Halvårsscrapping🤗

To ganger i året går vi inn i vårt rikholdige billedarkiv og plukker ut en del bilder, og bestiller en ladning fra foto Knudsen. Deretter gjør jeg en jobb med å få dette inn i album, som vi kan glede oss over, igjen, og igjen. Album kjøper jeg hos Nille, og har gjort det i mange år. Da Per Svein stakk innom der for en stund siden, var det tomt. De hadde solgt ut alt til halv pris. De skulle slutte med dem, og ante ikke om de fikk en erstatning. Hun som driver Nille i Søgne, visste jo hva som sto på. Hun sa hun skulle skaffe noen til veie.

Dagen etter fikk jeg en melding fra henne om at hun hadde fått tak i. Jeg dro innom, og bak disken hadde hun syv album til meg. Hun hadde vært på Sandens i K-byen, og vært innom Nille der, og tok med seg resten av lageret der. Og det fikk jeg til halv pris. Hun sa jeg måtte si fra om hun skulle skaffe flere. Så jeg sa fra🤗Etter noen dager kom det ny melding om at jeg kunne hente flere. Så det gjorde jeg, seks stykker til halv pris. Så nå har jeg et lite lager og god tid til å finne en erstatning👍 Det er skikkelig bra service på Nille i Søgne, så der er jeg støtt.

Det ble litt scrapping om space🚀

Litt fra grensen mot Russland.

Fra kirkekonserten i Grense Jakobs elv.

Fra Vardø og Heksemonumentet.

Langs veien ved Varangerfjorden.

Fra Ekkerøy, et lite paradis.

Fra Finmark og jentekveld. Til Lyngdal og krigshistorie.

Fra hytta.

Fra homoparaden.

Noen går på jakt, mens andre går på jentefest.

Vennefest.

Ekofisk.

På vei til Tingretten for å se K- byen tape enda en mobbesak.

Frk. Lyng- gjengen og litt tepper.

En sivilt ulydig ektemann i St.Paul catedral i London.

I Notting hill 20 år etter❤️

London eye❤️

Og afternon tea😍

To sønner, klare for bryllup.

Lions vedlotteri👍

Førjulskos med eldstemann❤️

Bursdagslunsj med Monika..

Politikk.

Julebord.

Julebad.

Dette var bare en liten smakebit av fem album, med bilder fra 2018. Vi er i full gang med å ta nye bilder og samle nye minner som havner i nye album om et halvt års tid. Og album, ja det har jeg jo nok av🤗

Med ønske om en god lørdag til deg og dine❤️

En vinterferie på hell.

Denne vinterferien har Jhonny og jeg tilbragt mye tid sammen. Robert har vært på UIA og jobbet med gruppa si på prosjektoppgaven. Det er en omfattende oppgave, så de har jobbet lange dager. I mens har Jhonny og jeg kost oss. Vi har laget mye god mat. Og Robert har fått med seg hjem litt middag hver dag. Vi har laget grøt, pølsemiddag og kjøttkaker blant annet.

Vi har hatt litt av hvert av vær, både sol og regn. Vi har hatt varmegrader og våren er definitivt på vei. Pollenvarslingen er godt i gang.

Jhonny har spilt mindcraft og slappet godt av. Han har laget egg og bacon og kakao. Basic ting som en niåring bør kunne. Han skal ikke sulte foran matboksen. Jeg har stått opp tidlig og jobbet med egne prosjekter før han er kommet. Vi har vært på tur også. Til Langenes for litt shopping.

Vi har også kjøpt oss blader👍

Litt ulik lektyre, men begge to var fornøyde. Nå tar Roberts gruppe litt fri, før de møtes på mandag for å gjøre ferdig oppgaven. Litt jobbing blir det i helga når ungene er lagt. I dag skal de hente Pandora tidlig, hun har vinterferiert hos gome, på Tveit. Da skal de på kino, og så McDonalds. Det blir en drømmedag. I morgen møtes vi på cafeen før de drar til den blå planeten og koser seg. I dag har jeg lagt bort mine prosjekter. Jeg må ha pause. I dag skal huset få litt sårt tiltrengt pleie. I helga skal jeg lese. Det har ikke blitt mye av det i den senere tid. Ei bok har jeg fått lest ut.

Boken er basert på en sann historie om varsling og gjengjeldelse i Olsopolitiet. Hele historien blir ikke ferdig i første bind. Det er bare å følge med for det kommer flere bøker👍

En riktig fin fredag ønskes deg. Nyt våren om den er kommet til deg🌞

Når studenter tar kontakt📚

Jeg opplever relativt ofte at elever og studenter tar kontakt når de skal skrive oppgaver. Jeg anser det som et privilegium, og jeg kan takke boken min for disse henvendelsene. Den yngste som har tatt kontakt gikk i åttende klasse. Eleven skulle skrive en oppgave om mobbing, og jeg fikk en sterk fornemmelse av at dette barnet hadde sin egen erfaring på dette området. Jeg fikk mange, og svært gjennomtenkte spørsmål å svare på. Siden har flere elever og lærlinger tatt kontakt når de skriver oppgaver om dette. Elever fra videregående skole og elever og lærlinger som skal bli barne og ungdomsarbeidere. Jeg har fått henvendelser fra studenter som skriver både bachelor og masteroppgaver. Det har vært jusstudenter, lærerstudenter, sykepleierstudenter, sosiologistudenter og sosionomstudenter.

Og jeg tar meg alltid tid til dem. Det mangler mye mobbekompetanse i mange utdannelser. Ikke bare i lærerutdanningen, men også andre utdannninger der man kommer i kontakt med mennesker som utsettes for og /eller som har blitt utsatt for mobbing. Det gjelder for de yrkesgrupper nevnt ovenfor, men det gjelder også for politi, leger og barnevernsarbeidere, for å nevne noen. Vi trenger forskning og vi trenger kompetanse. Mobbing er et komplekst problem som må løses tverrfaglig. Det finnes ikke noen quickfix i disse sakene. Til det er problematikken alt for sammensatt. Derfor er det viktig at det forskes, og skrives oppgaver om dette på flere nivå, og i flere utdanninger. Det vil på sikt åpne øynene til flere og øke kompetansen i de ulike utdanninger og i akademia. Dette vil på sikt kunne hjelpe mobbeutsatte familer.

Vi har også bidratt til ulike erfaringsbaserte forskningsprosjekter, Robert og jeg. Og vi bidrar gjerne i flere, om anlendningen skulle by seg. Vi har solid erfaring med hele hjelpeapparatet og vet hva som fungerer, men enda mer om det som overhodet ikke fungerer. Vi ønsker å bidra til læring, så man kan gjøre ting helt annerledes i fortsettelsen. Min sønn bidrar også til læring på dette området i sin egen sosionomutdanning, både til medstudenter og forelesere. Selv skriver han nå en bacheloroppgave om depresjon og fysisk aktivitet. Problemstillingen er ikke tatt helt ut av lufta. Den baserer seg også på erfaring og relevant litteratur.

I går ble jeg kontaktet av en sosionomstudent. Han hadde lest boka mi, og han mente den var godt skrevet. Han hadde ikke funnet e-mail adressen min, derfor tok han kontakt via facebook. Vi diskuterte dette forlaget og jeg, om vi skulle ha e-postadressen i boka,,eller om de som leste kunne kontakte forlaget å få den der. Vi endte opp med det siste. Det har vært greit nok for meg, men i neste bok skal e-postadressen stå. Denne studenten var i ferd med å skrive masteroppgave. Problemstillingen hans var: Hvordan kan metodisk sosialt arbeid i grunnskolen, bidra til å redusere mobbing, å skape et trygt psykososialt skolemiljø? Et stort og viktig spørsmål som tyder på en gjennomtenkt problemstilling. Han baserte problemstillingen på forebygging, relasjonsarbeid og tverrfaglig samarbeid. Han ba om råd til forskning, litteratur mm. Og det har han fått i bøtter og lass.

Jeg fortalte at jeg som sosionomstudent var utplassert på Grim ungdomskole i Kristiansand, høstsemesteret i 2006. Etter det skrev jeg også om sosialt arbeid i skolen, i min bacheloroppgave. Jeg skrev om hvordan man kunne forebygge marginaliseringsprosesser i skolen ved å bygge opp barns selvfølelse. Jeg kalte oppgaven : God selvfølelse, en menneskerett! Jeg ga den unge mannen tips om å kontakte Læringsmiljøsenteret, FUG og en rekke navngitte personer. Jeg ba ham lese Djupedalsrapporten for å få en oversikt over problematikken. Så anbefalte jeg disse bøkene.

Det finnes flere bøker om mobbing, men ikke alle er like bra. Noen av dem er good for nothing. De bærer mer preg av å være festtaler. Det har vi ikke bruk for. Jeg er i alle fall ferdig med den slags. Så må han sette seg skikkelig inn i lovverket og FNs barnekonvensjon. Jeg ba ham om å legge seg inn i gruppen til FMM. Der blir det stadig lagt inn forskningsrapporter og relevante artikler.

Han har fått nok å gjøre for en lang stund. Jeg håper at det arbeidet han legger ned fører til flere oppgaver ,og mer forskning og ikke minst, enda flere studenter med solid mobbekompetanse. Han har fått beskjed om at om han lurer på mer underveis, så er det bare å ta kontakt.

En riktig god torsdag ønskes deg og dine🌞

Mammutsalget 2019📚

Da er den her, mammutavisen for 2019. Jeg har fått den på mail, og kan lese den på nett. Det er ikke det samme, det er akkurat som med bøker. Jeg må holde den i hendene. I går henta jeg den hos min lokale bokhandler og fikk gjort unna noen ærend i samme slengen. Så nå har jeg laget ei lang liste som skal leveres der jeg hentet katalogen. For en bokelsker er dette bursdag og julaften på en gang.

Jeg tenkte å komme med noen anbefalinger på bøker jeg selv har lest, bøker som kan kjøpes til sterkt reduserte priser på mammutsalget.

I kategorien skjønnlitteratur er denne boken en liten perle. Den handler om liv og død, og om det å miste et barn. En annen i samme sjanger er denne:

Dette er femte bok i serien om familien Neshov. En skikkelig feelgood. Løp og kjøp.

Denne romanen av Helene Uri anbefales også. Det handler om levd liv ,og det å rydde ut etter en død forelder. Det handler om å oppdage at det er hemmeligheter som ingen har fortalt. Helene Uri fant ut etter morens død at hun var av sjøsamisk slekt. Romanen er selvbiografisk.

Liker du kodekrim anbefaler jeg vår egen Tom Egeland. Han er på lik linje med Dan Brown, i mine øyne.

Det er også en bok av ham på årets mammutsalg.

I kategorien krim er Camilla Lackberg en av mine favoritter. Her skriver hun om gamle tiders heksejakt, kontra nåtidens.

Jussi Adler-Olsen er min danske favoritt. Jeg holder på med denne boken nå, en skikkelig pageturner.

Denne av Hanne Kristin Rohde er også god. Hun tar opp dagsaktuelle tema i sine krimbøker. I denne setter hun fokus på barns manglende rettssikkerhet.

Denne boken fra Åsne Seierstad satt det langt inne for meg å lese. Jeg orket ikke lese mer enn det som kom i media. Etter mange år fant jeg ut at jeg skulle lese denne. Det angrer jeg ikke på. Skal du lese en bok fra Utøya, anbefaler jeg denne. Den er skrevet etter intervjuer med mange som ble berørt av tragedien på ulikt vis.

Denne boken om radikalisering anbefales på det varmeste.

Audun Myskja må være en av landets klokeste leger. Jeg har de aller fleste av hans bøker, også denne. Selv er jeg ikke på jakt etter ungdomskilden, men vil eldes med verdighet. Boken er en kilde til god helse hele livet ut.

Så har vi kloke Per Fuggeli. Denne boken er en av mine favoritter. Den kom i 2010 da jeg selv ble dianostisert med en stor tumor i livmoren. Den viste seg å være godartet, og ble fjernet sammen med livmoren, i slutten av august samme år. På samme tid var Paul Fuggeli på turne med boken. Bare noen få uker etter operasjonen kom han til Kristiansand, til Kick scene. Det var en helt utrolig kø av mennesker som ville høre på. Per Svein og jeg var blant dem. Vi måtte nøye oss med ståplasser. Det ble en uforglemmelig opplevelse. I et intervju med en lokalavis et år før han døde, snakket han om den opplevelsen, som også var stor for ham.

Denne har jeg også. Den er også god. Skal du velge bare en, gå for :Døden, skal vi danse? Eller gjør som Ole Brum ville gjort, ta begge.

Trenger du litt mat for sjelen? Da kan du lese denne. Forfatterens forbilde er Pippi. Det er mye vi kan lære av Pippi.

Denne boken kan virkelig anbefales. Her får du innblikk i hvordan det er å være autist. En bok man aldri glemmer.

Jeg vil ønske deg en knakende fin dag, med eller uten bøker📚

Orakelet fra Tjønneveien.

De siste drøye seks årene har jeg fått utallige henvendelser. De fleste har vært mobberelaterte, men det har vært utrolig mye annet også. Da vi første gang stilte i NRK sommeren 2012 ble vi forespeilet at det kunne komme en del henvendelser. Da innslaget, som ble kalt for :Øyeblikket da greina knakk, kom i juni 2012, begynte de første henvendelsene å komme. Da det ble kjent at det kom til å bli rettsak, gjennom rettsaken, da dommen falt og ikke ble anket, kom det stadig flere henvendelser denne veien. Da boka mi ble lansert for drøye fire år siden, kom det enda flere. Og da vi startet opp Odinstiftelsen, ble ikke pågangen mindre. Jeg så fort at dette ble for mye for tre mennesker. Det måtte et helt foreldrenettverk til ,om man ikke skulle jobbe seg i hjel med enkeltsaker. Det var jo tusenvis av dem.

Ved hjelp av det nettverket jeg hadde bygget opp fra 2012,ble Foreldrenettverk mot mobbing startet i 2016. Styret skulle jobbe på et overordnet nivå, mot regjering og Storting, for å skape de nødvendige endringer, som på sikt skulle få mobbetallene ned. Medlemmene sto fritt til å hjelpe hverandre, å gå inn i enkeltsaker. Henvendelsende fortsatte å strømme på til meg og gjør det fremdeles. Jeg får daglig henvendelser i mobbesaker. Saker som omhandler senskader, rettslige prosesser og hvor finner man en egnet advokat? Dette var henvendelser jeg hadde regnet med ville komme i kjølvannet av å stikke hodet såpass langt frem i slike saker.

Det jeg ikke regnet med var å få så mange henvendelser i andre skolerelaterte saker. Det har gått på lese og skrivevansker, PPT, tilpasset opplæring for elever som trenger ekstra hjelp, men også for elever som har trengt ekstra utfordringer, meldinger til barnevernet i skolesaker der foreldre står på for barnas rettigheter, og ikke minst saker som omhandler manglende opplæring. Det har vært saker i Søgne, i alle nevnte kategorier. Og det har vært saker i resten av landet. Dette er saker jeg ikke hadde så mye kjennskap til i starten. Takket være mitt nettverk har jeg fått hjelp til å svare på disse spørsmålene, slik at alle har fått hjelp til å komme seg videre med sin sak.

Senest forrige uke fikk jeg en henvendelse i en sak om manglende opplæring, i min egen bygd. Jeg har fått mange slike herfra. Denne gang var det råd om en dyktig advokat. Vedkommende fikk de råd som trengtes for å komme videre. Forrige tjenesteutvalg sto dette på planen. Da det ble informert om forholdene i Søgneskolen. Der sa man at dette ble et stadig større problem, at barna gikk ut av Søgneskolen med manglende opplæring. De siste ti årene hadde det gått en vei, nedover. De siste tre var det gått fra vondt til verre. Jeg bare registrerer at rådmannen har vært ansatt i Søgne kommune i elleve år. Oppvekstsjefen i fire år. Da er det vel bare å konstatere at ingen av dem har bidratt positivt inn i Søgneskolen. Det er lenge siden jeg slutta å tro på tilfeldigheter. Det er all mobbingen vi tillater i Søgneskolen som gir så dårlig læringsmiljø, at resultatene nå viser seg med full styrke. Uansett hvor mange lokk administrasjonen nå legger over disse sakene, vil det ikke hjelpe. Tallenes tydelige tale kommer nå ut av trykk-kokeren.,

Så er det alle de henvendelsene jeg ikke hadde regnet med å få overhodet. Henvendelser om helsestasjon, fastlege, barnevern, vold i nære relasjoner, feildiagnostisering, klagevei i alle tenkelige og utenkelige saker, klager til kontrollutvalget, klager til sivilombudsmann, varslersaker fra hele landet, selvmord og mistenkelige dødsfall. Jeg er så takknemlig for min sosionomutdannelse, min master i politikk og ledelse, og det nettverket jeg har bygget de siste sju årene. Det betyr at alle får ordentlig svar på det de lurer på. Alle får råd om hvordan de kan komme seg videre, for å hjelpe seg selv og de rundt seg. Han jeg bor sammen med ler bare når disse telefonene kommer. Jeg bare rister på hodet og sier, de tror visst at jeg er et orakel. Men du hjelper dem jo, sier han og ler. Joda, de kommer seg videre og jeg lærer utrolig mye selv av alle disse henvendelsene.

Min mor har oppdratt meg til å hjelpe andre. Hun var selv en hjelper. Som godt voksen har jeg forstått at jeg på min fars side er en del av en samisk hjelpertradisjon. Det å være hjelper går i arv. For noen uker siden fikk jeg en henvendelse som startet slik: Du er en hjelper, er du ikke? Jeg ble først litt perpkeks før jeg svarte: ja. For det er hjelper det kalles i den samiske hjelpertradisjonen. Det var da jeg til fulle forsto at den samiske arven var en del av meg. Jeg trengte ikke lenger lete etter arven. Den ligger i genpakken min.

En riktig god tirsdag ønskes deg.

Eksamensmodus📚🖌✏️

Veldig mange har vinterferie nå. For noen få er det helt annerledes. De er i eksamensmodus denne uken. Det gjelder for Robert, som nå er i gang med sjarmøretappen på sosionomstudiet. Han begynner i dag på en ti dagers hjemmeeksamen for grupper. Det vi kalte for prosjektoppgaven da jeg avsluttet mitt sosionomstudie i 2007. Etter dette gjenstår bare bacheloroppgaven som skal leveres i slutten av mai. Jeg har jobbet på spreng med egne prosjekter fra nyttår til nå. Slik at jeg kan stille opp for den lille familien, så pappa kommer i mål. Pandora er hos gome på Tveit, og blir der noen dager. Jhonny kommer til meg. Og jeg er klar som bare den.

Nå gjelder det å få pappa i mål, så vi kan begynne å puste igjen. Veien har vært full av hindringer, utenfra. Heldigvis har min sønn klart å stå i både den ene og den andre stormen, mens han er i ferd med å fullføre sitt viktige løp. Når utdannelsen er i boks kommer jobben av seg selv, tenker vi. Mer kompetent nyutdannet sosionom skal man lete lenge etter. Snart 30 år med seksten års erfaring med skole, hjelpeapparat og store utfordringer i livet, er han klar for å hjelpe andre. For å hjelpe andre må du først hjelpe deg selv. Det er nettopp det han har gjort. Han har gjort en bragd. Mens han svetter over eksamen denne uken, skal Jhonny og jeg bare kose oss. Jeg gleder meg❤️

En riktig fin dag ønskes deg, fra et Sørland som bader i tåke.

Flere mobberettsaker.

I skrivende stund følger jeg utviklingen i fire mobbesaker som er på vei inn i vårt rettssystem. Det handler om fire erstatningssaker som før eller siden kommer opp i ulike rettslokaler over det ganske land. Fra å følge en i året, øker sakene nå på med uforminsket styrke. Sett med mine øyne er det utelukkende positivt. Jo flere saker som kommer opp, jo flere elever som vinner frem, desto større sjanse er det for å skape positive og varige endringer i antimobbearbeidet. Endringer som er helt nødvendig. Derfor skulle jeg ønske at det var fri rettshjelp i disse sakene. Da hadde vi fått frem det store omfanget av skader. Det igjen hadde ført til nødvendige endringer.

Høyesterettsdommen har endret mobbenorge. Det har også de andre dommene gjort, men det går for sent. Vi har fått delt bevisbyrde og foreldelsesfristen er forlenget. Jeg vil ta det enda lenger. Dette handler om barn, det mest dyrebare vi har. Den mest fantastiske ressursen av alle, vår felles fremtid. Jeg ønsker meg motsatt bevisbyrde, nettopp fordi det handler om barn. Jeg ønsker meg at det ikke skal være en foreldelsesfrist på disse sakene. Nettopp fordi det handler om barn. Det er noe riv, ruskende galt med det synet vi har på barn. Vi stanger hele tiden i gamle tankemønstre og forstokkede holdninger, når vi snakker om barn.

Vi er på rett vei, men det går for sent. Det positive er at stadig flere reiser seg for å ta et oppgjør, å skape en endring, for seg selv, men også for andre. I de sakene jeg er inne i må jeg si jeg beundrer de unges mot. Samtidig skammer jeg meg over de feige voksne som lar dette skje. Voksne som altfor ofte beskytter seg selv og andre voksne på bekostning av barna. Dette var min drivkraft for å starte foreldrenettverket. For dette kan ingen klare alene. Vi må stå sammen å jobbe for den gode sak. Vi klarer mer sammen, enn vi kan klare alene. Styret i Foreldrenettverket skal ikke gå inn i enkeltsaker å jobbe, bare en sak blir fort fulltidsjobb. Medlemmene derimot står fritt frem til å hjelpe hverandre.

Da Robert gikk til sak mot Søgne kommune hadde vi ingen anelse om hva vi gikk til. Vi visste det kom til å bli tøft. Vi ble advart av vår advokat. Samtidig var han klar på at vår sak var så god, at den burde kjøres inn i rettssystemet. For vår egen del, men også for de som kom etter. Han kunne ikke love oss noe, men bare det at han tok denne saken, selv om han visste det ville bli en kollosal belastnng for oss alle, var i seg selv en garanti. Dette var den første mobbesaken han hadde fått som han var villig til å kjøre gjennom et rettssystem. Innerst inne var vi sikker på å vinne, men du vet jo aldri. Saken var til forveksling lik den som vant i Høyesterett. Etterhvert har jeg lært at alle mobbesaker er det. De følger et bestemt mønster om de ikke stanses. Rettsaken ble ekstremsport av tøffeste merke. Aldri har vi vært gjennom verre helvete enn de to første dagene i retten. Siste dag kunne vi lene oss tilbake å høre på kommunens vitner. Det var da vi forsto at vinden kom til å blåse vår vei. Det var da vi forsto at vår strategi holdt. Samtlige forsøkte å topedere Robert og familien ved å bortforklare, å bagatellisere, å de kalte det hele konsekvent for en konflikt. På facebook skrev jeg: Den som graver en grav for andre, faller selv der i. Det var akkurat det de gjorde. Siden har jeg sett kommune etter kommune kjøre seg selv i grøfta med samme strategi. Det håper jeg de fortsetter med..

Vi var heldige å ha en solid heiagjeng, men vi kjente på at vi kunne trengt noe mer, som vi ikke klarte å sette ord på i starten. Vi hadde trengt en støttegruppe med mennesker som hadde opplevd det samme som oss. Det var bare en familie før oss som hadde vært gjennom dette. I hele tre rettsinstanser, men de var anonyme, ingen visste hvem de var. Da vi vant fikk vi en gratulasjon fra dem via deres advokat. Da begynte jeg å grine, fordi de visste hvilket helvete vi hadde vært gjennom. Da jeg lanserte boken min for drøye fire år siden, fikk jeg adressen deres og hans navn. Jeg signerte boken med en hilsen og en stor takk for at de hadde gjort det mulig for oss å få en avslutning allerede i Tingretten. Jeg fikk et brev fra ham og et brev fra foreldrene ,og innblikk i deres sterke historie. De hadde alt kjøpt boken min og lest den. De skulle gi den videre til noen de visste trengte den. Og igjen gråt jeg.

Da skjønte jeg hva vi hadde trengt og visste at dette måtte jeg gi videre. I FMM gjør vi derfor hederlige unntak fra å gå inn i enkeltsaker til familer som skal kjøre mobberelatrete rettsaker. Vi lager en støttegruppe på chat med mennesker som har opplevd å være i mobberelaterte rettssaker. Vi blir stadig flere som har gjort dette, og det blir stadig flere som tar sakene sine til retten. Jeg har for lengst mistet tellingen på hvor mange saker jeg har vært støtteperson i. Vi rekrutterer stadig nye til å gjøre den jobben. Første gangen de er med gjør de det sammen med andre som har gjort det før. Tilbakemeldingene fra de som har hatt slike grupper er at de følte seg sterkere, sikrere og tryggere med gruppen i ryggen. De fikk mer mot og tro på at dette her, det skulle de klare. Dette atbeidet er noe av det mest givende jeg gjør. Det samme sier de som har fått være med i disse gruppene.

For øyeblikket er jeg i to grupper. Det ene er en ankesak fra midtnorge. Her ble jeg invitert inn av styret i FMM. En ung mann vant en knusende dom mot sin kommune. Så knusende at kommuneadvokaten nektet å anke, eller i det hele tatt være med i en ny rettssak. Det stoppet ikke kommunen. De har hanket inn en Osloadvokat, for det meste kan kjøpes for penger. Og i disse sakene her ser det ut som om kommunene nærmest driter penger. Kommunen har allerede tapt en sak mot saksøkers bror tidligere. Der har de måtte betale ut erstatning. Det kommer til å skje igjen. Det er bare tiden og veien. Forskning viser at mobbing smitter over på søsken. Derfor vil vi se flere slike saker i fremtiden.

Den andre saken jeg er inne i, er en ny Kjærviksak fra Sørlandet. En ung kvinne denne gang. Robert har fulgt saken det siste året, og nå ga vi tilbud om en gruppe. Det ville hun ha. Jeg gikk inn i gruppa vi har fra den siste rettsaken mot Kristiansand og hørte om de var klare for en ny runde, og det var de. Det var i denne gruppa Tove fikk sin debut. Hun har stått så nær på oss Lilands de siste 16 årene at hun ikke har kunnet unngå å få en spesialkompetanse. Hun er nå sertifisert og med i denne nye gruppen. De andre i gruppa ville også være med. I tillegg ville mor og sønn, som vant frem mot Kristiansand før jul ,være med. Vi er en stor gruppe, men i denne saken er det perfekt. Allerede nå etter kort tid ser vi at gruppen er en suksess. Den løfter mennesker på en måte du sjelden ser. Det er fantastisk å være en del av det. Min sønn er også med i denne gruppen. Vi har kommet langt når vi får med oss ungdommene som selv har kjørt sak. Det er først da vi forstår kvaliteten av dette arbeidet. De hadde aldri blitt med på noe de ikke mente var perfekt i disse sakene. Det betyr at etter denne saken har vi tre kvalifiserte veiledere til som kan brukes inn i dette viktige arbeidet. Det gleder mitt antimobbehjerte stort.

En nydelig søndag ønskes deg❤️