Mens vi satt og jobbet med manus i gĂ„r, dukket det opp en SMS pĂ„ telefonen min. Det var en melding fra Torill Sagneskar. Vi traff hverandre pĂ„ kokkeskolen i Ăstre Strandgate, hĂžsten 1982. Vi hang sammen som erteris de to Ă„rene vi gikk der. Vi holdt jevnlig kontakt i mange Ă„r, fĂžr Torill og familien flyttet til HĂžnefoss. Vi var pĂ„ besĂžk hos hverandre, fĂžr livet lagde karusell bĂ„de i SĂžgne og i HĂžnefoss. I gĂ„r var det omtrent 15 Ă„r siden vi traff hverandre sist. Meldingen lĂžd pĂ„ at Torill og Stein var i Kristiansand, i forbindelse med et jubileum Stein deltok pĂ„, med krigsskolen. SpĂžrsmĂ„let var om vi ville ha besĂžk? Og selvfĂžlgelig ville vi det, en pause i arbeidet trengte vi uansett.
De kom innom pĂ„ omvisning og samtale. I gĂ„r skjedde det som skjer nĂ„r en er sammen med gode mennesker. Vi fortsatte bare samtalen der den slapp for 15 Ă„r siden. Vi er alle kommet til et sted i livet hvor det er naturlig Ă„ gjenoppta kontakten. Vi er inne i mindre turbulente tider, bĂ„de i HĂžnefoss og SĂžgne. Vi fikk en invitasjon til Ă„ komme til HĂžnefoss, og det skal vi jammen fĂ„ til fĂžr dette Ă„ret er ommeđđ€Vi gleder oss.
Mamma Lilands blogg 