I går var siste dag hjemme for Per Svein, han dro av gårde i taxi før fem i dag, for utreise Nordsjøen. Gårsdagen bar derfor preg av små og store oppgaver som måtte gjøres før avreise.
Mens dette pågikk dukket det helt uventet opp en sms på min telefon.
Jeg har vært på stoffskiftekontroll hos ham flere ganger det siste året, ikke en gang har vi snakket om covid-19 eller vaksinering. Derfor kom dette som julekvelden på kjerringa. Jeg er blant de som ikke ville vaksineres mot svineinfluensa, da jeg ante ugler i mosen. Det viste seg å stemme. Jeg er ikke vaksinemotstander og kommer neppe til å bli det heller. Som barn fikk jeg koppervaksine, noe mine barn har sluppet, da den viste seg å virke. Denne gangen har jeg tvilt meg frem til et rungende JA. Jeg har lest meg opp på forskning og faktisk.no. Ja, det har gått fort å lage en vaksine denne gangen også, men den har gått gjennom alle leddene. Jeg hadde håpet på å få phizer- vaksinen, hvilket jeg nå skal få.
Jeg måtte sjekke på nett om det var en sammenheng mellom korona og stoffskiftesykdommer, men nei, det kunne jeg ikke finne. Som følge av mitt lave stoffskifte får jeg lett luftveisinfeksjon i form av hoste og tett bryst. Da kan jeg fort hoste tolv uker i slengen. Nå er det tre år siden sist. Jeg har funnet noen metoder for å unngå dette, blant annet skjerf i halsen, ingen stearinlys tennes inne, og nå er det også slutt på vedfyring. Legen min har også vært bekymret for alt stress jeg har blitt utsatt for, og lar meg utsette for. Så dette er nok en samlet vurdering. Jeg får ta det med ham på neste kontroll, i juni. Han har varslet om storkontroll på fastende mage. Haugevis av blodprøver skal tas. Han er ung og ivrig i tjenesten. Jeg vet ikke hvor begeistret jeg er for alt dette styret. Jeg kommer til å gi ham flere gode nyheter. Den viktigste og den han blir mest glad for er nok at mitt liv som antimobbeaktivist er over.
Det er nok av andre som kan ta over stafettpinnen, dette har aldri vært noen konkurranse for meg, saken er viktigst. Og saken er i gode hender, jeg skal bruke kompetansen min helt annerledes fremover. Det gleder jeg meg til, nå er kampen over for min del. Jeg har gitt beskjed om dette til leder av FMM, ingen flere støttegrupper på meg nå. Jeg har gjort mitt, nå er det på tide å gi seg, Nå kan et nytt og annerledes liv begynne, og det gleder jeg meg til.
Per Svein ble kjempeglad da jeg ble prioritert. Dette skal du ikke ha dårlig samvittighet for sa han, da jeg begynte å ramse opp alle de jeg kjente som trengte det mer. Du skal bare takke, bukke og være glad sa han. Det er jeg også.
Mamma Lilands blogg 