Det har vært litt av en uke. Blogginnlegget Tilbake i Tingretten skal ha mye av æren for det. Det brenner i Lillesand for tiden. Rettsaken i Tingretten ble avsluttet i går. Det er en enorm belastnig å kjøre disse sakene inn i rettssystemet, og foreldrene er helt pumpet nå. Det er forstårlig for dette er en retraumatisering uten sidestykke. Fem års helvete komprimert over tre dager. En kan bli gal av mindre enn det. I tilegg har en «ny» sak rystet byen denne uken, og jeg ser at mange bagatelliserer og bortforklarer dette som en konflikt, etter et velkjent mønster. Jeg lar meg ikke lure lenger, jeg kjenner spillet. På toppen av det igjen forberedes enda flere saker fra samme by inn for rettssystemet. Vi snakker systemsvikt på høyt nivå.
Det brenner flere steder på Sørlandet nå. I Lindenes ble en anmeldelse fra flere foreldre om mobbing og vold i skolen henlagt. Fylkesmannen har gitt foreldrene medhold, men løfter ikke en finger, eller bruker sitt mandat for å sanskjonere. De står som noen mehe på sidelinjen og ser barn utsettes for vold dag ut og dag inn. Det hadde nesten vært bedre ikke å ha en klageinstans, men klagene blir i alle fall dokumentert av klageinnstansen. Det hjelper ikke barna, men det er lenge siden jeg forsto at vi ikke beholder fylkesmannen som klageinstans for å beskytte barna. Vi beholder den for å beskytte et system som har spilt falitt for mange år siden.
I kommentarfeltet til Lindesnes avis brenner det også. Jeg har selv vært med i debatten der. Riksadvokaten har pålagt politiet å henlegge det de kaller skolesaker. Disse sakene får skolene løse selv. Fmm har dette svart på hvitt fra riksadvokaten him self. Heldigvis kom leder av Lindesnes med en viktig tekst i går med overskriften At dere tør.
Blogginnlegget mitt har generert masse ny informasjon både til meg og til styret i FMM. I går fikk jeg henvendelse om to nye saker som er på vei inn i rettssystemet. Dagen før fikk jeg også en. Det er også kommet inn opplysninger om ting som rører seg, ting som gir håp, ting jeg kommer tilbake til i bloggen, når tiden er inne for det. De to siste dagene har jeg avlagt rapport til Karianne som er leder i foreldrenettverket. Hun ler og sier jeg må planlegge postingen av blogginnleggene til tidspunkt hvor alle har tid til å være på, og så ler vi høyt. Det smeller jo hver gang du fyrer løs en salve sier hun. Bare fortsett med det.
Jeg har mange ganger prøvd å legge dette engasjementet på hylla. Men så skjer det noe heltforjævlig som setter i gang ryggmarksrefleksen igjen. Og så er jeg pinadø i gang igjen. Jeg har mange ganger sagt at dette engasjementet kan komme til å ta livet av meg, men jeg sier også at er det en sak jeg er villig til å dø for, så er det mobbesaken. Jeg får også stadig henvendelser om at jeg også må ta vare på meg selv, og det gjør jeg også. Jeg skjønner at det må til om jeg skal stå løpet ut.
Denne uken har vi også fått mange henvendelser om boligreportasjen vi var med i for Abito, boligmagasinet til Fædrelandsvennen. Vi er veldig fornøyd med både intervju, bilder og hyggelige tilbakemeldinger fra fjern og nær. Når denne koronaen trekker seg tilbake er vi klare for å ta i mot besøk, å vise frem drømmehjemmet vårt. Vi er helt sikker på at mange kommer til å ta turen innom, og at de vil trives her.
I går fikk vår svigerdatter, Benedicte, første dose av koronavaksinen. Hun jobber som bioingeniør på sykehuset i K- byen. Vi er utrolig glade for at hun er blant de prioriterte som får vaksine nå i første runde.
I går ladet vi batterier med en labbetur til Tangvall via Strandstien på Åros/Høllen og buss hjem.
Nå ser vi frem til ei rolig helg i heimen.
Mamma Lilands blogg 