Mandag morgen våknet jeg opp til et dryss av snø. Det var ikke mye, men nok til at hele landskapet så veldig annerledes ut.
Vi har hatt kuldegrader i mange dager nå, og det ser ikke ut til at det skal forandre seg.
Jeg hadde tidlig time hos frisøren, men før jeg gikk fikk jeg ryddet og lagt på nytt sengetøy.
Per Svein som har Eros robotstøvsuger på mobilappen sin, sendte ham rundt i soveromsavdelingen, gangen og kjøkkenet, mens jeg fikk unna litt annet husarbeid.
Turen til frisøren var frisk og fin. Det gjelder bare å kle seg.
Da jeg var ferdig hos frisøren, var jeg glad for å være kvitt et lass stålull.
Det begynte å ligne vinter.
Hos frisøren kjøpte jeg servietter til kontoret. Det er ikke måte på hva du kan få kjøpt hos frisøren i disse dager.
Ei skriveøkt ble det også. Jeg trives godt med penn og papir. Med gul mangosmoothie fikk jeg min dose sol.
Utenfor kontorvinduet begynte det å sne.
Ja, ja, tenkte jeg, det blir sikkert ikke så galt.
Det jeg ikke tenkte på var at tomta i Tjønneveien var 236 kvaderat med alt. Det er jo overkommelig. En gårdsplass med plass til to biler, og en sofakrok, og litt veranda. På Langenes er det litt annerledes.
Jeg fant ut at jeg fikk dele det opp i økter. Jeg var ikke den eneste som måtte rydde unna snø. Det måtte snekkerne på nabotomta også.
Det var bare å sørge for litt pauser. Fint på bilder er det jo uansett.
Sakte, men sikkert fikk jeg orden på gårdsplassen. Nå er det plass til tre svære lastebiler og fire mindre biler igjen.
Joda det ble orden på sysakene etterhvert.
Verandaen oppe ble tatt i to etapper. Da måtte jeg for det meste bruke en mindre skuffe for å få kastet det over kanten. God trim er det i alle fall, og frisk luft har aldri skadet noen.
En liten pause før jeg tok resten av verandaen.
Resten ble tatt, det samme ble vennebenk, søppelkasser og alt rundt. Vi har heldigvis god plass til å kvitte oss med snø. Det hadde vi ikke i Årosskogen. Tomta her er på 1,3 mål. Her gjelder det å telle sine velsignelser.
Været var det ikke noe å si på☀️
Da jeg først var i gang gjorde jeg det greit for postmannen også.
Måkingen ble avsluttet med at jeg tok trappa ned til leiligheten og plattinger nede. Nå håper jeg det ikke kommer mer snø før Per Svein kommer hjem. Da får han lære meg opp på snøfresen, for det sparer i alle fall tid.
Jeg måtte bare klage min nød til værgudene, og det kan se ut som jeg blir hørt🤗
Etter en deilig dusj ventet sofaen, og belønningen for dagens strev ble en fantastisk solnedgang.
Mamma Lilands blogg 