Skrått tilbakeblikk på uken som gikk🤗

Det er mye byggvirksomhet i området nå, selv om det er bikkjekaldt. Akkurat nå viser gradestokken ti kalde, og det merkes godt her ved havet. Heldigvis har vi mye sol om dagene, og det hjelper.

Mandag og tirsdag fikk vi nabovarsel på oppstart på den siste tomta vi solgte, og på den Marit og Øyvind solgte. Om ikke lenge er de i gang der også.

Litt mat har blltt servert denne uken også. Vi begynner å finne roen, og jeg satser på at lysten til å bake snart dukker opp igjen.

Per Svein reiste ut tirsdag, men før han reiste dro vi til byen og spiste lunsj/middag. Vi plukket med oss eldstesønnen på veien.

Vi havnet på Herligland, og maten var nydelig🤗

Per Svein måtte reise litt tidligere denne gangen. De har begynt med obligatorisk coronatesting før utreise nå. Testsenteret er åpent fra klokken 08.00 til 21.00. Siden han drar med tidligflighten måtte han rekke å teste seg før de stengte på kvelden. Vi har holdt oss helt friske gjennom det siste året, så dette var den første testen på gemalen. Han opplevde testen som et forsøk på utskrapning av hjernen, så jeg tror jeg fortsetter å holde meg frisk😱

Det har blitt noen soltimer på kontoret denne uken☀️

Vi er veldig fornøyd med lyktene fra Monika💙

Jeg har kommet i gang med lesing igjen, og det er et godt tegn. Jeg elsket denne boken som handler å gå🚶🏾‍♀️

Dette skiltet fant vi i bruktbutikken i Høllen. Nå er det på plass i gangen for å ønske godtfolk velkommen.

Daniel har overtatt min gamle overkjørte mobil. Den har fått ny skjerm og nytt batteri, og holder noen år til.

Robert og ungene var innom torsdag kveld. Først kom Jhonny og Robert for Pandora var på håndballtrening her på Langenes. Robert hentet henne etterpå, for de måtte ikke innbille seg at det bare var de to som skulle besøke bestemor. Hun kunne fortelle at en av de ansatte på skolen hadde sagt at besteforeldrene hennes hadde vært i avisen. Ikke nok med det, hun hadde med seg avisen så Pandora skulle få se. Da hadde de andre i klassen også kommet for å se. Så hadde alle bare sagt wow for et hus💙Da jeg fortalte at hele slekta skulle bo her en uke i sommer ble både hun og Jhonny fra seg av begeistring. De ser for seg at det skal bades døgnet rundt😀

Jeg har også jobbet meg gjennom denne boken. Den kan være et nyttig redskap når livet ikke ble helt som man hadde tenkt seg.

Jeg har også hatt en telefonsamtale om en erstatningssak mot en kommune. Saken var ny for meg, nå renner det inn saker i rettssystemet hele tiden. Så det er umulig å holde oversikt. Mange finner veien til meg, men langt fra alle. I forhold til mengden saker blir det stadig færre. Selv om realiteten er at stadig flere saker kommer innom meg. Saken går i neste måned og mor trengte litt råd, veiledning og oppbakking fra noen som har vært gjennom en sak selv. Jeg sa hun måtte forvente det verste fra kommunen og kommuneadvokaten. Jo dårligere sak kommunen har jo mer usaklige blir de, og personangrepene de kommer garantert. Det er helt utrolig hvordan kommuneadministrasjoner og kommuneadvokater stiller diagnoser, og setter merkelapper på barn og foreldre. Det skjer i hver eneste rettsak, mobbingen fortsetter. Det skjer både før, under og etter rettsaken. Goliat eier ingen verdighet eller anstendighet i kampen mot David. Selv har jeg fått merkelappen hysterisk mor, og da mitt barnebarn ble mobbet i Søgneskolen ble jeg den hysteriske bestemoren. Jeg valgte å ta det som et stort komplement. Jeg var så farlig at de måtte sette en merkelapp på meg, for de hadde ikke noe annet å komme med.

Siden vår sak har kommuneadministrasjoner og kommuneadvokater blitt stadig mer sadistiske i sine diagnoser og merkelapper. De stiller de utroligste diagnoser uten å ha noen som helst utdannelse for å gjøre det. Det kalles utpsyking og de tror det funker. De skulle bare visst, som regel får det stikk motsatt virkning. Selv satt jeg utenfor rettsalen første dag da kommunens representant høyt og tydelig sa til kommuneadvokaten: Da er det oss to mot resten av røkla. Det var bare meg og en venninne i gangen på det tidspunktet. Så den var tydelig myntet på meg. Jeg tenkte i mitt stille sinn: faen ta, jeg skal gruse dere, og det gjorde jeg. Etter mitt vitnemål blåste det sterk medvind over Lilandsklanen. Hun jeg snakket med denne uken kunne fortelle at kommuneadvokaten hadde stemplet, og diagnostisert hele familien som en psykopatfamilie. Det finnes absolutt ingen grenser for djevelskap i disse sakene. Derfor er det viktig at vi som har opplevd dette, og skal i gjennom dette står sammen, støtter hverandre og heier friskt. For stadig flere vinner frem. For hver sak som vinner frem, vinner mobbesaken,og en dag faller jernmuren. Det kan bli til neste år, eller det kan bli om tyve år. Før eller senere vinner vi frem. Øygarden kommune fikk en dom mot seg denne uken. For meg er hver seier en personlig seier. Så denne seieren skal feires på cafeen i dag.

Nå er det tid for frokost og te. Det har blitt mange tekopper denne uken også, og flere skal det bli👍