Bergen Belsen🥲

I går besøkte vi den tidligere konsentrasjonsleiren Bergen- Belsen. Stedet lå plassert langt utenfor folkeskikken, i skogen. Stemningen på stedet var stille, tung, depressiv og fargeløs. Det går ikke an å besøke en utryddelsesleir uten å bli berørt. Tove og Per Svein klarte ikke engang å ta bilder mens vi var der. Stemningen i bilen da vi kjørte derfra var veldig stille. Det fantes mange slike leire med mål om å utslette det man mente var undermennesker. Krigsfanger, jøder, opposisjon, homofile med flere. For å klare dette måtte man først dehumanisere mennesker og grupper. Når vi først klarer det finnes det ingen grenser for hvilken ondskap vi mennesker kan utsette hverandre for. Elie Wiesel som overlevde flere av dødsleirene, og fikk en fredspris for sitt arbeide etter krigen sa det slik: Det er ikke hatet som er kjærlighetens fiende, det er likegyldigheten.

Anne Frank er vel verdens mest kjente dagbokforfatter. Hun skrev dagbok da hun og hennes familie, og en annen familie levdei skjul bak veggene i en leilighet i Amsterdam. De ble oppdaget og sendt til Bergen- Belsen i 1945. Anne Frank døde der i 1945, 15 år gammel. Hun ligger begravet der. Faren hennes var den eneste som overlevde, og han sørget for at dagboken hennes ble utgitt etter krigen.

Etnisk rensing, rasehat, diskriminering og mobbing får lov fortsette den dag i dag. Er du en av de som stiller deg likegyldig til dette? Eller er du en som støtter de som rammes, og som sier i fra? Hvilket menneske ønsker du å være? Vi har alle et valg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s