Innflytting🤗

De siste dagene har vært helt utrolige, men også fulle av aktivitet, opplevelser og store følelser. Det har vært mange følelsesmessige oppturer. Vi har jo opplevd mye likegyldighet, ondskap, motstand og negative opplevelser de siste 19 årene. Nå virker det som om vinden har snudd. Per Svein sa det så fint i går: det er nesten så jeg får tilbake troen på menneskeheten. Vi sitter igjen med så utrolig mange sterke inntrykk fra de siste to dagene. Fra den unge mannen som kom syklende på sin egen flotte sykkel for å gi den til den yngste av guttene. Da Per Svein takket ham fra dypet av sitt hjerte, svarte han: det er vi som skal takke dere som har gitt oss denne muligheten til å hjelpe. Da blir det vanskelig å snakke etterpå.

Til opplevelsen av å vise leiligheten til familen med alle gavene der. Kommunens mann innledet med at han var der for å tale flyktningenes sak. Jeg bare kikket på ham og tenkte at det er du jammen ikke alene om, det skal vi nok bli både to og tre om å gjøre. Det var fantastisk å ha med tolk på gjennomgangen i går. Familien var helt overveldet over alt de hadde fått. Og som kommunens mann så treffende sa det: her så det veldig annerledes ut enn i går. Det tok lang tid å komme igjennom alt.

Vi gikk opp til oss for å gjennomgå kontrakten, og i det vi kom opp, kom også ekteparet med de elektriske syklene. Den gleden som lyste ut av både givere og mottakere gikk rett til hjerteroten. Tolken var veidig grei å ha også her. Eldstesønnen er et teknisk talent, så her kommer alle til å lære fort, på grunn av ham. Han suste avsted på sykkelen før noen rakk å blunke. Og internettpasordet ble lagt inn på mobilen fortere enn svint. Etter gjenomgåelse av kontrakt og underskrifter gikk de ned i leiligheten for en gjennomgang av det økonomiske. Og mor sa at det ikke kom til å bli noe problem for hun hadde jobbet i bank i Ukraina.

De kunne ikke få fullrost vertsfamilen sa hun, de hadde følt seg hjemme fra første dag, med trykk på hjem. De sover over der en siste natt, før de rigger alt klart her i dag. De retter en stor takk mot Langenes og Søgne for all hjelp de har fått, men også mot Norge og måten flyktninger fra Ukraina er blitt mottatt. Fra i går da de ble bosatt går de nå inn i et toårig program med språkopplæring og annet som trengs for å kunne gå ut å delta i arbeidslivet, slik at de blir i stand til å forsørge seg selv.

Selv var vi slitne i går kveld, følelsene har løpt løpsk de siste dagene. Den lille jenta adopterte bestefaren i huset umiddelbart. Han ble med på oppdagelsesferd, og løftet henne opp så hun kunne få oversikten. Jeg tror også at hun umiddelbart forsto at det var lurt å holde seg inne med ham, og at hun kunne trille ham rundt lillefingeren. Det er helt åpenbart at dette ikke blir noe vanlig leieforhold, men at vi har utvidet familien med fire, snart fem medlemmer. Sånn kan det gå når en bare tør å kaste seg ut på dypt vann, man får mer enn man gir🤗