Jeg er inne i en skriveboble for tiden. Jeg holder på å avslutte min mobbetrilogi. Den siste boken blir anneledes enn de to forrige, men den blir det perfekte punktum. Noen mennesker er skippertaksmennesker, jeg er mer en skilpadde. Jeg tar små skritt hver eneste dag mot de hårete målene jeg setter meg til enhver tid. Jeg har alltid vært slik, det er min metode. Jeg kommer alltid i mål, og jeg avslutter alltid mine prosjekter. Det har blitt mange veldig lange prosjekter. Langenesprosjektet tok 16 år av livet, men tiden går jo uansett så det er bare å jobbe på. Prosjekt mobbing har vart i 19 år. Vi begynner å nærme oss målstreken her også.
Nå går vi i alle fall over i en ny fase, en fase med folkeopplysning. Vi er ute av krigssonen, selv om kroppen ikke helt har fått det med seg. jeg jobber også med den saken, med små skritt hver eneste dag. Med små skritt har jeg skrevet og lansert to bøker, i april skal Per Svein og jeg ha ferdigstilt bok 3, vi skal lansere den da. Den tok en litt annen og bedre retning enn først tenkt. Det legger jeg også på metoden, for med små skritt blir det tid til å tenke og reflektere også. Det er ikke så dumt det heller. Når du skal skrive en bok kan du ikke sitte å vente på inspirasjon, den kommer ikke før du setter deg ned og begynner. Da kommer den også til gangs. Jeg våkner om nettene og må skrive ned ideer som kommer seilende. Jeg skriver inn et par sider på PC hver dag. Jeg jobber meg gjennom dokumenter, litteratur og skriver notater. Mens jeg går tur kommer ideene seilende på en fjøl, da er det frem med telefonen for å ta notater.
Når jeg er på nett dukker den ene relevante forskningsrapporten etter den andre opp. Da er det bare å lagre for notater senere. Hjernen er alltid skrudd på, og fanger opp den minste ting som er relevant for min skriveprosess. Og jeg stoler fullt og fast på prosessen. Mens jeg jobber dukker det også opp ideer til andre prosjekter, ikke bare skriveprosjekter. Jeg har funnet min suksessformel, den funker i alle ledd. Små skritt hver dag blir til slutt sjumilssteg, og tiden den går jo uansett, og mens den går tar jeg nye skritt mot hårete mål, hver eneste dag.
Mamma Lilands blogg 