Når hullene i din CV blir dine fremste aktiva👍

Jeg har lovet å komme tilbake til Robert, og hvordan det går med jobber og jobbsøkning etter endt utdannelse. Med store huller i CVn kan jo dette by på store utfordringer i dagens vellykkede samfunn. Heldigvis er vi nå inne i en trend der erfaringskompetanse er i ferd med å få en stor betydning, innenfor feltet sosialt arbeid. Det er her Robert nå er, de jobbene han nå innehar kunne han verken søkt på, eller fått uten hullene i sin CV. Han har endelig nådd de store hullete målene han har satt seg, for å hjelpe seg selv og andre, ved hjelp av de smertefulle erfaringene han har gjort seg.

I sju år har vi jobbet mot dette store hullete målet, som ikke engang NAV trodde han kom til å klare. Heldigvis hadde han troa på det sjøl, og det samme hadde vi. Vi la opp til små skritt, mange delmål og feiringer langs veien. Og nå er alle målene nådd. Utdannelse, egen bolig og arbeid er på plass. Han er selvgående nå. Vi er tilbake som foreldre og besteforeldre. Jobben som hjelpeapparat, terapeuter, tilretteleggere og koordinatorer er over. Jeg er ikke lenger bekymret for hvordan det kommer til å gå med Robert, det kommer til å gå strålende. Det hender fortsatt at jokeren kommer og drar ham ned. Da tar han turen ut til Langenes for at mamma skal jobbe litt med haue hans. Mental trening og tankekraft hjelper, og jeg vil gå så langt som å si det er helt nødvendig. Dette har vært ekstremsport. Det å tenke og visialisere som en idrettsutøver har hatt og har mye å si for sluttresultatet.

Da vi begynte på denne veien tilbake til livet, sa jeg til Robert at ingenting slår den personlige erfaringen du har hatt, den slår alle former for utdannelse. Det er noe helt annet å oppleve noe på kroppen, fremfor å lese om det i en bok. Jeg har også sagt at erfaring og utdannelse til sammen er en uslåelig kombinasjon. Og det er dette vi har jobbet for i over sju år nå.

I forrige uke begynte Robert i en stilling som erfaringskonsulent i God start, i Kristiansand kommune. De søkte etter en erfaringskonsulent innenfor rus/psykiatri. Denne personen skulle ha opplevd dette på egen kropp. I tillegg måtte vedkommende ha kjennskap til recovery, hvilket Robert hadde. Da han var utplassert som sosionomstudent på Energiverket i byen, jobbet han etter denne. Det var også et ønske om god kjennskap til Nav- systemet. Hvilket han har som bruker, men også etter ti måneder som saksbehandler. Det var også et ønske om kunnskaper om det å komme seg ut i jobb og utdannelse etter slike erfaringer, og det har han jo selv gått gjennom og erfart. I tillegg til dette har han de siste to årene jobbet som mentor for A- larm, og han har allerede vært med og gitt sitt bidrag i en annen persons suksesshistorie.

Robert klarer seg alltid veldig bra i intervjuer, han er åpen om sin fortid. Han har ingen skjelletter i skapet, og i denne jobben er det skjellettene av det gamle livet som trengs. Han har gode muntlige og skriftlige evner. Han er rå på foredrag, og er en god formidler. Han har også en deilig form for humor og en god utstråling. Alt dette kommer ham til gode nå.

God start er arbeidsforberdende tjenester. Det jobbes det med å legge til rette for arbeidstrening for de som har utfordringer innenfor psykisk helse/ og eller rus. Her er man opptatt av den enkeltes ressurser, muligheter og et meningsfylt ig individuelt tilpasset arbeid. Målet er at alle som ønsker det skal delta i arbeidsrettet aktivitet eller arbeid. Fokus settes på dine ønsker, ressurser og erfaringer, og det etableres en arbeidstreningsplass. Som deltaker vil du kunne oppleve mestring, utvikling og økt sosial tilhørighet. Det er et tett samarbeid med nærlingsliv og offentlig sektor.

Uten å vite det har vi de siste årene jobbet etter Recoverymetoden. Da jeg evaluerte sosionomstudiet etter studiet, skrev jeg en lang avhandling om at vi hadde brukt altfor mye tid på problematiserende teorier. Vi lærte ikke noe om å se etter mulighetene og fokusere på det friske. En medstudent som flyttet fra Oslo og tok de siste fagene sammen med oss, fortalte meg om Aaron Antonovsky og hans forskning. Han overlevde konsetrasjonsleirene under andre verdenskrig, mot alle odds. Både konen hans og resten av familien ble utryddet i leirene. Han forsket og skrev om betydningen av mening i livet sitt. Han mente at om vi hadde funnet en mening med våre liv ville vi tåle nær sagt hva det skulle være.

Vi satte oss store hårete mål, haugevis av delmål og jobbet med små skritt som stadig ble lengre. Jeg sa etterhvert at små skritt er nøkkelen, og at små skritt til slutt ble sjumilssteg. Vi har funnet en oppskrift som virker. Den vil vi dele med andre. Den kommer i boken min neste år, vi vil at flere skal få anledning til å teste den ut. Jeg har det siste halvåret jobbet mye med boken min, for ikke å si bøkene. Etter halvannet års skrivepause tok jeg fatt igjen på nyåret. Jeg går grundigere til verks denne gangen. Det jeg trodde skulle bli en bok, blir to. Planen er at begge skal komme i løpet av det neste året.

De vil komme på eget forlag. Vi kommer til å starte opp et familieforlag. Vi vil ha full kontroll selv. Jeg får med meg ingeniøren, innovatøren, sosionomen og siviløkonomen. Da må det bli bra, tenker jeg. Navnet på forlaget er klart, men det offentliggjøres ved en senere anledning. Jeg har fått tak i redaktør og språkvasker. Den som sto øverst på min ønskeliste, den med mest kompetanse på dette feltet jeg skriver om, svarte ja, uten betenkningstid. Hvem dette er skal jeg også komme tilbake til. Vi kommer til å jobbe med bøkene i hele vinter. Jeg ser frem til en spennende prosess👍

•