GÄrsdagen gikk blant annet med til Ä godkjenne et intervju for reportasje i landets stÞrste ukeblad. De hadde eksklusive rettigheter til Ä skrive om boken «Alle mot en»for ÄtteÄr siden. NÄ har de fÄtt det samme for Ä skrive om boken «Etter rettsaken», altsÄ en oppfÞlger. Det blir en knallsterk tekst, men det er Äpenbart det som mÄ til for Ä vekke mobbenorge, nÄr det i tillegg er fakta bÞr det jo gÄ inn hos noen.
Robert ble intervjuet sÞndag kveld. Jeg mÄtte ogsÄ lete opp flere bilder fra mitt private fotoarkiv Ä sende pÄ mail i gÄr.
Det er rart Ă„ tenke pĂ„ at denne lille livsnyteren, lystgriseren og blidfisen noen Ă„r senere skulle utsettes for massiv mobbing, uten at noen lĂžftet en finger for Ă„ stoppe det som skjedde. Hadde jeg visst det jeg vet i dag er det tvilsomt at jeg hadde turt Ă„ sette barn til verden i velfedsstaten Norge. Heldigvis visste jeg ikke det. Det er godt vi ikke vet hva livet har i vente av forferdelige ting, sĂ„ vi slipper Ă„ grue oss, men ta livet som det kommer med bĂ„de grusomheter og fantastiske opplevelser. Heldigvis lever vi bare her og nĂ„, og det er bare Ăžyeblikket vi kan forholde oss til. Jeg vet ikke helt nĂ„r intervjuet kommer, men de jobber sĂ„ kjapt de kan. Ukepressen har lenger trykketid enn nyhetspressen. Journalisten var veldig takknemlg for at hun fikk skrive denne historien, og vi er takknemlig for at hun ville skrive denđ€
Mamma Lilands blogg 