I gÄr fikk vi sett de to siste episodene av Lykkeland, de ventet jeg med til Per Svein kom hjem, sÄ vi kunne se dem sammen. Per Svein og jeg har fulgt serien fra den kom, for noen Är siden. Til nÄ er det laget to sesonger, og jeg hÄper det blir flere. Vi satte oss ned og sÄ fÞrste sesong med en solid dose skepsis, og ble raskt gledelig overrasket. Her vistes oljehistorie av beste merke. Man kan formelig kjenne tidsÄnden fra 60 og 70 tallet. Bibelbeltet, og ikke minst datidens holdninger til enslige mÞdre, men ogsÄ datidens kvinnesyn.
Etter fÞrste sesong hÄpet vi pÄ mer. Det tok sin tid, men sÄ kom sesong 2. Den var ikke dÄrligere enn sesong 1. Vi fikk nÄ se Bravoulykken, som skjedde pÄ plattformen Per Svein har jobbet pÄ de siste Ärene. Den ulykken husker vi jo fra vÄr barmdom/ ungdom ogsÄ. Vi har tross alt levd en stund. Mens Per Svein var hjemme sist sÄ vi alle episodene i dokumentaren om Alexander Kiellandplattformen. Det var sterk kost, men viktig at alt kommer frem. Det er ikke til Ä komme i fra at det skjedde mye kritikkverdig fÞr, under og etter ulykken. Jeg husker at det ogsÄ var familier i SÞgne som ble rammet. Noen fikk ikke hjem sin far i live, mens andre fikk hjem en far som var preget av ulykken for livet.
Det som oljearbeidere og deres familer har erfart i etterkant av ulykken, er et mye stÞrre fokus pÄ sikkerhet, og safety first. Hjemme hos oss ga det seg utslag i mangt og mye. Blant annet «brannÞvelser» hvor jeg ble drillet i hva jeg skulle gjÞre, og hvordan jeg skulle fÄ ut barna, og meg selv i tilfelle brann. Er vi pÄ hotell fÄr jeg en gjennomgang av hotellets nÞdutganger. Og da vi var pÄ cruise og allerede hadde hatt en gjennomgang med mannskapet om sikkerhet, ble det ekstraomgager og repitisjon pÄ lugaren for meg og yngstesÞnnen. Det er helt greit, og alle i familien kjenner begrepet Saftey first.
I gÄr skulle de siste to episodene av Lykkeland ses, og fordÞyes. De handlet om nettopp denne ulykken. Jeg klarte ikke sitte stille foran skjermen hele tiden, det var klaustrofobisk. Jeg mÄtte bevege meg rundt i rommet. Jeg gjemte meg ogsÄ bak ukeblad og bok nÄr det ble for ille. Per Svein sa det var sÄ godt filmet at det var som Ä vÊre der ute. Skuespillerne gjorde en eksepsjonelt god jobb med Ä formidle viktig oljehistorie.
Vi mÄ aldri glemme. Selv hÄper jeg at dette ikke var slutten pÄ Lykkeland, og at vi fÄr mer av oljehistorien ut til folket. Serien anbefales pÄ det varmeste.
