Mennesker som heier🤗

I går, etter å ha stengt av kontoret for helgen, var det bare å komme seg ut i skogen. Det er det beste kvalmestillende midddlet jeg vet om. Og når fredagen kommer handler det om å riste av seg ukens skriveøkt. Da jeg var nesten rundt vannet, traff jeg et par som jeg av og til treffer. De stopper alltid for en prat, og heier, og det kommer fra hjertet. De siste to årene har det ikke blitt klemming, men hjertehilsner. De minner meg på at det finnes mange gode mennesker der ute.

I går hadde vi en samtale om den nye elevundersøkelsen om mobbing i skolen. Den er ganske bekymringsfull. Vi snakket om grunnen til at mobbetallene er stabile, og øker i noen kommuner og klassetrinn, handler om at de som bestemmer nekter å lytte til de som har skoen på. De sier de lytter, men handlingene deres viser oss at de ikke gjør det. Vi snakket om sosialiseringen i skolen. Den som vi alle er så opptatt av. Hva er det vi sosialiseres til? Spurte jeg, og jeg svarte selv. Vi sosialiseres til å tåle mobbing, eller til å tåle å se andre bli mobbet. Er det dette vi vil?

Vi snakket om de som i pandemien har fått det verre, om rus og psykistri. Rus og psykistri er gode venner sa jeg. Når folk sliter psykisk etter mobbing og andre former for overgrep, men ikke får hjelp noe sted, da tyr mange til rus og selvmedisinering, for å orke å leve med skadene de har fått. Da vi skiltes gjorde vi det med nok en hjerteklem.

Da jeg våknet i morges lå den en melding til meg fra sosiallæreren min i Mandal, jeg kaller ham det. Det er han som skriver de nydelige tekstene jeg deler hver lørdag.

Hei Ann Kristin! I morgen kommet det en tekst som er litt ekstra til deg. Den handler blant annet om å oppleve å ikke bli møtt, forstått eller tatt på alvor av de som skal hjelpe. Tenkte den passet litt ekstra i disse tider hvor du dykker i kullsvart vann.

Jeg ser frem til å lese dagens tekst, for disse tekstene har potensiale til å helbrede mennesker. Det er så gjenkjennbart det han skriver, det treffer folk i sjelen og i hjerteroten. Hadde vi blitt møtt, forstått eller bltt tatt på alvor, hadde verken « Alle mot en» eller den boken jeg nå skriver, blltt skrevet. For da hadde det ikke vært nødvendig.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s