Det nærmer seg lansering med stormskritt. Vi har litt mer å gjøre før vi er i mål. Forlagssjefen må også komme seg hjem fra Nordsjøen før det braker løs. Jeg må samle litt krefter og «tune» inn på det å lansere en bok igjen. Denne gangen vet jeg hva jeg går til. Jeg vet også hvilken sprengkraft en bok har, og hvordan den ikke bare kan forandre min livsvei, men også familiens. Lite ante jeg om alt som skulle følge i kjølvannet av «Alle mot en», og at vi skulle ende opp med et familieforlag med store planer om mange bokutgivelser i årene som kommer. Jeg visste allerede da den første boken ble lansert, at jeg skulle komme tilbake med et større og mer omfattende prosjekt om senskader etter mobbing. Vi måtte bare sprenge noen tabuer først, det har boken «Alle mot en» lykkes med. Verden har fått tusenvis av mobbehistorier uten at mobbetallene har gått ned. Nå må vi gå mer drastisk til verks å informere om de kollosale konsekvensene mobbing får. Hvert eneste år går tusenvis av barn og unge ut av grunnskolen og videregående skole med krigsskader etter mobbing.
Deretter forteller jeg historien frem til i dag, og jeg legger ingenting imellom. Det er likevel begrenset hva man får inn på 127 boksider. Det er ikke alt som kan fortelles, noen må beskyttes. Alt som er fortalt i den 1. delen av boken kan dokumenteres. Vi er blitt noen jævler på å dokumentere. Vår metode er åpenhet, det er det som må til for at folk skal se hvilken katastrofe dette er for de mobbeutsatte, deres familier og for samfunnet. Åpenhet setter fingeren på problemet, men åpenhet i seg selv løser ingenting. Det er det bare handling som kan gjøre. Verden trenger sjokkterapi for å våkne, det håper og tror jeg denne boken skal bidra til. Jeg håper boken kan filleriste oss ut av likegyldigheten som rår når det kommer til mobbing og senskader etter mobbing. Noen og enhver kommer til å få bakoversveis av denne boken, men slik jeg ser det er det tvingende nødvendig. Og jeg lover at jeg ikke har spart på kruttet i denne boken.
Det er min historie som skrives i denne boken, og jeg står 100% inne for hver eneste setning. Ingen av oss opplever verden likt. Min mann og sønner har helt sikkert opplevd denne historien på en annen måte enn meg. Det er jeg som forteller familiens historie gjennom min opplevelse, med min stemme. En annen gang kan det hende at Robert gjør det samme, men det blir en annen historie, sett fra hans ståsted. Det vil tiden vise.
Del 2 av boken av boken er en faktadel og er delt inn i flere kapitler. Det første kapittelet handler om å leve med senskader etter mobbing, her begynner jeg å trekke inn forskning og forklare hvordan det er å leve med senskader, og hvordan dette påvirker hjernen og vår psykiske og fysiske helse. Jeg skriver om hvordan dette påvirker pårørende og hvordan mobbing og senskader invalidiserer hele familien.
Her tar jeg for meg hvilke terpiformer som forskning viser kan være til hjelp når skadene kommer. Det er også andre ting som bidrar til å klare å leve bedre, og etterhvert godt med senskader etter mobbing. Det handler om fysisk aktivitet, mental trening og positivt selvsnakk blant annet. Og forskning er en sentral del av del to av denne boken. Det finnes veldig mye forskning på alle felt jeg skriver om, vi må begynne å jobbe mer metodisk med senskader etter mobbing.,
Kapittel 4 tar for seg andre konsekvenser av mobbing. Vi mennesker er supersosiale pattedyr, vi er flokkdyr, og i ungdommen betyr venner stadig mer. Det er også derfor mobbing får så store konsekvenser. Det å bli utstøtt er verre enn døden, derfor velger også mange mobbeutsatte den løsningen, som gjør vondt verre, for de som sitter igjen. Skolevegring og ensomhet er også konsekvenser av mobbing, og de rammer hardt.
I kapittel 5. prøver jeg å gi bistand så denne gruppen lettere kan finne frem i et uoversiktlig system. De som rammes av senskader får ofte panikk bare av tanken på Nav, skjemavelde, telefoner og det å tale sin egen sak. De gir ofte opp før de har begynt, de har ingen tillit til de voksne og systemet. Deres erfaringer gjør at tilliten og troen på at andre mennesker vil dem vel er forsvunnet. Helt forståelig spør du meg. Jeg har hørt nok redselshistorier for et helt liv.
Her skriver jeg om egne erfaringer , og om hvordan vi fant en vei ut av mørket, men også hva forskning sier om ulike tema. Dette er en kortversjon av en bok som endte opp med 349 sider, da hadde jeg allerede kuttet 150 boksider på eget initiativ. Dette er et stort tema, mye større en noen kan forestille seg. Derfor brukte jeg også seks år på å fullføre dette verket, og jeg lærte mye underveis. Boken er dedikert til alle mobbeutsatte og deres familier, da det er de som betaler prisen for at lovverket ikke følges.
Mamma Lilands blogg 