Forutenom kjærlighet er vel takknemlighet den følelsen som får oss til å kjenne mest på rikdom og overflod. Det er fullt mulig å øve seg opp til å kjenne på takknemlighet. I en av de vanskeligste periodene i mitt liv kom jeg over en artikkel om lykke. Det var forsket på lykke, og takknemlighet var en viktig ingrediens for å kjenne på lykkefølelsen. I artikkelen ble det anbefalt å skrive en takknemlighetsdagbok. Hver kveld ble det anbefalt å skrive ned tre ting du var takknemlig for akkurat den dagen. I starten gikk det trått, det var ikke helt enkelt det her.
Så ble det bare enklere og enklere. Veldig ofte var det at solen skinte, en kopp med te, møte med gode venner, en god samtale og mye mer som sto på listen. Som oftest var det opplevelser som ikke kostet noe, opplevelser som er tilgjengelig for oss alle,som gav den beste følelsen. At barna hadde hatt gode dager, at de opplevde å lykkes var også en gjenganger. Etterhvert ble takknemighet en helt naturlig del av livet, og jo mer takknemlig jeg ble, jo mer fikk jeg også å takke for. Jeg vet at jeg på tross av mange vanskeligheter er et priviligert menneske.
De har en gjesteutstiller hos Kunst langsveien, hun har laget og lager takknemlighetssteiner. De er i alle slags farger og størrelser. Per Svein og jeg snakket om at vi i alle fall skulle hatt et par store steiner. Per Svein tok kontakt med Gerd Lill, og hun åpnet opp for oss på tirsdag. Vi kom hjem med tre stykker, to store og en liten.
I dag er jeg takknemlig for at solen er tilbake, og at regnet har satt sine tydelige spor i naturen.
Mamma Lilands blogg 