I går var der tid for å få opp resten av bildene på veggen. Etter 35 år under samme tak har det blitt noen. Vi har også mistet foreldrene våre i løpet av denne tiden, og bo er gjort opp.
Vi begynte på vaskerommet. Dette lille fjærbilde kjøpte mamma da hun seilte på Sør- Amerika, på den turen jeg ble unnfanget.
I gangen inn mot soverommene i underetasjen lagde vi en maritim vegg. Litt sånn hav og himmel.
Dette bilde fanr Per Svein da han var med en kompis på sommerjobb i Slettheia. Han fant det i en søppelkasse der. Han har alltid vært en Espen Askeladd, både før og etter jeg traff ham. Dette skjedde lenge før min tid.
Dette bildet kjøpte vi på markedet i Teror, på Gran Canaria, på slutten av 90 tallet.
Disse trykkene fikk vi i bryllupsgave fra mine kollegaer på Heslandsheimen i Mandal. Jeg jobbet som kokk der noen år.
Dette bølgebildet er en akvarell svigermor har laget.
Bildet av svanene har svigermor laget. Vi fikk det etter hun døde. Jeg elsker det bildet. Her kryr det av svaner rett nedenfor huset. Så her passer det ekstra godt. De to bildene fra Porsgrunn porselen var også en del av bryllupsgaven fra mine kollegaer.
Denne akvarellen er laget av Marit, Per Svens søster.
Disse to bildene av Daniel, og Daniel og kusine Susanne ble plassert i glasskap i biblioteket. Susanne var Daniels trillepike, og de fant på allverdens galskskap❤️
Dette fatet kjøpte vi i butikken til Ristorante La Torre i Montecatino Alto. Vi var på tur med banken til Toscana høsten 2012. Vi var midt i oppkjøringen av rettsaken mot Søgne kommune. Da vi kom inn i restauranten var det dekket to langbord ved siden av peisen.
Dette var avskjedskvelden med stor fin middag, før hjemreise dagen etter. På peisen sto det samme slagordet som vår eldste sønn hadde tatovert på underarmen. Per aspera ad astra. Gjennom vanskeligheter mot stjernene. Vi tok det som et tegn på at vi ville vinne rettssaken på nyåret. Her sang vi også sammen med et annet ektepar , for resten av reisefølget. Vi sang toskanske Verdi» Slavekoret», på norsk. Senere da saken til Robert gikk for tingretten i byen, traff vi ei i vårt reisefølge i lunsjen der. Hun jobbet der på det tidspunktet. Hun sa: normalt sett følger vi ikke med på sakene som går her, men sønnen deres, og denne saken gjør noe med oss alle. Vi heier på ham. Og så må jeg bare få sagt det, da dere sang slavekoret den siste kvelden, ja det var turens absolutte høydepunkt for meg. Jeg tenker ofte på det. Hver gang jeg ser dette fatet strømmer minnene på.
Nå henger det på kjøkkenet sammen med et annet av eldstesønnenes leveregler💙
Dette bilde arvet Per Svein av tante Anny. Det passer hos oss.
Per Sveins diplom etter linjedåp ved kryssing av ekvator. Nå er det plassert der det hører hjemme.
Vi har begynt på en anevegg. Den skal ikke bli så mye større, mdn noen bilder til skal få plass her.
På det største soverommet nede har nok en akvarell laget av svigermor, fått sin plass. Og da er vi i mål.
Mamma Lilands blogg 