Jeg innrømmer det glatt, jeg er over gjennomsnittet interessert i, og glad i bøker. Slik har det alltid vært, helt siden jeg knakk lesekoden. Jeg er arvelig belastet på morsiden. Hun elsket også bøker, men jeg er hakket vassere. Skolebibliotekene på skolene jeg gikk, ble mine skattkamre. Da jeg fylte 18 år ble jeg medlem av min første bokklubb. I mange år var jeg medlem av opptil flere bokklubber. Etter mange år slo to av dem seg sammen. Da ble jeg oppringt av en hyggelig dame som fortalte at jeg i gjennom tyve år hadde vært storkunde i begge bokklubbene. Hun fortalte også hvor mange bøker jeg hadde kjøpt, det var ikke få.
Jeg er også en boksamler, og endelig har jeg fått det biblioteket jeg har ønsket meg i alle år. For noen år siden meldte jeg meg ut av alle bokklubber. Nå handler jeg alt av bøker hos bokhandlere eller i bruktbutikker. Brukte bøker er like gode som nye bøker, og det finnes mange skatter der ute. Ikke alle leser bøker, men stadig flere hører lydbøker, og på den måten kan de få del i bøkenes magiske verden. Jeg går alltid til litteraturen når det er noe jeg lurer på. Der finner jeg stort sett svar, og da jeg ikke gjorde det, da skrev jeg en selv. Nå holder jeg på med bok nummer to, og det blir ikke den siste.
Da jeg begynte på Sonans og skulle søke meg videre led jeg valgets kval. Språkfag, politikk, historie og samfunnsfag var og er absolutte favorittfag. Norskfaget med litteraturhistorien bare elsker jeg. De færreste vet at da jeg skulle søke meg videre til HIA satte opp en master i litteratur, som en god nummer to, etter sosionomstudiet. vet at jeg ville elsket det studiet. Jeg kom inn på førsteønsket mitt, og fortsatte med en master i politikk og ledelse. I ettertid ser jeg at det var den rette veien å gå for meg, men også for min familie. I årene etterpå har jeg fått bruk for alt jeg har lært, om enn ikke på den måten jeg hadde tenkt, men i helt andre settinger, som var helt umulige for meg å se på det tidspunktet.
Jeg går til bøkene når jeg vil ha mer kunnskap om et tema, når jeg vil lese en god historie, når jeg vil kose meg og slappe av. Stadig flere tyr til lydbok, der er ikke jeg. Jeg vil slappe av når jeg leser, ikke multitaske. Når jeg går tur vil jeg ikke ha lyd på øret, verken musikk eller bøker. Da lytter jeg til naturen og elementene. Jeg multitasker nok ellers. Når jeg sitter med en bok i fanget får jeg sjelefred. De periodene jeg ikke klarer å lese, i de periodene er jeg stresset. Leser jeg bøker er jeg i vater. Jeg har med meg bøker overalt, utenom når jeg går tur da.
Han jeg bor sammen med kaller meg bibliofil. I følge wikipedia stammer navnet fra gresk, biblion- bok og philia- kjærlighet. Så bibliofil betyr kjærlighet til bøker. En bibliofil er en som elsker bøker mest på grunn dens ytre form. En bokorm er en som elsker bøker på grunn av innholdet, eller liker å lese generelt. En bibliofil er ofte en boksamler. For meg er definitivt innholdet viktigst, og jeg er nok en bobliofil bokorm.
For meg er bokhandlere de beste godtebutikker. Kalorifritt er det også, når vi først er inne på nyttårssporet. Det er to salg i året som jeg benytter meg av. Det er mammuttsalget og maisalget. For øyeblikket har jeg gitt meg selv kjøpestopp i bokhandlene, fordi jeg har veldig mange bøker liggende, stadig flere kjøpt brukt. Jeg har handlet mange i gjenbruksbutikken på Mjåvann, og på Lumber. Nå gleder jeg meg til mammuttsalget, og hvilke skatter jeg kan finne der.
Min eldste sønn er også en bibliofil bokelsker. For noen år siden begynte han å telle hvor mange bøker han leste i året. Da hang jeg meg på. Vi er ikke konkurransemennesker noen av oss, men dette handlet om bøker. Det er jo noe helt annet.
Vareopptellingen for 2021 viser at jeg har lest 93 bøker. Det ligger ganske godt over gjennomsnittet, men jeg har holdt meg der oppe i mange år nå. I fjor kom jeg litt sent i gang, på grunn av innflytting her i casaen. Jeg har lest 35 faktabøker. Her kan jeg anbefale flere titler: Livet med Lisa Aito, Mamma er trygda, What is love, Drømmen om en italiensk vingård, Italia, Til de voksne av Linn Skåber, Utopia for realister, og Abid Rajas bok. Det er bare å google. På bruktfronten fant jeg flere bøker av Eva Joly: Er det en slik verden vi vil ha? Og Korrupsjonsjegeren.
Jeg leste også mye skjønnlitteratur, 45 bøker ble det, hvorav åtte var krim. Målet var å lese mer feelgood. Det oppnådde jeg. Arven etter Derwill, Har det helt fint, Neste år i Havanna, Den forsvunne søsteren, Strandcafeen og Søstrene fra Toscana æ, for å nevne noen. I krimsjangeren leste jeg tre bøker av Unni Lindell, en kjøpt på maisalget, og to brukte, titlene var Nabovarsel, Slangebæreren og Brudekisten.
Jeg leste 13 fagbøker, av dem vil jeg trekke frem Tilbake til nåtid fra Modum Bad, Sjelen ( fantastisk), Å løfte å bli løftet, God å snakke med fra Kirkens SOS. Og sist, men ikke minst: Slik gir du ut på eget forlag.
Mamma Lilands blogg 