Partners in crime🤗

I disse dager holder vi på med å legge siste hånd på boken om senskader etter mobbing. For et år siden hadde verken Per Svein eller jeg sett for oss at vi skulle legge siste hånd på verket sammen. Per Svein leser manus for første gang, mens vi gjør manus klart for korrektur. I går ble vi ferdig med første del av boken, den personlige historien. Som tar for seg årene fra 2012, frem til i dag. De årene har for å si det pent vært veldig innholdsrike, og vi har kjempet mange små og store kamper for å komme dit vi er i dag.

Det har vært annerledes å skrive denne boken. Jeg har jobbet helt alene med manus, og har heller ikke hatt samme behov for en støttegruppe som sist. Jeg har visst hva jeg skal gjøre, til enhver tid. Jeg har bare begynt med å sette meg ned å jobbe, for så å ta en dag av gangen. Veien har blitt opplyst underveis, og jeg kjenner på en helt annen ro, nå da denne boken er skrevet, enn ved den forrige. En av grunnene kan være at jeg visste at jeg ikke var ferdig med skriveoppdraget etter forrige bok, jeg hadde mer på hjertet. Nå nærmer jeg meg målstreken, og jeg kjenner meg rolig og stødig som et fjell. Jeg har slått meg til ro med, og akseptert at livet ble som det ble.

Vi tok de riktige valg gjennom hele denne prosssen, som nå går inn i sitt tjuende år. Jeg har lært meg å se de skjulte velsignelsene i det livet vi har fått. Vi har fått opplevelser og vennskap vi ikke kunne drømt om, om livet hadde gått slik vi hadde planlagt. Jeg er takknemlig for at vi igjen er en blitt en trygg og velfungerende famile, etter år med kaos og tøffe tak. Vi har styrt skuta stødig, selv om vi opplever og ser verden på ulikt vis. Det gjør oss sterkere slik jeg ser det, vi lærer mye av hverandre. At vi fortsatt er gift handler om et godt vennskap i bunnen, at vi er et utrolig effektikt arbeidsteam, vi er løsningsorienterte, fulle av energi og nye ideer, ingen av oss er skapt til å sitte der med hendene i fanget, vi har satset alt på dette ekteskapet og nekter å gi opp, å når gi opp er ikke noe alternativ, og da må vi finne veier rundt, vi kjeder oss aldri i hverandres selskap, og gnisten er der fortsatt. Vi kaster oss ut på dypt vann, i stadig nye prosjekter, det er mye vi vil rekke i dette livet.

Det blir jobbing hver dag nå, ut uken, men da håper vi at vi har lagt siste hånd på verket. Det er en utrolig pirkejobb, og Per Svein sier at han ikke i sin villeste fantasi hadde tenkt at det var en så hard jobb, men nå er det bare snakk om timer før vi er ferdige med jobben, for denne gang. For det er ikke slutt med dette. Neste år satser vi på tre utgivelser. Da skal min mobbetrilogi fullføres. Vi har også to skriveprosjekter vi skal skrive sammen, før vi er ferdige med temaet mobbing. Akkurat nå konsentrerer vi oss om «Alle mot en» og oppfølgeren «Etter rettsaken» Å leve med senskader etter mobbing. Det holder i lange baner👍