En kunnskapsløs kunnskapsminister😭

I går ble intervjuet jeg hadde med NRK P1 Dagens sendt, og jeg er fornøyd med egen innsats. Jeg fikk satt søkelys på mye viktig mobbepolitikk, journalisten stilte gode og relevante spørsmål som gorde at jeg kunne gi klare og tydelige svar.

Jeg fikk 5 minutter på å forklare hovedproblemene når det kommer til mobbing. Det gikk veldig greit. Mobbing er et samfunnsproblem som i skolen rammer mellom 40000- 60000 familier i året. I tillegg har vi i alle fall 100000 som rammes på ulike arbeidsplasser. Mobbing angår oss alle, alle kjenner vi noen som er rammet av denne fornen for overgrep. Slik jeg ser det burde alle være interessert i problematikken. 50% av barna som behandles i Bup- systemet har opplevd mobbing, en av tre har opplevd vold i nære relasjoner. Skadene til disse barna er identiske. Det viser seg imidlertid at de som har oppevd mobbing har lavere selvfølelse enn de som utsettes for vold i nære relasjoner.

Selv om mobbetallene står på stedet hvil og tiltakene ikke treffer målskiven, mener statsråden at det fungerer. At det å beholde klageinstansen ikke har ført til handling, slik vi ble lovet, bryr ikke kunnskapsministeren seg om. Flere klager og får medhold hevder hun. Det at mobbingen fortsetter med uforminsket styrke mens Statsforvalter og skole sender papirer seg i mellom, går henne hus forbi. At flere klager og får medhold viser at ordningen fungerer hevder hun. Alt fungerer som det skal, i alle fall for henne. Det er det samme ovenfra og nedpratet de mobeutsatte familiene er blitt foret med de siste tyve årene.

Seriøst, sier nå jeg. Her har vi en statsråd som overhodet ikke lytter til de som har skoen på, men som går i forsvar og så til angrep uten å forstå at hun driter på draget. Det er å håpe og ønske at vi snart får en kunnskapsminister som skjønner hvor invalidiserende mobbing er for familer, og som ønsker å stanse overgrepene som skjer i skolen hver eneste dag. En kunnskapsminister som ikke sover i timen, og som har nulltoleranse for at tusenvis av barn går ut av skolen med krigsskader hvert eneste år. Skader de må leve med resten av sitt liv. En kunnskapsminister som ønsker å gjøre det som skal til for å stanse mobbing, og lette byrden for familier som holder på å gå under.

Hun henviser til mobbeombudene som ofte har mindre kompetanse enn foreldrene selv, og inget mandat til å få skolene til å følge lovverker. De fungerer mest som sandpåstøingsorgan, som de smykker seg med for å vise at de faktisk gjør noe. Virker det? Mobbetallene går ikke ned, mobbeombudene kan ikke gå inn i de tusenvise sakene for å bistå, en mobbesak er fulltidsjobb, også for hjelper. Har noen spurt barn og foreldre om det er dette de vil ha, dette de trenger? Mobbombudene var KRF sin kjepphest, den de forhandlet med Høyre og FRP med slik at de blå kunne beholde den klageinstansen som ikke virket, og som Djupedalrapporten hevdet aldri ville virke. For all del hvorfor skal de som bestemmer lytte til de med skoene på, politikerne vet jo best, i alle fall virker de å tro det er slik.

Jeg vil påstå at de med mest kompetanse på feltet er foreldre og barn som lever med mobbing og senskader. Det er ingen som er så opplest på lover, regler, rundskriv, saksdokumenter og forskning som dem, de ser også hvordan ting henger sammen, på en måte ingen andre kan se. De har en unik erfaringskompetanse som de har tilegnet seg på tøffeste vis, over mange år. En kompetanse samfunnet kunne brukt i et nasjonalt kompetanse med en gratis hjelpetelefon, slik de har i mange land, men ikke i Norge. Her har vi både pinnsvinhjelpen og kaninhjelpen, men hjelp til mobbeutsatte og deres familler er ikke å oppdrive i velferdsstaten Norge. I løpet av de siste ti årene har flere tusen mennesker tatt kontakt med meg, som er en privatperson for å få hjelp og veiledning. Min oppgave har vært å gi dem gode nok verktøy til å hjelpe seg selv, og få dem til å føle seg bedre når de har vært i kontakt med meg, enn de var før de tok kontakt. Dette er mennesker i den ytterste nød. Dette er en nasjonal oppgave, og altfor stor jobb for meg. Når staten svikter og barna våre utsettes for offentlig omsorgssvikt i skolen, er det minste de kunne tilby en hjelpetelefon med kompetente mennesker i andre enden, og fortrinnsvis mennesker med erfaringskompetanse i tilegg til fagkompetanse, for å bøte på noe av skaden. Mobbeutsatte og deres familier trenger å snakke med noen som har levd i mobbehelvetet, og kommet seg ut av det, mennesker som har overlevd det, mennesker som kan gi dem håpet og troen tilbake.

Så snakker hun om at vi har chattetjenester og det er da hun virkelig går skoene av seg. Hvilke chattjenester da om jeg tør spørre, og til hvilket bruk? Og tror hun seriøst dette hjelper? Mobbetallene står som kjent på stedet hvil. Når vil statsråden ta innover seg at mobbing er overgrep og gir senskader som koster den enkelte, familene og samfunnet milliarder av kroner. Mener hun en chattjeneste som ikke er spisset og rettet mot problemet, skal løse det? Går det an å være så naiv i jobben som kunnskapsminister? Er hun i det hele tatt i kontakt med virkeligheten til disse familiene? Hvor lite mobbekompetanse er det lov for en kunnskapsminister å ha?

Det var på høy tid at boken min nå kom ut, for der står det svart på hvitt hva som ikke fungerer, og det er godt dokumentert at det ikke gjør det, og hvorfor. Opplæringsloven er en kvasilov som ikke håndheves av noen, verken politiet eller klageinstansen. Klageinstansen sanksjonerer altfor sjelden, selv når lovbruddene er grove. Rettsikkerheten i skolene er blitt dårligere med det nye lovverket. Enkeltvedtaket ble fjernet, skolene slipper nå unna så lenge de dokumenterer at de iverksetter tiltak, fra å ha et rundskriv som sier at tiltak skal iverksettes til mobbing stanses, har vi nå fått inn den populære setningen «at skolene har gjort det man rimelig kan forvente», for så å stoppe der. Fra å være uaktsom til grovt uaktsom når de voksne forsømmer seg er enda en endring som har gjort barns rettssikkerhet dårligere i skolen. Enda har ingen begynt å ta tak i lærermobbing, så vi befinner oss i realiteten fortsatt på steinalderstadiet hva mobbing angår.

Vi må ha på plass en egen mobbeparagraf i straffeloven. Dette skrev jeg om allerede i boken «Alle mot en». Jeg er enda mer overbevist om at det er det som skal tll i dag. Det skal bli slått hardt ned på mobbing sier kunnskapsministeren. Når da lurer jeg på? Det har alle kunnskapsministere sagt de siste 20 årene, uten at handling følger ordene. Vi har ikke råd til å vente i 20 år til.