Jeg er et A- menneske, og elsker tidlige og rolige morgener med tid for stillhet. Akkurat nå har ikke kroppen helt stilt seg etter klokken heller, den vil ha sommertid hele året. Min mor som bodde i London i to år, før min tid på jorden, pleide å si: Early to bed, and early to rise, is the way to be healthy, wealthy and wise. Hun var også en earlybird. I skriveperioder som nå blir det enda verre, jeg våkner med hodet fullt av ord og setninger som vil ut, og ned på papiret. Av og til tenker jeg at det er en forbannelse, selv om det jo er en velsignelse også. Det stopper i alle fall ikke opp.
I ettermiddag kommer Per Svein hjem , da skal middagen stå klar på bordet. Den er handlet inn så det er bare å sette i gang til rett tid. Jeg har jobbet lenge med å få inn julegaveønskelister fra barn, svigerbarn og barnebarn. Nå mangler jeg bare de fra Robertos casa, før vi kan kjøre i gang med jobben som julenisser. Hummerfiske tas opp igjen nå. Søgne dykkerklubb har fått opp teinen som kylte seg fast, og har plassert den et annet sted. Gubben er strålende fornøyd, og ikke nok med det, de skulle ikke ha noe for jobben heller. Det kaller æ service.
Vi holder på å planlegge årets juletur på kino, så får vi se når alle ti klarer å samle seg,så vi lander på en dag, og en film. Æ digger den førjulstradisjonen. Vi har i det hele mye å glede oss til og se frem til nå i november, og vi tar i mot med åpne armer. I dag blir det skriving før frokost kjenner jeg. Jeg er ikke våken nok for mat enda, men skrive det går fint, selv om jeg akkurat nå er litt i ørska.
Mamma Lilands blogg 