Med hammer og spiker🔨

I går var der tid for å få opp resten av bildene på veggen. Etter 35 år under samme tak har det blitt noen. Vi har også mistet foreldrene våre i løpet av denne tiden, og bo er gjort opp.

Dette var avskjedskvelden med stor fin middag, før hjemreise dagen etter. På peisen sto det samme slagordet som vår eldste sønn hadde tatovert på underarmen. Per aspera ad astra. Gjennom vanskeligheter mot stjernene. Vi tok det som et tegn på at vi ville vinne rettssaken på nyåret. Her sang vi også sammen med et annet ektepar , for resten av reisefølget. Vi sang toskanske Verdi» Slavekoret», på norsk. Senere da saken til Robert gikk for tingretten i byen, traff vi ei i vårt reisefølge i lunsjen der. Hun jobbet der på det tidspunktet. Hun sa: normalt sett følger vi ikke med på sakene som går her, men sønnen deres, og denne saken gjør noe med oss alle. Vi heier på ham. Og så må jeg bare få sagt det, da dere sang slavekoret den siste kvelden, ja det var turens absolutte høydepunkt for meg. Jeg tenker ofte på det. Hver gang jeg ser dette fatet strømmer minnene på.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s