De siste dagene har vi hatt besøk av The Smitts. Vi har fulgt Celines sak fra våren 2015, og helt frem til Høyeserett avviste kommunens anke nå i høst. Det har vært en grufull sak å følge, med alle sine skrekkscenarioer. Kjærvik sa en gang til Karianne at hun ikke trengte lese kriminalromaner for virkeligheten overgikk fantasien. Nå er det snart ti år siden vår egen rettssak. Den startet 5. februar 2013, og dommen falt den 21. februar samme år. Tre uker senere var den rettskraftig. Vi sto alene gjennom hele løpet, siden har mye forandret seg både på godt og vondt. Da vi vant sa jeg at jeg skulle gi fem år av mitt liv til mobbesaken i ren og skjær takknemlighet for resultatet. Nå har det gått ti år snart, og jeg skyver stadig på fristen. Jeg skal bare det og det først. Jeg må følge de sakene i mål først, skal bare skrive en bok til først, og nå enda en.
Vi har levd med mobbing og senskader i 20 år snart. Det er først etter rettsaken vi ble klar over omfanget av mobbingen landet rundt, og hvor mye skrekkelig som foregår, og dekkes over i alle landets kommuner. I stedet for å ta tak i mobbing rettes oppmerksomheten og tiltakene ofte mot de som varsler. Det er jo de det er noe galt med må vites. Utallige eksperimenter settes inn på å forandre foreldre og barn som misforstår alt mulig, som tåler så altfor lite, som har så altfor mange følelser, og som er altfor sårbare for denne verden. Traumatiserte barn blir utsatt for positiv psykologi av kreti og pleti, både de med og uten utdannelse. I stedet for å tenke så mye på det familiene utsettes for, må de begynne å tenke mer positivt om det som skjer, og om livet i sin helhet. Jeg har for lengst sluttet å la meg sjokkere.
Denne helgen var det Sørlandet som skulle takkes av. The Smitts var innom MacLeods med blomster og takk. Her feiret vi med pizza og andre godsaker lørdag kveld. I går var dagen kommet for å takke advokatene. Vi ble med som bærehjelp. Karianne syntes det hørtes forferdelig ut for vi hadde jo vært så mye mere enn bærehjelp. Neida sa jeg, vi har vært trøste og bærehjelp. Vi har trøstet og hjulpet å bære vonde tanker og følelser, og vi har dyttet, skubbet og dratt etter armer, skuldre og ben. Det har ikke allid vært noen kjære mor, men vi har aldri bagatellsert og bortforklart den offentlige omsorgssvikten Celine har blitt utsatt for.
I går fikk advokatene blomster fra Celine, kransekaker fra farmor og farfar, og bakverk fra The Odd Bakery fra mor sjøl. Da det ble klart at Høyesterett ikke tok inn anken ringte Kjærvik til Karianne. Han sa at kommunen har hyrt inn landets beste erstatningsadvokater og sakkyndige for å knuse sin egen unge innbygger, og når Høyesterett nekter å ta inn saken, går de ut i media og sier de er skuffet og uenige. I stedet for å legge seg flate for egen omsorgssvikt i offentlig regi. Det viser mangel på respekt for rettsstaten. Karianne sa til Kjærvik at de kan jo ikke ha hatt landets beste erstatningsrettsadvokater for dere vant jo🤗
Henning var for første gang med i en mobbesak. Jeg kommer aldri til å glemme denne saken, sa han, den blir med meg resten av livet. Mye handlet om hvordan kommunene går over lik for å knuse ungdommene. Det handler om KS sin hjelp med å hyre inn de beste og dyreste sakkyndige, som løper deres ærend til fulle, om de beste og dyreste advokatene som betales av fellesskapets penger. Det handler om et foreldrenettverk som slår ring rundt sine egne. Det handler om ressurssterke familier som tar opp kampen mot Goliat. Det handler om at det ikke er likhet for loven, og alle de som ikke har mulighet til å ta kampen. For ikke å snakke om alt det vanvittige de som varsler om mobbing utsettes for. Ingen tror det før det rammer dem selv. De fleste tror de lever i et velfungerende demokrati.
Man kan jo velge om man vil le eller gråte i slike rettssaker, for oss ble humor og humør en overlevelsesstrategi. Det samme ble det for The Smitts og advokatene. Den ene dagen holdt advokatene på å le seg fordervet av et eksperiment på et foreldremøte på skolen. Et av vitnene fortalte at temaet for møtet var det dårlige skolemiljøet. Ingen foreldre fikk slippe til, det skulle handle om positiv psykologi. Hvordan foreldrene skulle få barna til å tåle mer. Det handlet om røde og grønne tanker. Foreldrene måtte gå til anskaffelse av en rød bøtte og erteposer. De skulle da lære barna å kaste de negative tankene fra seg, ved hjelp av erteposer i den røde bøtten. Dermed skulle problemet være løst.
Dette fant advokatene så vanvittig at de måtte le litt i pausen, på en måte må en kvitte seg med dampen, og latter funker bra. De ble fersket av Karianne. Henning hadde kalt dette eksperimentet for den imaginære bøtta. Derfor hadde Karianne med gaver til dem i går.
For som hun sa: dere har jo mange tøffe saker og mange vonde tanker. Så når det blir for galt kan dere hive noen erteposer i den røde bøtta, og da forsvinner jo problemer av seg selv. De lovet å bruke gaven både titt og ofte. De får nok glede av denne fantastiske gaven hele gjengen, uansett om det virker eller ei, får de seg i alle fall en god latter🤣
Vi avsluttet besøket med en bursdagslunsj for Per Svein, før vi gikk hvert til vårt. Vi har avsluttet vår siste mobbesak, vi kommer ikke til å følge flere rettsaker, eller gå inn i flere enkeltsaker. Vi har sett og hørt nok, men vi skal ta budskapet med oss videre i livet. God tirsdag ønskes folket😍
Mamma Lilands blogg 