Vi har opplevd så mye sammen at 35 år virker litt i minste laget, hvis vi legger på de to årene vi var kjærester først, hjelper det ikke mye. Uten å overdrive kan jeg vel si at disse årene har vært særdeles innholdsrike, vi kan vel trygt snakke om levd liv, i gode og onde dager. Vi har hatt mange gode dager, men også mange tøffe, vonde og vanskelige dager, for ikke å snakke om søvnløse netter. Nå er vi kommet til middagshøyden, eller som nabo Heidi sier, vi går med solen i ryggen. Det er noe trygt og godt med nettopp det, etter alt vi har vært igjennom står vi fortsatt støtt på bena, litt vindskjeve kanskje, men vi står fremdeles oppreist.
Fra forrige jubileum, for 5 år siden, har det skjedd veldig mye. Vi har landet prosjekt Langenes, som vi har jobbet med siden 2006. Vi har landet prosjekt « Få Robert på bena igjen» som vi har holdt på med siden 2003. Vi takler godt prosjekter med lang varighet, sammen blir vi en uovervinnelig bulldoser, med en tålmodighet og utholdenhet som ikke ligner grisen. Vi har fått høre og hører stadig at det vi kaster oss ut i er umulig, at vi orker i vår alder? Hvilken alder? Vi bruker ikke alder som unnskyldning til ikke å kaste oss ut i nye og vanskelige utfordringer, så lenge hjertet er med. Vi vet etterhvert mye om det å gå utenfor komfortsonen, vi har lært at vi klarer mer enn vi tror, og at vi er sterkere enn vi noen gang kune drømme om. Vi har også lært det vi alltid har trodd, at det umulige er mulig, det tar bare litt lenger tid, og at vi holder helt inn til og over målstreken.
Vi har bestemt oss for å feire jubileet, ikke bare en dag, vi snakker om jubileumsåret. Og vi kommer til å feire det på mange vis. Per Svein er i Nordsjøen på selve dagen, han er hjemme igjen på onsdag. Da blir det privat feiring. Vi begynte året med å starte et familieforlag, sammen med sønnene våre. Jeg har også fått høre litt om at vi tør i denne sammenheng, men hva er det å tørre, dette er jo bare gøy, og med liten risiko. Du vinner ikke mye om du aldri tør satse, men du skal ikke satse mer enn du har råd til å tape. Vi tenker langsiktig, er gode strateger, fornuften er med oss i alt vi gjør, det er også hjeret, og for oss er det en vinneroppskrift.
Vi startet feiringen med en avslappende tur til Granca, i en av ConocoPhillips sine leiligheter. Det ble en fredelig og rolig oppladning til bryllupsdag. Da vi lå på solsengene og leste en dag sa min bedre halvdel, du er min livsledsager, og måten han sa det på fikk meg til å forstå at det var han riktig så fornøyd med. Vi er et utrolig sterkt team, og livet hadde sett helt annerledes ut om vi ikke hadde hatt hverandre. Vi utfordrer hverandre, og om vi ikke selv kaster oss ut over hoppkanten, står den andre klar til å gi et kraftig dytt.
I jubileumsåret har vi mange planer. Søndag blir det familiemiddag, styremøte og bassengåpning. I juli reiser hele storfamilien på oval korallbryllupshelg til favorittlandet Danmark. Samme måned har vi innvielsesfest i casaen, kraftig utsatt på grunn av corona. I august har vi lansering av to bøker, og lanseringsfest her i casaen. Vi er i planleggingsfasen. Vi planlegger å få tid til en tur til Roma i oktober, ellers skal vi ta livet litt mer som det faller seg. Hvordan har vi kommet så langt? Ved å holde solid tak i hverandre, gjøre ting sammen som får oss til å le, og finne tilbake til hverandre når livet raser av sted med oss. Det å reise bort har vært og er en viktig faktor for oss. Her henter vi krefter og finner hjem til hverandre igjen.
Familien er viktigst for oss, gagner dette familen? Er svaret ja, da gønner vi på👍Og når vi gønner på, ja da kan allting skje.
Gratulerer med dagen der ute i havet, nå skal flagget ut her i heimen, og når du kommer hjem skal vi feire og feire og feire. Jeg er så takknemlig og glad for at du er min livsledsager, og det vet jeg at resten av storfamilien også er. Superglad i deg klippen min❤️
Mamma Lilands blogg 