TĂ„keheimenđŸŒ«

I gÄr la tÄka seg tjukk langs Palmekysten, og ble liggende til langt pÄ kveld. En periode kunne vi ikke se hovedveien, eller over til husene pÄ andre siden av ytterkilen.

SĂ„nn er det Ă„ vĂŠre menneske av og til, vi trekker oss tilbake, og vender oppmerksomheten innover, fĂžr den igjen rettes utover. SĂ„ er vi jo ogsĂ„ et stykke natur🍁

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk pÄ et ikon for Ä logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s