I går jobbet jeg på kontoret, og jeg kjenner at det butter i mot. Uansett så spiser jeg år for år, og er godt inne i 2015. Det overrasker meg til stadighet hvor innholdsrike disse årene har vært. Uten dagboknotatene hadde mye vært glemt for lengst.

Samtidig begynte det en rettsak, i en sak jeg følger, i går. Saken varer hele uken. Det er en ankesak. Kommunene tapte på alle punkter i fjor, men de anket med knappest mulig margin. Det koker i kommunen, men eliten er redde for nye saker, men de er allerede på vei. Det er ikke mulig å stanse en tsunami. Det står ikke i menneskets makt. Når vår politiske ledere gjør slike vedtak, følger politikerforakt i kjølvannet. Det hjelper ikke at kommunene har anledning til å gjøre dette juridisk, for dette er innbyggerforakt. De må ha mye penger, kommunene, som kan holde på slik. Min egen kommune gjorde nettopp det samme mot en mann som ikke ble ivaretatt av barnevernet, selv om alle visste. Kommunen tapte så det sang, for andre gang, i uken som gikk. Oppvekstdirektørens svar i avisen dagen etter, gjorde meg kvalm, flau og sint. Saken lå langt bak i tid, det er ikke slik nå lenger. Det sier de også i mobbesakene, men der har vi gode tall for å si at: joda det er det.
I disse koronatider har det vært vanskelig å være til stede i retten. Det må søkes om plass. Derfor har de nå begynt å streame rettsakene, du må selv ta kontakt og søke, og da får du tilsendt en link, så du kan følge saken direkte. Jeg håper dette fortsetter etter korona også, for det er ideelt for våre støttegrupper. Foreldrenettverket prøver også så langt det lar seg gjøre, å sende et medlem for å være fysisk til stede, også i retten. Vi er tross alt et nasjonalt nettverk. Jeg følger ikke saken via link, men noen i gruppa gjør det, og kommer med gode oppsummeringer til oss som ikke gjør det.
Disse gruppene starter opp når stevning sendes, og vi følger dem gjennom oppkjøring til rettsak, rettsak, i påvente av dom, etter dommen, gjennom Re- traumatisering, eventuell anke, ny oppkjøring osv. Gruppene kan eksistere i flere år, og brukes mer og mer sporadisk, til de stilner hen. Det er erfarne folk som deltar i gruppene, folk med solid kompetanse, og erfaring. Dette er likemannsarbeid av beste merke. I dag har jeg fri fra kontoret, men har ting som skal gjøres. Jeg kan likevel være mer på i gruppa i dag..






