I går hadde jeg siste skrivedag på kontoret for denne gang. Manus til bok nummer tre er ferdig.




Denne skriveprosessen har vært annerledes enn de to forrige. De besto av konstant klabbeføre, kvalmebølger og oppforbakker i motvind. Denne prosessen har vært annerledes. Det har vært silkeføre hele veien, og medvind. Æ tror jammen mæ også det har vært fønvind. Forskningsrapporter, diskurser, debatter, rettsavgjørelser, rundskriv, NOUer med med mere har formelig landet i fanget mitt. Visst er det jobb å skrive bok, men det er et hav av forskjell når jeg ikke trenger å bruke familiehistorien for å få frem poengene.



Vi diskuterte veien videre med boken, jeg sa nå har vi jo god tid. Og da svarte han det er ikke noe å vente på, det er bare å kjøre på. Sånn er det alltid, en av oss sier vi har god tid. Den andre sier bare se å få det gjort. Så setter vi oss i bulldozeren og kjører flatt. Fra mandag gønner vi på👍Nå er solen i ferd med å stå opp, og ingen skal på kontoret💙☀️
