På glattisen😱

Denne uken føler jeg meg litt som Bambi på isen. Ikke bare ute, men inne også. Da jeg skulle ut å gå tirsdag, hadde det regnet i store mengder på natten. Vi har hatt mildvær en stund, så jeg tok joggeskoene på. Det tok ikke lang tid før jeg holdt på å få en skikkelig rotvelt. Det var glasert overalt av underkjølt regn. Jeg kom ikke lenger enn til skolen før jeg skjønte ar her var det bare å snu. I går var jeg mer forberedt, og da var det enda værre, men jeg hadde brodder på. Da gikk det greit. På nyhetene i går meldte de om mange bruddskader på akutten, grunnet glattisen som lå over Palmekysten. Det er bare å finne frem broddene folkens..

På kontoret går det unna, selv om jeg også der føler at jeg beveger med ut på glattisen. Hvor åpen og ærlig skal jeg være? Hva skal med og hva skal jeg kutte ut? Det går i grunnen ganske greit det også. Selve skrivinga går i høyt tempo, det er som om historien har ligget og gjæret i årevis, den formelig velter ut, og til tider lever den sitt eget liv. Flashbackene står i kø, og jeg tenker mens jeg skriver at folk som skal lese dette kommer til å få sjokk. Kanskje det er det som skal til, et realt sjokk. Jeg undres.

Jeg har gjort et tilbakeblikk på 2012, med nye øyne og reflektert blikk. Jeg har fått skrevet inn det som skal inn fra 2013. Det verste året i vårt liv, et skrekkens år. Heldigvis skal vi aldri tilbake dit. Manageren min har jobbet godt i det siste. I går laget han en gruppe på messanger, som han har kalt Familieforlaget. Det er ikke det forlaget skal hete, men det er jo det det er, et familieforlag. Der informerte manageren om sin managervirksomhet, og jeg fortalte om skriveprosessen denne uken

. Du er god som orker mamma, skrev Robert. Det er ikke det at jeg orker, svarte jeg. Jeg tvinger meg selv til å orke. Og selve skriveprossesen går greit, det finnes ikke noe som ligner skrivsperre, og da kan jeg vel si jeg er i flyt, selv om jeg beveger meg langt utenfor komfortsonen. Der har jeg likevel vært så ofte de siste årene, så det vet jeg går bra. Jeg har vært på glattisen mange ganger i mitt liv, så det er bare å finne frem broddene.

I går ga jeg beskjed til min redaktør at jeg etter planen kommer til å kople henne på i løpet av februar. Da gjenstår flikkingen og finpussingen, som er et pirkearbeid ut av en annen verden. Hvem denne mystiske damen er, for det er en dame. Det kommer vi tilbake til, men hun er skreddersydd til akkurat denne oppgaven. Spesialplukket vil jeg si, og førstevalget mitt😍

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s