Lykkeland💙

I går fikk vi sett de to siste episodene av Lykkeland, de ventet jeg med til Per Svein kom hjem, så vi kunne se dem sammen. Per Svein og jeg har fulgt serien fra den kom, for noen år siden. Til nå er det laget to sesonger, og jeg håper det blir flere. Vi satte oss ned og så første sesong med en solid dose skepsis, og ble raskt gledelig overrasket. Her vistes oljehistorie av beste merke. Man kan formelig kjenne tidsånden fra 60 og 70 tallet. Bibelbeltet, og ikke minst datidens holdninger til enslige mødre, men også datidens kvinnesyn.

Etter første sesong håpet vi på mer. Det tok sin tid, men så kom sesong 2. Den var ikke dårligere enn sesong 1. Vi fikk nå se Bravoulykken, som skjedde på plattformen Per Svein har jobbet på de siste årene. Den ulykken husker vi jo fra vår barmdom/ ungdom også. Vi har tross alt levd en stund. Mens Per Svein var hjemme sist så vi alle episodene i dokumentaren om Alexander Kiellandplattformen. Det var sterk kost, men viktig at alt kommer frem. Det er ikke til å komme i fra at det skjedde mye kritikkverdig før, under og etter ulykken. Jeg husker at det også var familier i Søgne som ble rammet. Noen fikk ikke hjem sin far i live, mens andre fikk hjem en far som var preget av ulykken for livet.

Det som oljearbeidere og deres familer har erfart i etterkant av ulykken, er et mye større fokus på sikkerhet, og safety first. Hjemme hos oss ga det seg utslag i mangt og mye. Blant annet «brannøvelser» hvor jeg ble drillet i hva jeg skulle gjøre, og hvordan jeg skulle få ut barna, og meg selv i tilfelle brann. Er vi på hotell får jeg en gjennomgang av hotellets nødutganger. Og da vi var på cruise og allerede hadde hatt en gjennomgang med mannskapet om sikkerhet, ble det ekstraomgager og repitisjon på lugaren for meg og yngstesønnen. Det er helt greit, og alle i familien kjenner begrepet Saftey first.

I går skulle de siste to episodene av Lykkeland ses, og fordøyes. De handlet om nettopp denne ulykken. Jeg klarte ikke sitte stille foran skjermen hele tiden, det var klaustrofobisk. Jeg måtte bevege meg rundt i rommet. Jeg gjemte meg også bak ukeblad og bok når det ble for ille. Per Svein sa det var så godt filmet at det var som å være der ute. Skuespillerne gjorde en eksepsjonelt god jobb med å formidle viktig oljehistorie.

Vi må aldri glemme. Selv håper jeg at dette ikke var slutten på Lykkeland, og at vi får mer av oljehistorien ut til folket. Serien anbefales på det varmeste.