Vi har lenge snakket om et basseng i hagen. Det gjorde vi også mens vi bodde i Tjønneveien. Årene gikk uten at det ble noe av. Vi snakket om å ha et her ute også, på sikt, men så kom corona. Vi skulle ha feriert med ungene en uke i Danmark for to år siden. På grunn av jobbsituasjonen til flere ble det utsatt et år. I fjor kom corona, og det ble utsatt enda et år. En dag sa far i huset nå stikker vi til Mandal og ser på basseng, og så innhenter vi pris og får tilbud på det vi vil ha. Det var en god ide sa jeg, da kan vi slå det fra oss å ta det på sikt. Jeg hadde ikke forutsett at vi fikk et tilbud det ble vanskelig å si nei til. Vi begynte også å skjønne at det mest sannsynlig ikke ble Danmarkstur i 2021 heller. Det var da vi bestemte oss, vi lever bare en gang, pengene finnes og vi slår til. Nå er drømmen i ferd med å bli til virkelighet. I uke 31 starter den første Camp Langenes med Lilandsklanen. På fredag gjorde anleggsarbeiderne seg ferdig på tomta.
Mens vi har utviklet tomt og feltet her har jeg latt meg imponere av disse anleggskunstnerne, de lager flotte murer og gjør enormt mye bra grunnarbeid. Det sa jeg også til maskinføreren, dere skaper fantastisk fin kunst. Dere har ei skikkelig tøff tomt sa han, og det er jeg helt enig i.
Da jeg lunsjet med Kristoffer ringte maskinføreren for å si at nå var de ferdig med sin jobb. Han ville jeg skulle sjekke det ut, men det gikk jo ikke.
