I gÄr la tÄka seg tjukk langs Palmekysten, og ble liggende til langt pÄ kveld. En periode kunne vi ikke se hovedveien, eller over til husene pÄ andre siden av ytterkilen.


SĂ„nn er det Ă„ vĂŠre menneske av og til, vi trekker oss tilbake, og vender oppmerksomheten innover, fĂžr den igjen rettes utover. SĂ„ er vi jo ogsĂ„ et stykke naturđ




