Vi skal slå hardt ned på mobbing sier kunnskapsministeren. Det har alle kunskapsministerne sagt de 20 siste årene, men handling har uteblitt. En mobbeparagraf i straffeloven vil være en av flere tiltak for nettopp å gjøre det. Vil vi som samfunn bekjempe mobbing er det her vi må begynne, men lovverket. Det er flere grunner til dette.
Å innføre en slik paragraf i straffeloven betyr at vi som samfunn endelig anerkjenner mobbing for det overgrepet det faktisk er. Skadene etter mobbing er nå så gjennomdokumentert at jeg ikke behøver å forklare dette nærmere.
Det vil også være å anerkjenne at mobbing er en sak for politiet, og skal ikke overlates bare til skolene å løse alene. Altfor mange får sakene sine henlagt med den begrunnelse at det er en skolesak. Med en mobbeparagraf vil ikke dette lenger være mulig.
Dette vil i sin tur bety at politiet må etterforske saker der skolen bryter det vi i dag kaller for mobbeloven. En lov som i dag bare står og virker på papiret, men ikke i the real life. Det vil også bety at skoler kan anmelde å få hjelp av politiet til å stoppe mobbing.
Mange av de som mobber har fylt 15 år, de er med andre ord over den kriminelle lavalder. Det var gjennom straffeloven vi fikk stoppet mobbingen av Robert, da han ble overfalt på bussen av de som mobbet ham. To gutter på 16 år ble dømt til betinget fengselstraff og bøter. Retten fant det skjerpende ar de hadde mobbet ham i lang tid. Mobbing er livsfarlig, mobbing dreper og tar liv, og det er nå på høy tid med en mobbeparagraf i straffeloven. Konsekvenser virker. Skadene etter mobbing er like store som vold i hjemmet og seksualisert vold, som man i dag straffes for via straffeloven.
En annen ting er at det i 2018 ble registrert at over 86000 mennesker ble utsatt for mobbing på sine arbeidsplasser. Selv om dette ikke er kunnskapsministerens departement som har ansvaret for dette, forventer jeg at det tenkes helhetlig rundt det å stanse mobbing, både fra regjeing og storting. Det er en selvfølge at disse sakene skal kunne anmeldes og straffeforfølges. Så må vi innse at alt starter i barnehagen. Hvis mobbing ikke stoppes der, fortsettter den i grunnskolen, ungdomsskolen, videregående skole og til slutt på arbeidsplasser.
Nyere forskning viser at det ofte er de populære som leder an i mobbingen. Det betyr ikke at det er de som er best likt, men de er populære, de fleste vil henge med dem. De som mobber vet godt at det de gjør er feil viser forskningen, men det gir dem så mange fordeler, og makten de får er så berusende at den kveler empatien. De som får lov å holde på med dette mistet sin evne til empati og blir gode manipulatorer fordi denne atferden skaffer dem så mange fordeler. På sikt fører dette til at de får store problemer med å skape gode vennskapsbånd, få gode kollegaforhold, eller kjærlige kjærlighetsforhold. Den fordelen mobbing gir kan man ta fra dem ved å lage en mobbeparagraf i straffeloven.
Vi må få slutt på mobbing, men da må det få konsekvenser også for dem som mobber. Det skjer ikke så lenge de oppnår fordeler av å mobbe. Mobbedommene er helt tydelige på dette. Tiltak må iverksettes mot den eller de som mobber. De som utsettes for mobbing har krav på å gåi fred. Da må vi lage et lovverk som sørger for at fordeler av å mobbe fjernes på permanent basis.
Slik vi har det i dag får det større konsekvenser å bryte veitrafikkloven enn å ødelegge barn og gi dem varige skader på grunn av mobbing i skolen. Det er enda en grunn for å få en mobbeparagraf i straffeloven. Vi trenger en anerkjennelse og en forståelse av at mobbing er overgrep vi som samfunn ikke skal ha, og at rettsstaten er villig til å bekjempe dette med lovverk og handling. For handling uteblir i disse sakene. Det er vårt store problem. Vi må ta inn over oss forskningen som forteller oss hvor skadelig dette er. Hvordan mobbing fører til at det lages nye spor i hjetmen, og fører til en skjevutvikling som kan ende i rus, psykiatri og kriminalitet. Og det kjære kunnskapsminister koster den enkelte, familiene og samfunnet milliarder av kroner. I Norge har vi ikke tallfestet dette enda, men look to Sverige sier jeg da.
Jeg reagerer veldig når kunnskapsministeren sier st flere får hjelp. Gjør de egentig det, stoppes mobbingen selv om flere klager? Tallene peker feil vei, så svaret er ikke at flere får hjelp, flere utsettes for mobbing. Det gamle lovverket var bedre enn det nye, for ikke å snakke om rundskrivet, det viser mobbedommene og bøtene fra politiet. Bøtene forsvant da enkeltvedtaket som er hjemlet i forvaltningsloven forsvant. Disse ble erstattet med en aktivitetsplan som et så diffus at man kan bli så syk at det gjør vondt. Det er disse aktivitetsplanene det klages på og gis medhold i. Spør du meg har vi gått fra vondt til verre. Vi ble lovet handling, men handling uteblir. Vi står på stedet hvil, eller rettere sagt vi går baklengs inn i fremtiden, fordi politikerne sover på sin mobbevakt.
En annen ting vi må snakke om kunnskapsminister er avvergeplikten. At absolutt alle i dette land har plikt til å avverge vold mot barn, men det gjelder ikke vold i skolen, for alle er enige om at dette er et skoleproblem som skal løses nettopp der. Da er det på høy tid å minne om det afrikanske ordtaket; It takes a village to raise a child. Har du noen eksempel på dette sier du sikkert? Haugevis svarer jeg da, jeg kan ta det som ligger nærmest meg selv. I 2018 ble mitt eldste barnebarn utsatt for mobbing, vold og krenkelser på skolen og skoleveien. Du kan spørre Røe Isaksen om dette for han ble løpenede orientert om hvordan det nye lovverket og den gamle klageinstansen ikke virket i den saken heller. Du kan lese mer om det i den nye boken min, ellers har jeg en ringperm liggende med all nødvendig dokumentasjon. Mitt barnebarn ble utsatt for mobbing, vold og krenkelser uten opphold i ti måneder, uten at noen grep inn og stanset det, dette er virkelighetens verden for mobbeutsatte familier. I løpet av disse månedene fikk min mobbeskadde sønn tre medhold fra fylkesmannen på tre klager skrevet av bestemor. Verken skolen eller fylkesmannen løftet en finger for å stanse det.
Det var da jeg ba min sønn spørre fylkesmannen om ikke avvergeplikten gjaldt for dem. Svaret var at jo den gjelder for oss alle. Min sønn svarte så, jeg bare lurer for sønnen min utsettes for vold hver uke uten at noen griper inn og stamser det. Vet du hva kunnskapsminister jeg tror en mobbeparagraf i straffeloven kunne betydd at avvergeplikten også snart kunne gjelde i skolegården. Eller er det andre lover og regler som gjelder ved offentlig omsorgssvikt?
Mobbing i skolen ligger under kunnskapsministerens departement, og slik må det også være, men de andre departementene har også ansvar for å bekjempe mobbing. Det må et felles løft til. Vi må klare å ha mange tanker i hodet samtidig. Det er komplekst, men ikke vanskelig slik jeg ser det. Det krever dog mobbekompetanse og god oversikt, men det er tusenvis av eksperter der ute som kan hjelpe til, de har erfaringskompetanse på flere tiår. De har lest seg opp på lovverk, rundskriv, dommer, forskning og mye mer. De har god oversikt og ser hvordan ting henger sammen, og hvordan det kan løses.
Siden vi lever i en rettsstat er det gjennom lovverket vi forsndrer verden. Har jeg sagt det før siet du? Jeg har sagt alt dette før, mange mange, mange ganger. Så mange ganger at jeg er kvalm bare jeg tenker på det. Har du prøvd å snakke til veggen noen gang? Utrolig frustrerende vil jeg si, men vi kan ikke gi oss nå. Nå er det bare å gønne på. Vi må kunne straffeforfølge de over 15 år som mobber og utsetter andre mennesker for mobbeskader og varig uførhet, på lik linje med de som begår voldtekt eller andre overgrep i eller utenfor skolegården. Så jeg gjentar det enda en gang, la oss få en mobbeparagraf i straffeloven. Det kan være forskjellen på liv og død for mange familier der ute.
Mamma Lilands blogg 