenes samtykke. Terskelen for å melde om omsorgssvikt er ikke ment å være lav. Handler saken om adferdsvansker, gjelder det adferdsvansker som gir grunnlag for plassering på institusjon. Det er melder som er ansvarlig for å kvalitetssikre opplysninger som sendes barnevernet. Man kan ikke basere seg på rykter og sladder. Derfor er det viktig at de som jobber i offentlig sektor setter seg inn i hva det er som er barnevernets ansvarsområde, og hva som er andre hjelpeinstansers ansvarsområde. En melding til barnevernet er ikke untatt reglene for myndighetsmisbruk.

Siste del av boken tar for seg saker der loven ikke er oppfylt. Her ser man at det i alle deler av forvaltningen begås lovbrudd ved melding av saker til barnevernet. Fylkesmannen er klageinstans i disse sakene, men den fungerer sjelden som det i disse sakene. Kommunene slipper unna med lovbrudd, og da implemeteres ikke lovverket heller. Vi må også her ha på plass en uavhengig klageinstans for å stoppe myndighetsmisbruk og implentere lovverket i offentlig sektor. Noen fylkesmenn følger opp noe, men det finnes ikke likhet for loven i klagesakene som sendes klageinstansen.

Vi ser det i barnvernssaker, i mobbesaker og i den pågående Nav- skandalen, hvordan offentlige instanser beskyttet seg selv og hverandre. Vi ser også stadig klarere at domstolen også beskytter det offentlige, får dette fortsette har vi per definisjon ingen rettsstat. Da dette åpner for myndighetsmisbruk, av den slagen vi kan lese om i denne boken.

Boken anbefales alle som jobber i offentlig sektor, de som utdanner seg for å jobbe der, for alle som jobber med barn, de som har barn og de som er opptatt av barns beste, og ikke minst av barns rettssikkerhet.

Forrige uke var det hektisk aktivitet på tomta.

Tirsdag var murerne i gang for fullt. Ringmuren skulle opp.

Jeg var innom en tur på tirsdagen, og lot dem jobbe i fred resten av uken. Da jeg kom på fredag var ringmuren støpt.

Nå var det lett å se hvor stor gårdsplass vi ville få. Her blir det mange, og gode parkeringsplasser.

Hos bror Herleik går det fremover. Huset kles og takstein legges. Det gjør de seg ferdig med i uken som nå er i komminga. Jeg sa til min bror, at han fikk si til håndtverkene at hun dama som stadig tok bilder, var søsteren hans. Nei, det ville han ikke si. Han skulle fortelle dem at hun som fløy rundt og tok bilder var fra arbeidstilsynet😂😂

Her kommer det snart to hus opp. Og hun som kjøpte tomta ved siden av min bror, hun har søkt om byggetillatelse, for snart to uker siden. Hun er også snart i gang med bygging.

Lekeplassen hadde fått enda et lekeapparat, med sklie.

Utsikten er det ingenting å si på, ikke fra noen av tomtene eller fra veien.

Det er interesse for de to siste tomtene våre også, men de er enda ikke solgt. Så det finnes fortsatt en mulighet om noen skulle være interessert.

Med ønske om at du får en flott mandag, og en super start på uken👍

Amilia er på overnatting hos bestemor. Det er alltid hyggelig. Det bllr så som så med søvn, for hun ligger klistret fast i ryggen min. Der fungerer hun vekselvis som propell og varmepumpe. Begge deler gir dårlig søvn. Før hun sovner har hun mye på hjertet. Hun elsker familien sin, famile er best sier hun. Hun lurte på når bestefar og jeg bestemte oss for å bli familien hennes? Da måtte jeg si at bestemor og bestefar ikke hadde noe med det å gjøre. Det var mamma og pappa som bestemte det, og da ble det sånn. Jeg sa at bestefar og bestemor var veldig glad for akkurat det.

Vi snakket om den dagen hun ble født, og at bestemor akkurat rakk å komme hjem fra Kreta, et par timer før hun ble født. Derfor rakk bestemor og bestefar å se henne samme dag som hun kom. Hun strør rundt seg med godord, I love you bestemor, æ e glad i dæ, og æ elsker dæ bestemor. Hun får også mange gode ord tilbake. For bestemor elsker lille My. Du er best i verden sier jeg til henne. Du er mitt lille menneske, enn så lenge er hun yngst i familien. Det har hun fått være i syv år.

Nå sover hun på loftet. Hun er en liten kunstnerspire som tegner og tegner.

Innimellom ble det tid for pizza margerita.

Før hun fortsatte å tegne.

Bestemor samler på alt, en dag skal det bli en collage, eller noe annet morsomt. Hun har arvet dette både fra pappa og mamma. Mamma er litt av en kunstner selv. Hun malte Amila til halloween.

Foto Lisa Austad❤️

Med ønske om en riktig god søndag til deg🍂

I går var jeg igjen invitert på toppturfest med fjellgeitene. Bente plukket oss opp på flystripa, før vi dro til Berit, som inviterte på ost og kjeks👍

Lysene var tent, så vi skjønte at vi var velkommen🍁🍂

Storesøster møtte oss i døren💕

Vertinnen dukket opp rett bak. Jeg hadde aldri vært hos Berit før, men du verden så koselig hun hadde det.

Vertinnegaver måtte til. Det ble hjemmestrikkede sokker fra Tove, nydelige roser fra Bente og en ny favorittkopp med sjokolade fra meg.

Varmt og godt var det, lunt og trivelig.

Siden jeg er i belysningsmodus for tiden, tok jeg et par bilder av noen lamper også😍

Vi fikk servert mange gode oster med godt tilbehør.

Vi spiste og vi lo oss halvt fordervet😂

Vi avsluttet med velkomstdrinken, for i bakvendtland, der kan alt gå an, der er de like tøysete og rare, alle mann.

Neste fest blir hos Tove i januar. Da blir det fiskesuppe. Det gledes💕🥂

Jeg ønsker deg og dine en strålende dag😍

I går var det jubileum på favorittbutikken vår i K-byen, Centrum sko. De selger ikke bare sko, selv om de selger det også. De har utvidet reportuaret, og selger klær i bøtter og spann. De har så stort utvalg at de har vokst ut av butikken. Da lokalet ved siden av ble ledig, ble det slått sammen med det lokalet de har i dag. Etter å ha vært stengt i tre dager, skulle vi som var invitert, få se det før nyåpningen, i dag klokka ti.

Før jeg dro til byen satte jeg ut litt godteri til de som gikk halloween.

Anne Grete, Tove og jeg tok bussen til byen,og der skulle vi møte Inger Grete.

De hadde fått fantastiske lokaler, og det var stappfullt fra vi kom, til vi gikk.

Mat og drikke til alle gjester🥂

Sjefen sjøl holdt en flott tale, og kom med informasjon om kvelden, og om det som skulle skje resten av helgen.

Her skal det feires tre dager til endes🤗 De som kommer innom i dag får blaudis🎂🎁

Siv fra Close to my heart hadde også mye på hjertet.

Fra et prøverom, til tre sårt tiltrengte.

Kjoledamene var på plass🤗

Tre av oss kom hjem med ny kjole. En kom hjem med nye sko.

Dette er mønsteret på min nye kjole.

På vei til bilen til Inger Grete, stakk vi først innom Hopeful, en fantastisk gavebutikk. De hadde nettopp stengt, men de slapp oss inn for å se, siden vi sto og hang der i kulda. Da vi gikk forbi Haust, så vi at de også hadde kundekveld. Det stoppet ikke Inger Grete, hun bare ledet oss inn som en saueflokk, og inviterte oss inn. Inger Grete fikk kjøpt seg en nydelig topp til 30% avslag, før vi kom oss til bilen.

Vel hjemme, var det klart at godteriet hadde fått ben å gå på.🎃

Jeg håper du får en god fredag💕

I går tok Robert og jeg oss en bytur. Ungene trengte litt vinterklær. Det var fort gjort å få unna. Så da tok vi turen på cafe. Det er ikke så ofte at det bare er oss to, helt alene. Robert hadde ikke spist frokost, derfor ble det sandwich på Kjøkkenskapet. Jeg fortalte at da jeg begynte på Sonans i 2003, var dette stedet helt nytt. De har verdens beste salat og sandwich her. En gang i uken spiste jeg salat her, og jeg kjøpte med meg brød hjem. Det var i 2003 mobbingen startet.

Robert og jeg fikk oss en real prat. Han har søkt på mange jobber nå, og vi håper en av de slår inn snart. Vi snakket om intervjuet han nettopp hadde vært gjennom, og at han hadde fortalt sin historie fra A til Å. Hvordan det hele startet, hvordan senskadene kom snikende, hvordan det var å gå til sak mot egen kommune, for så å vinne frem. Han fortalte om de drøye fem siste årene, der han tok kampen for å få seg et liv verdt å leve. Han fortalte at han tross alt var heldig, han kom fra en ressurssterk famile. Han tenkte på alle de som ikke gjorde det, og som sto igjen som tapere til evig tid.

Vi snakket om hvor tøft dette var, og hvordan dette hadde forandret livet til hele familien. Det hadde tatt en retning vi aldri kunne ha forutsett. Vi snakket om den tøffe, lange reisen, vi hadde hatt de siste drøye fem årene. Hvor krevende denne snuoperasjonen har vært. Nå er vi snart i mål, den dagen Robert får en jobber vi i mål🙏 Ikke mange trodde vi skulle klare dette heller. Vi satte fem år som et stort hårete mål. Vi hadde noen få hovedmål, og haugevis av delmål, for å nå dit vi er i dag. Når det har kjentes umulig, for ikke å si håpløst, har vi stukket fingeren i jorden og sagt: Hvor var vi for et halvt år siden? Hvor var vi for et år siden? Og da har vi sett fremgangen av de små skritt. Og nå , etter drøye fem år er vi nesten i mål.

Nå sa jeg til Robert, nå skal vi være mere til stede her og nå. Vi skal bare la livet utfolde seg foran oss. Nå skal vi bare la livet skje. Det blir veldig uvant, men nå kan vi ta det mer som det faller seg. Vi skal fortsatt sette oss mål, og følge drømmer, men vi trenger å bare være til stede i øyeblikket en stund fremover.

Robert sa at filmteamet kom til å sende filmklippet for godkjenning til Robert, når det var klart. Han lurte på om han bare kunne videresende det til meg for godkjenning. Dette er standard prosedyre,. Han har aldri lest et interviu han har gitt, og han har i alle fall ikke ville sett noen tv- innslag eller intervju om saken. Skal noe godkjennes, sender han det til oss. Det var vi som var inne hos NRK og godkjente innslaget om øyeblikket da greina knakk. Egentlig burde han sett innslagene, for han er en fantastisk formidler, men jokeren( senskaden) slår inn her. Så selvfølgelig skal mamma gjøre det, seiv om hun kommer til å grine. For mamma grimer for seg selv, hver eneste gang, men så er det litt fint å se det også. Både for oss, men også for alle de som har opplevd, eller står i det samme. Jeg er utrolig stolt over det han har fått til, og det han får til. Han er one of a kind❤️

Med ønske om at du får en nydelig torsdag💕

I midten av september ble Robert kontaktet av firmaet Fabel og Fakta. Firmat drives av Rita Enstad Karlsen og Tom Segelcke. I 25 år har de hatt varierte oppdrag for NRK. De har laget flere store dokumentasjonsserier, frittstående dokumentarer, TV-reportasjer, og de produserer undervisningsfilmer. Disse filmene skal ha en nytteevne, og nå en målgruppe. Robert fikk i den forbindelse en forespørsel om å delta i en undervisningsfilm, og potensielt noe som kan bli en lengre dokumentarfilm.

Forespørselen lød slik: Hei! Jeg leste en artikkel om deg på nrk.no, angående dine opplevelser av mobbing fra skolen. Jeg skal lage en serie med portretter, med unge mennesker som har opplevd mobbing i barneårene. Serien har tittelen «Nok er nok», og er et samarbeid med Rådet for psykisk helse. Historiene vil blant annet bli lagt ut på NRK skole, til bruk i undervisning, som et ledd i kampen mot mobbing, og hjelp rettet mot de som utsettes for mobbing hver dag. Jeg vil også vurdere om de mange historiene skal bli en lengre dokumentarfilm. Tom Segelecke. Forespørselen var en god del lenger. Dette er en kortversjon.

De to fra Fabel og Fakta kom til Sørlandet søndag og reiste igjen på tirsdag. Intervju og filming ble foretatt på mandag. De filmet blant annet fra Årosstranda, fra stedet rett nedi skogen her, hvor han hang seg natt tii julaften 2003, men greina knakk. Han var 14 år gammel, og fant ingen annen utvei til å komme unna faenskapen. De filmet ved skogen der han bor nå, og ved Tinntjønn skole.

Tilfeldighetene ville det sånn at de kom kjørende forbi meg på Årossletta da de skulle filme på Åros. Jeg benyttet anledningen til å si noe om klageinstansen, og om det nye lovverket. Vi har en klageinstans som ikke virker for de mobbeutsatte barna. Dette er godt dokumemtert i Djupedalsrapporten, og hos Barneombudet, og i tusenvis av mobbesaker i det ganske land. Regjeringen valgte å beholde klageinstansen, og ga dem muligheten til å bøtelegge, for å implementere lovverket. Etter to år ser vi at fylkesmennene bare har brukt muligheten i en håndfull saker, selv om lovbruddene er mange og grove. Det får ingen konsekvenser å bryte loven. Før barna får en egen uavhengig klageinstans, som tvinger skoler og kommuner til å følge lovverket, vil ingenting skje, vi kommer til å stå på stedet hvil.

Jeg fortsatte med å si at lovverket var blitt betydelig dårligere. De så mildest talt sjokkerte ut. Kunnskapsdepartementet bedriver propaganda, og beskytter de voksne fremfor barna. Jeg ramset opp: De har fjernet enkektvedtaket som er hjemlet i forvaltningsloven, og satt inn en aktivitetsplikt, som ikke er hjemlet i lov. Derfor har ikke politiet skrevet ut en eneste mobbebot på to år. Det kommer heller ikke til å skje, for det finnes ikke lenger noen lovhjemmel for det.

De har fjernet klageretten når du flytter barnet ditt til en annen skole, dermed forsvinner hundrevis av klagesaker ut i det store intet, og skaper betydelige mørketall. De har skjermet de voksne med å gå fra uaktsom, til grovt uaktsom, når det kommer til voksne som ikke følger lovverket. Vi fikk ikke gjort noen ansvarlige med det gamle lovverket, men nå blir det umulig. En rektor ble dømt i tingretten samme år som lovverket kom. Saken kom opp i lagmannsretten etter lovendring, rektor ble frifunnet fordi man hadde fjernet enkektvedtaket. Man hadde ikke lenger lovhjemmel, selv om saken var av det groveste slaget.

Man har gått fra barnets subjektive opplevelse, til hva skolen gjør. Intensjonen var at barn skulle få fortere hjelp. Slik er det ikke blitt. Det tar måneder og år. Det dokumenteres over en lav sko, og så lenge skolene iverksetter tiltak, selv om de ikke virker, sanksjonerer ikke fylkesmannen. Vold og mobbing fortsetter mens tiden går, og man dokumemterer og doukumenterer. Så lenge skolen sier de gjør noe, får ikke barna hjelp. Man får mye bra dokumentasjon til erstatningssaker, men det var vel ikke intensjonen? Det var aldri noe galt med det gamle lovverket. Det var godt. Det var implementeringen av lovverket som manglet. Slik det er nå vil vi fortsette å produsere senskader langt inn i evigheten.

Det ble et hyggelig møte med to flotte mennesker. Det er også greit at de har det politiske bakteppet hvorfor ting får fortsette. Hadde de ansvarlige myndigheter lyttet til oss med skoene på, og fått på plass en uavhengig klageinstans med makt, myndighet og vilje til å sanksjonere på barnas vegne, hadde vi vært på vei til et annet sted nå. Og hadde de beholdt det gamle lovverket, hadde det vært enda bedre. Vi snakket også om mobbetoppmøtet til den nåværende regjeringen som de hadde for snart seks år siden. Det var et spill for galleriet. Ingenting av det de mobbeutsatte sa til politikerne ble fulgt opp, man valgte i stedet å beskytte de voksne fremfor barna.

Roberts historie er en av ti portretter, som vil vare fra åtte til ti minutter. Her forteller Robert sin historie. Som alle andre var disse to imponert over Roberts formidlingsevne. Sånn er det alltid uansett hvor han er. Han har fått en formidlingsgave. De mente kommunen burde betale han godt for å reise rundt å fortelle sin historie. Søgne kommune er for feige til det. Nå er kommunen snart historie. Kristiasand kommune har også mye å gå på når det kommer til mobbesaker.

Det tar på å fortelle historien til ulike medier og i foredrag. Man er mentalt utslitt etterpå. Det var Robert denne gangen også. Han sa etterpå at dette var flotte mennesker, og at han følte at historien hans var i trygge hender. Etter opptak var det lunsj på Frk. Lyng. Historiene slippes en for en , også på sosiale medier. Robert oppdateres kontinuerlig. Jeg kommer tilbake til dette i bloggen, i desember en gang. Inntil da: Stay tuned🤗

Med dette vakre bildet fra Årosstranda ønskes alle en god dag💕