Camplivet godt i gang👍

Vi er godt i gang med camplivet. Det ble amerikanske pannekaker til frokost i går.

Per Svein og jeg stekte opp resten av fiskekakene og fikk dem i fryseren. Det er nok av til alle som vil ha med hjem.

Produksjon av hjemmelagde fiskekaker👍

I går startet Per Svein og jeg campen med å filetere flere kg med fisk. Fisken hadde ligget på frysen, og var donert av Tommy i leiligheten. Han er en ivrig fisker, men klarer ikke spise alt. Så jeg bestemte at vi skulle lage fiskekaker av det hele her på Campen.

Resten kan vi handle på Kiwi, det ligger rett borti her, og vi kaller butikken det store kjøleskapet. Per Svein fikk siste vaksine i går, så nå går han rundt og skryter av at han er så Moderna🤣Han hentet de tre i byen og hunden Atlas, på vei hjem. Robert og ungene kom da Robert var ferdig på jobb. Han hadde første arbeidsdag i den nye jobben i går, men det tar vi mer om en annen gang. Daniel og Benedicte kom rett etter dem, og har booket inn i den gule suiten.

Vi pakker ned i små poser og legger på fryseren. Alle skal få med hjem når campen er over. Fiskekakene ble knallgode. Vi lagde en kilo med raspa ost, vi hadde rester liggende, og tre kilo med parmesan i. Her kommer oppskriften.

1kg fiskefilet. 2 ts salt. 1 ts pepper. 2 ss vårløk, chiliflak etter smak. 2-3 ss parmesan. 2ss potetmel. 1 dl melk. 1 dl fløte. Og smør til steking. Til om med Jhonny, som sa han ikke likte fiskekaker, spiste med god apetitt. Nå gleder de to eldste barnebarna seg til å steke opp resten, og spise enda flere. De i leiligheten fikk også ned en tallerken med nystekte fuskekaker.

Klare for storinnrykk.

Helgen har gått med til avslapning, og til å gjøre klart for storinnrykk senere i dag.

Cafeen ligger på brygga, og du går inn rett før Kunst langs veien, når du kommer fra bysiden. Neste cafe er til søndag🤗

I går ble det gjort klart for storinnrykk senere i dag. Kontordelen min ble gjort om til den gule suite, og her skal de fra ranchen bo. All torsk, sei og lyr som Tommy i leiligheten har fisket og donert oss den siste tiden, er tatt opp av fryseren, i dag skal storfamilien lage fiskekaker. Det er bare å glede seg👍

Kaninrommet ferdig på ranchen👍

Endelig er de ferdig med rommet til kaninene, på ranchen. De har jobbet med det i flere måneder nå.

På ranchen lever kaninene det søte luksusliv. Her er det godt å være. Her er det også lett for eierne å holde rommet rent. De har paralellt med dette pusset opp soverommet sitt. Det ble også en veldig oppgradering, men det kommer jeg tilbake til. Vi fikk se det foreløpige resultatet da vi var innom ranchen på besøk i går.

Kaninen Lola er blitt begravet i hagen på ranchen og to epletrær er plantet der for å minnes henne. Hun fikk ikke oppleve det ferdige rommet, men ånden hennes bor fortsatt på ranchen💙

Regnbuebyen🌈

I går fikk vi med oss en preformence laget og fremført av unge kunsnere i K- byen. Vår niese Lea var en av dem.

Det er sørgelig at det skal være sånn, at ikke det skal være plass til oss alle under regnbuen. At noen tror de kan definere andres virkelighet. Uansett hvordan vi snur og vender på det er vår tilværelse en sosial konstruksjon, som er i endring hver eneste dag. Det som er sant og riktig i dag vil ikke være det i morgen, heldigvis. Hver gang regnbuen har vært utsatt for hærveek har man tatt noen grep for å utbedre skaden, sist med gaffateip. Jeg synes den regnbuen som nå står der er vakrere enn den vi startet med, fordi den representerer det virkelige livet, som også er fullt av feil og mangler. Regnbuen vi nå har er perfekt uperfekt. Vi må snart ta innover oss at ingen kan definere, eller bestemme hvordan andre mennesker skal leve sitt liv. Hold deg til ditt eget, du har mer enn nok av utfordringer der. Fei for egen dør i stedet.

Niesa vår i aksjon.

Vi er så fornøyd med å oppleve dette sammen med mammaen, pappaen og Anna.

Tusen takk til Lea og gjengen for en frisk forestilling under regnbuen😍🌈

Barnebarn- livets dessert😍

Vi er i den heldige situasjon at vi har tre barnebarn. I løpet av nesten tre år ploppet de ut, en etter en. Jeg lurte på om vi hadde kommet inn i en stim. Da vi feiret sølvbryllup var alle tre til stede, den beste gaven vi kunne ha fått. Jeg sa til mine sønner at hadde jeg visst hvor gøy dette var, skulle jeg blitt bestemor for lenge siden. Jeg sa like ut at jeg skulle begynt i den enden😍Nå går jo ikke det da, belønningen for å ha oppdradd egne barn, er barnebarn. Du får jo ikke det ene, uten å ha vært gjennom det andre. Det føles ikke så annerledes enn å få egne barn. Gleden er like stor, men du har ikke hovedansvaret. Det er det andre som har. Du får for det meste moroa, selv om du bekymrer deg sjuk når livet butter i mot for dem.

Vi har tilbrakt enormt mye tid med dem, det har vært en bevisst invistering. Når livet har vært litt trått har vi lånt en av dem, og etter samvær med dem har humøret steget mange hakk. De ble fort det vi kalte for: avdelingen for pur glede. Det er de fortsatt. Kontakten er tett, selv om venner og interesser nå er viktigere enn bestemor og bestefar. Og sånn skal det være. Rett som det er kommer de på besøk. Og ikke sjelden booker de inn i Casaen. De gir beskjed om når de ønsker å overnatte,og det passer stort sett alltid. Hvis ikke finner vi en dag som passer bedre.

Nå har eldstemann vokst bestemor over hodet. Pandora og jeg er like høye, men hun leder med et skonummer. Hun som alltid har likt seg i mitt skoskap må snart se på det som lite hensiktsmessig. Enn så lenge er minstejenta kortere enn bestemor. Hun har heller ikke så høye foreldre som de to eldste, så vi får se om hun vokser seg høyere enn bestemor.

Samværet med barnebarna endres jo eldre de blir. Samtalene blir mer avanserte, og jeg blir stadig slått av hvor kloke og reflekterte de er. Jeg lærer stadig noe nytt, og åpenheten deres er grenseløs virker det som. Sønnene mine har gjort en strålende jobb med dem, barna stoler på at de blir møtt, og kan komme med alt, smått og stort. Tabuer er det lite av. I går da vi gikk tur i skogen ringte Pandora. Jeg rakk ikke ta telefonen, og måtte ringe opp igjen. Hei, sa jeg, du ringte? Ja, jeg har funnet ut hva jeg vil arve av deg når du dør. Ok sa jeg spent, og hva er det? Krystallene dine, jeg vil arve dem. Jeg måtte le, for ikke lenge siden sa faren hennes at jeg vil gjerne arve den krystallampen du arvet etter bestemor( min mamma). Så at eplet ikke faller så langt fra stammen er sikkert. Denne familien er steingale, det er ikke bare bestemor som elsker krystaller i all verdens farger. Når barnebarna har vært på besøk finner jeg dem overalt.

Tilbake til samtalen. Nå har jeg ikke tenkt å dø helt enda da, svarte jeg. Du tror ikke du skal ønske deg litt krystaller til jul, og bursdager og sånn, mens du venter, svarte jeg. Jo, sa hun det var en god ide. Jeg vil heller ha krystaller enn kjoler sa hun. Før ønsket hun seg bare kjoler, men vinden snur. Livet forandrer seg. Jeg kan jo først se hva jeg finner når vi skal på tur til Italia, sa jeg. Der har de noe som heter alabast, kanskje jeg kan finne noe fint i det. Ja, gjør det, svarte hun. Så da har vi en deal vi to.

Hjemme igjen🤗

Vi har av- og på-vær denne uken, men fredag skal det snu å bli stabilt med sol igjen. Det blir tur hver eneste dag, uansett vær. Det var vindstille og sol da jeg gikk i går, men på hjemveien kom regnet og dusja meg blaut.

Vi skal gjøre ferdig annekset denne turen, men mest av alt skal vi feriere. Neste uke braker Camp Langenes løs her på Kilenestangen. Barn, svigerbarn og barnebarn booker inn for ei uke med sommerleir. Noen aktiviteter er planlagt, noen er under planlegging, mens andre tas på sparket. Vi gleder oss alle sammen. Uken etter der venter vi feriegjester fra Stokke på langhelg. Vi skal også fortsette planleggingen av Italiaturen i september, sammen med MacLeods. Danskeferja er booket, en overnatting i Tyskland, to i Verona og sju i Marcheprovinsen. Da er vi klare for å få unna de siste bookingene før vi bare kan glede oss vilt og uhemmet🤗

Tove får siste vaksine i dag. Og da er vi klare for å bevege oss nedover kontinentet med god margin👏👏

Sorg på ranchen💙

På mandag døde kaninen Lola etter en nødvendig operasjon. Lola hadde hatt en del helseutfordringer de siste månedene, og Benedicte og Daniel gjorde alt de kunne for at dette skulle bedres. Det var mange bekymringer knyttet til dette. Hun var gjennom en siste avgjørende operasjon på mandag, men ettersom hun var blitt svakere den siste tiden, ble det for mye for den lille kroppen. Lola kunne fått mange gode år til på ranchen, men slik ble det ikke. Benedicte og Daniel gjorde alt som sto i deres makt for at dette skulle skje. De går nå inn i ferien med et familiemedlem for lite, og sorgen er stor, naturlig nok.

De hentet henne hos dyrlegen etter operasjonen mandag. Hun skal gravlegges i hagen, og det skal plantes et epletre på graven hennes, for eplegrener var det beste hun visste. Livet gir, og livet tar, og det er viktig å gripe øyeblikket. Lola vil aldri bli glemt på ranchen💙

To 💙💙 på overnatting.

I går hadde de to eldste barnebarna booket rom for overnatting. De skulle komme utover når Robert var ferdig på jobb. I mellomtiden fikk jeg vasket hovedetasjen👍

Det er veldig gøy at de har blitt så store. Det blir mange flotte samtaler. De har mye å fortelle og de snakker om hva det skal være. I går lagde vi pizza sammen. Det er gøy å lage mat sammen, viktig er det også. Nå var det kokken som snakket🤗🤗

Søndagsstille🤗

Det er veldig stille i feltet nå, ingen byggevirksomhet, så helgefølelsen er der hele tiden nå. Været er blitt mer ustabilt, selv om regnet ikke er kommet, enda. Det er veldig varmt fortsatt, for ikke å si lummert. Vi tar det været vi får, sommervarmen er her uansett👍

Jeg begynte på rengjøringsarbeid i går. Det har for det meste ligget brakk. Det løper jo heller ikke av, og kan tas når været ikke viser seg fra den beste siden. Det blir litt vasking i dag også.