Poolparty for tenåringen💙

I går var dagen kommet for bursdagsfest og poolparty, for familiens tenåring in spe. I morgen fyller vårt eldste barnebarn Jhonny 13 år. Feiringen startet i går.

Det var helt perfekt for feiring ute.

Tilbake i Tingretten🤗

I går var vi tilbake i Tingretten. Denne gangen i litt mer hyggelig ærend. Denne gangen skulle det fotograferes til bokomslag.

Vi fikk låne den store salen, og der har vi vært før. Det var her straffesaken mot to av de som mobbet Robert gikk, og det var her varslersaken mot Søgne kommune gikk i desember 2017. Den saken ga startskuddet for denne bloggen.

I går skulle det fotografes for omslag til boken «Etter rettssaken». Da synes jeg det var helt naturlig at omslaget skulle ha et foto fra en rettssal. Med fokus på vitneboksen, dommerklubbe og lovverk. Vi jobbet mye med lyssetting, to bilder vil bli satt sammen for å få den ønskede effekten.

Hun som ga oss de nødvendige tillatelser jobbet i Tingretten, også da saken vår gikk. Hun hadde fulgt med oss siden, og lest ingervjuet med Robert og meg, i Fædrelandsvennen, i fjor høst. De var veldig nøye med hva de lånte ut salene til, men dette var helt innafor. Hun sa de alle hadde vært på kurs om hva en barndom med vold, krenkelser og overgrep, kunne medføre. Hvordan dette kunne føre til en skjevutviking, som ikke bare rammet barnet, men alle rundt. Så dette var et viktig budskap å få ut, saken har jo gått her hos oss, så da er det naturlig at dere får tillatelse til å ta bilder i en av våre saler. Vi takket og bukket, og vet at dette bildet kommer til å kle boken som hånd i hanske🤗

Måtte alle få en fin lørdag😍

Når drømmen manifesteres📚

Vi er inne i sjarmøretappen med bøkene. I går jobbet vi nesten ni timer med redigeringen av «Alle mot en». En dag til nå så er den klar for ny ombrekking. Noe er fjernet, et par småfeil er rettet opp i, og noe er lagt til. Det har skjedd endringer med lovverk, flytting av den som mobber i videregående skole, barneerstatningen, enkeltvedtaket, og noe har skiftet navn, som fylkesmannen og helsesøster. Vi er nesten i mål, og det kjennes fint, men er ikke til å tro.

I går kom illustrasjonen til omslaget til «Alle mot en» og den er fantastisk. En liten justering så er den klar for å vises frem. Da Tove så den sa hun: den sier jo alt, og det gjør den. Redaktør Elin ble ferdig med manus til boken om senskader i går. Da skal jeg gå gjennom den til uken, skrive inn forord, ettrord og takk. Crewet mitt skal da få lese manus for første gang, før det sendes til korrektur og resten av pakkeforløpet som skal til før utgivelsen i august.

I dag har vi fått låne den største salen i Kristiansand Tingrett. Der skal vi ha fotoshooot for omslaget til boken « Etter rettsaken» Å leve med senskader etter mobbing. Det blir med andre ord en spennende dag. Familiefotografen møter oss der, og Tingretten har vist en velvilje vi aldri hadde drømt om. If you can dream it, you can do it, sa Walt Disney, og han har jo helt rett.

Takknemlighetssteiner💙💚

Forutenom kjærlighet er vel takknemlighet den følelsen som får oss til å kjenne mest på rikdom og overflod. Det er fullt mulig å øve seg opp til å kjenne på takknemlighet. I en av de vanskeligste periodene i mitt liv kom jeg over en artikkel om lykke. Det var forsket på lykke, og takknemlighet var en viktig ingrediens for å kjenne på lykkefølelsen. I artikkelen ble det anbefalt å skrive en takknemlighetsdagbok. Hver kveld ble det anbefalt å skrive ned tre ting du var takknemlig for akkurat den dagen. I starten gikk det trått, det var ikke helt enkelt det her.

Så ble det bare enklere og enklere. Veldig ofte var det at solen skinte, en kopp med te, møte med gode venner, en god samtale og mye mer som sto på listen. Som oftest var det opplevelser som ikke kostet noe, opplevelser som er tilgjengelig for oss alle,som gav den beste følelsen. At barna hadde hatt gode dager, at de opplevde å lykkes var også en gjenganger. Etterhvert ble takknemighet en helt naturlig del av livet, og jo mer takknemlig jeg ble, jo mer fikk jeg også å takke for. Jeg vet at jeg på tross av mange vanskeligheter er et priviligert menneske.

De har en gjesteutstiller hos Kunst langsveien, hun har laget og lager takknemlighetssteiner. De er i alle slags farger og størrelser. Per Svein og jeg snakket om at vi i alle fall skulle hatt et par store steiner. Per Svein tok kontakt med Gerd Lill, og hun åpnet opp for oss på tirsdag. Vi kom hjem med tre stykker, to store og en liten.

I dag er jeg takknemlig for at solen er tilbake, og at regnet har satt sine tydelige spor i naturen.

Forlagsliv🤗

I går jobbet vi med en del oppgaver for forlaget. Det går etter boken det her, bokstavelig talt. Det er ikke vanskelig dette, men det er første gang vi gjør alt selv, så da må vi sette oss godt inn i det. Sist hadde jeg folk som gjorde alt ferdig for meg, nå gjør vi det selv. Det er tilfredstillende arbeid å følge bøkene helt over målstreken. Hannemor, ei venninne, sa da hun hørte om forlaget: noen føder et fotball-lag, Ann Kristin føder et forlag🤗

Boken om senskader er nå inne i språkvaskdelen. Når den er ferdig skal jeg gjøre ferdig forord, etterord og takk. Deretter sendes den videre for korrektur. Nå har vi lagt strategien videre, slik at begge bøkene er ferdig i god tid før lansering, den 12. august.

Alle mot en skal revideres. Det er ikke noe stort arbeid som skal gjøres, den holder mål i dag også. Noe skal fjernes, rettes og redigeres, det går mest i lovverk, da dette ble endret i 2017. Når dette er gjort, er den klar for ny ombrekking og nytt format.

Det jobbes nå med omslag til begge bøkene. Begge har fått ISBN- kode, og det er bestlt strekkode til Alle mot en, den kommer i løpet av uken. Boken om senskader har fått strekkode.

Boken «Alle mot en», som er en selvhjelpsbok for alle som opplever mobbing i skolen, eller andre steder, er like aktuell den dag i dag. Mobbetallene går ikke ned, de står på stedet hvil. Det vil de fortsette med til noen lytter til de med skoen på. Denne gangen skal boken trykkes i mykbind med flapp, med slitesterkt papir. Vi har lært at denne boken brukes som arbeidsbok for mange mobbeutsatte familier, en bok folk har med seg i vesken, i møte med offentlige instanser.

Omslaget blir helt nytt, det jobbes med en helt ny illustrasjon, kritttavlen og bildet av Robert går ut. Det er Synne Torgersen, Kristoffers samboer, som også har laget logoen vår, som har fått det oppdraget.

Det jobbes med omslaget til boken om senskader, alt er klart utenom bildet. Det blir fotoshoot på fredag, men det kommer jeg tilbake til. Stay tuned🤗

Bankkveld🤗

Pandemien er over og stadig nye arrangementer går av stabelen. I går kveld dro vi til Kulturhuset Sygna for å bli opplyste på fond🤗Vi hadde aldri vært der før, så etter bittelitt knoting, og hjelp fra google, fant vi frem, i god tid. Der fikk vi en interresant gjennomgang av verdensøkonomien, som igjen påvirker den nasjonale, og hvorfor. Nå er vi gannske oppe og går på dette fra før, men en litt grundigere gjennomgang var helt ok. Konklusjonen var akkurat lik som den vi har fått av Daniel, vår yngste sønn, han sitter nå med masteroppgaven og flikker og flikker, 1. juni er han siviløkonom. Og konklusjonen er at det ikke er nå du går inn og satser alle pengene til svigermor😱Aksjene må spres, du må ikke satse alt på en hest, og det er de langsiktige fondene du nå skal satse på, hvor du hver måned setter inn litt, og enda litt, frem til situasjonen i verden er litt mer stabil enn den er akkurat for øyeblikket🤗Og så fortsetter vi å ta i mot gode råd fra sønn ultra når det kommer til økonomi😍

Klare for bassengåpning i dag🤗

Vi startet helgen med å åpne krabbesesongen. Det var lite i dem, men det ble likevel tre måltider på oss.

God oppslutning på Frk. Lyng i går, to fulle bord👍

Etter lunsj tok vi med Jhonny til byen, møtte Amilia og tok henne med på Jhonnys bursdagsshopping. Begge ble med hjem på overnatting. De er vikingene i familien, og hadde meldt seg frivillig som testpiloter,for testing av bassenget. Det var nemlig bare 18 grader der da de ikke kunne vente lenger.

Nå er alt klappet og klart for styremøte, grilling og bassengåpning senere i dag🤗

Innflytting🤗

De siste dagene har vært helt utrolige, men også fulle av aktivitet, opplevelser og store følelser. Det har vært mange følelsesmessige oppturer. Vi har jo opplevd mye likegyldighet, ondskap, motstand og negative opplevelser de siste 19 årene. Nå virker det som om vinden har snudd. Per Svein sa det så fint i går: det er nesten så jeg får tilbake troen på menneskeheten. Vi sitter igjen med så utrolig mange sterke inntrykk fra de siste to dagene. Fra den unge mannen som kom syklende på sin egen flotte sykkel for å gi den til den yngste av guttene. Da Per Svein takket ham fra dypet av sitt hjerte, svarte han: det er vi som skal takke dere som har gitt oss denne muligheten til å hjelpe. Da blir det vanskelig å snakke etterpå.

Til opplevelsen av å vise leiligheten til familen med alle gavene der. Kommunens mann innledet med at han var der for å tale flyktningenes sak. Jeg bare kikket på ham og tenkte at det er du jammen ikke alene om, det skal vi nok bli både to og tre om å gjøre. Det var fantastisk å ha med tolk på gjennomgangen i går. Familien var helt overveldet over alt de hadde fått. Og som kommunens mann så treffende sa det: her så det veldig annerledes ut enn i går. Det tok lang tid å komme igjennom alt.

Vi gikk opp til oss for å gjennomgå kontrakten, og i det vi kom opp, kom også ekteparet med de elektriske syklene. Den gleden som lyste ut av både givere og mottakere gikk rett til hjerteroten. Tolken var veidig grei å ha også her. Eldstesønnen er et teknisk talent, så her kommer alle til å lære fort, på grunn av ham. Han suste avsted på sykkelen før noen rakk å blunke. Og internettpasordet ble lagt inn på mobilen fortere enn svint. Etter gjenomgåelse av kontrakt og underskrifter gikk de ned i leiligheten for en gjennomgang av det økonomiske. Og mor sa at det ikke kom til å bli noe problem for hun hadde jobbet i bank i Ukraina.

De kunne ikke få fullrost vertsfamilen sa hun, de hadde følt seg hjemme fra første dag, med trykk på hjem. De sover over der en siste natt, før de rigger alt klart her i dag. De retter en stor takk mot Langenes og Søgne for all hjelp de har fått, men også mot Norge og måten flyktninger fra Ukraina er blitt mottatt. Fra i går da de ble bosatt går de nå inn i et toårig program med språkopplæring og annet som trengs for å kunne gå ut å delta i arbeidslivet, slik at de blir i stand til å forsørge seg selv.

Selv var vi slitne i går kveld, følelsene har løpt løpsk de siste dagene. Den lille jenta adopterte bestefaren i huset umiddelbart. Han ble med på oppdagelsesferd, og løftet henne opp så hun kunne få oversikten. Jeg tror også at hun umiddelbart forsto at det var lurt å holde seg inne med ham, og at hun kunne trille ham rundt lillefingeren. Det er helt åpenbart at dette ikke blir noe vanlig leieforhold, men at vi har utvidet familien med fire, snart fem medlemmer. Sånn kan det gå når en bare tør å kaste seg ut på dypt vann, man får mer enn man gir🤗

Overveldende gavmildhet🙏

I går gikk vi ut med et ønske om å kunne gi våre nye leieboere sykler og sykkelutstyr i innflyttingsgave. Vi ønsket oss også en sofa og salongbord. I løpet av dagen fikk vi inn det vi ønsket oss og mere til. Det eneste som gjenstår på ønskelisten er barnesete til sykkel, eller ei sykkeltralle med plass til minstejenta. Vi har fått to flotte sykler og hjelmer til guttene. Mor og far har fått elektriske sykler, med lader, som leveres i dag. Det betyr at en sykkeltur til Tangvall er raskt unnagjort🤗 Begge foreldrene og jenta fikk sykkelhjelmer i løpet av gårsdagen. Folk fra kommunen var inne med nye senget til alle, kjøkkenbord og stoler.

I tillegg til dette fikk vi inn dyner, hjemmestrikkede sokker, hygieneartikler, bleier, pledd, smørbrødjern, klær, leker, med mere. Vi fikk også tilbud om lekekamerater i nærområdet. Vi er helt overveldet over responsen, og gikk rundt med tårer i øyekroken og tjukk hals i hele går. Flere takket oss til og med for at vi gav dem muligheten til å bidra. Vi takker og bukker for alt våre nye leieboere fra Ukraina har fått, og vi gleder oss til å gi dem alt dette i dag. For i dag skjer det nemlig, endelig, våre nye leieboere, representant fra kommune og tolk, kommer hit for signering av kontrakt og innflytting. Og vi sier det igjen og igjen, tusen millioner takk, dere aner ikke hva dette betyr💙