I går var vi tilbake med nesen i bokmanus. Nå er vi halveis både i manus og litteraturlisten. Etter en lang dag var det deilig å lande på konsert i Søgne gamle kirke. Carina Mortensdatter Fox, Frøydis Grorud og Torbjørn Kvamme serverte oss nydelig musikk og sang, i samme kirke som vi giftet oss for snart 36 år siden. Jeg kjente Carina da hun var liten, vi bodde i samme nabolag, og jeg var den faste trillepiken og barnevakten hennes de første årene av hennes liv. Jeg syntes hun var den skjønneste ungen i hele verden, og skjønn det er hun fortsatt. Hun har en stemme av de helt skjeldne, den har både sjel og dybde, og damen er som et strålende lys i egen høye person.



Carinas konserter er av det sjeldne slaget. Det er seks år siden forrige konsert. De skal holde to til, men de er utsolgt. Det skjønner jeg godt.
