Med hammer og spiker🔹

I gÄr var der tid for Ä fÄ opp resten av bildene pÄ veggen. Etter 35 Är under samme tak har det blitt noen. Vi har ogsÄ mistet foreldrene vÄre i lÞpet av denne tiden, og bo er gjort opp.

Dette var avskjedskvelden med stor fin middag, fÞr hjemreise dagen etter. PÄ peisen sto det samme slagordet som vÄr eldste sÞnn hadde tatovert pÄ underarmen. Per aspera ad astra. Gjennom vanskeligheter mot stjernene. Vi tok det som et tegn pÄ at vi ville vinne rettssaken pÄ nyÄret. Her sang vi ogsÄ sammen med et annet ektepar , for resten av reisefÞlget. Vi sang toskanske Verdi» Slavekoret», pÄ norsk. Senere da saken til Robert gikk for tingretten i byen, traff vi ei i vÄrt reisefÞlge i lunsjen der. Hun jobbet der pÄ det tidspunktet. Hun sa: normalt sett fÞlger vi ikke med pÄ sakene som gÄr her, men sÞnnen deres, og denne saken gjÞr noe med oss alle. Vi heier pÄ ham. Og sÄ mÄ jeg bare fÄ sagt det, da dere sang slavekoret den siste kvelden, ja det var turens absolutte hÞydepunkt for meg. Jeg tenker ofte pÄ det. Hver gang jeg ser dette fatet strÞmmer minnene pÄ.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk pÄ et ikon for Ä logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s