Det brenner i Lillesand for tiden. Akkurat nÄ verserer en alvorlig sak i media om tre sÞstre fra Lillesand. Saken handler om diskriminering og vold. Den viser hvor galt det kan gÄ nÄr verken skole eller politi lÞfter en finger for Ä stoppe galskapen. Mandag fikk jeg henvendelse om denne saken fra to medlemmer i foreldrenettverket, de kom fra ulike kanter av landet. Jeg chattet litt med Tove og sa at folk tror jeg kan trylle, men det kan jeg ikke. Hun svarte at de ser jo hva du har fÄtt til. Hva jeg har fÄtt til svarte jeg? Jeg har fÄtt til mye mindre enn det jeg Þnsker Ä oppnÄ. Jeg hviler aldri pÄ mine laubÊr. Oppgavene stÄr i kÞ i mobbesaken. Jeg har en grunderhjerne som hele tiden jobber pÄ spreng for Ä skape forbedringer for mobbeutsatte familier. Den inneholder 18 punkter, og er nedfelt i foredrenettverkets vedtekter, hvilket betyr at vi er langt unna mÄlstreken.
I gÄr startet en tre dager lang erstatnings og oppreisningssak mot Lillesand kommune. Et foreldrepar har saksÞkt dem for dekning av utgifter og tap av inntekter i en 9a sak. Jeg har aldri vÊrt inne i en slik sak. Jeg hadde ikke tenkt Ä gÄ inn i denne heller. Foreldrenettverket var allerede pÄ banen her. SÞndag ringer faren til barnet min mann, de er tidligere kollegaer fra NordsjÞen. Vi blir spurt om vi kan vÊre til stede fÞrste dag i retten. Vi sier at det kan vi. Vi tar bussen inn og gÄr gjennom en stille by fÞr vi ankommer Tingretten. Vi er ute i god tid.
Etterhvert ankommer far. Han har aldri vÊrt i en rettsal fÞr. Jeg ser han slapper av nÄr han merker at vi har vÊrt her mange ganger fÞr, sÄ mange at vi nesten fÞler oss hjemme her. Vi fÄr hilse pÄ og snakke med advokaten. Jeg fÄr umiddelbart en god magefÞlelse, damen har KjÊrvikkvaliteter. Hvilket mÄ sies Ä vÊre et honnÞrord. KjÊrvik og mobbesaker hÞrer sammen. Han har en helt egen stil, og en helt spesiell mÄte Ä ivareta disse familiene pÄ. Det kalles empowerment, han lÞfter stÞtter, og gir helt nÞdvendige spark bak. Det fÄr foreldre og barn til Ä gÞnne pÄ, og de klarer oppgaven med glans. KjÊrvik er den eneste personen jeg bare tiltaler med etternavn, slik kommer det alltid til Ä vÊre. Det handler om en helt spesiell form for respekt. Jeg er ikke redd ham, det handler ikke om det. Jeg kan vÊre rykende uenig med ham Ä gi uttrykk for det. Det handler om hans respekt, kompetanse og erfaring med mobbesaken. Du skal lete lenge for Ä finne et slikt menneske.
Jeg samler pÄ gode advokater, og pÄ gode psykologer, psykologer som skriver sakkyndigrapporter. I gÄr fikk jeg en av hver til pÄ min liste. Mens vi sto og snakket sammen sÄ vi det kom to ambulanser med sirener og lys, en alarm sto og ulte, noen hadde vÊrt inne og lÄnt hjertestarteren. Senere sÄ vi i avisen at en mann hadde ramlet ned fra taket, og at han dÞde pÄ vei til sykehuset. En kan fÄ vondt i magen av mindre.
Inne startet rettssaken. Foreldrenes advokat holdt sin Äpningsprosedyre. Saken har gÄtt over mange Är, skolen mener barnet har det bra. Skolen mener det er far og barn som er problemet. Det er jo ogsÄ helt normalt, bortsett fra at som oftest er det mor og barn som er problemet. Jeg ber far ta dette som et stort komplement nÄr vi snakker sammen i pausen. Skolen melder foreldrene til barnevernet nÄr de ikke gir seg. Foreldrene blir ikke informert om dette, og mor fÄr greie pÄ dette fÞrst nÄr far er reist i NordsjÞen. Skolen legger skylden pÄ foreldrene for konflikten mellom skole og hjem i bekymringsmeldingen. Det handler ikke om vold og omsorgssvikt, men at skolen synes far er brysom. De mener barnet har det bra pÄ skolen, det er far som er problemet, han skaper problemer som ikke finnes.
Dette skjer fÞr eller siden i de fleste mobbesaker hvor foreldre ikke gir seg. Det sendes tusenvis av meldinger til barnevernet hvert Är i skolesaker der foreldre stÄr pÄ for barna sine. Dette har vÊrt kjent en Ärrekke, ogsÄ hos Barneombudet, men ingen tar tak i denne praksisen, som gjÞr at de barna som virkelig trenger barnevernets hjelp, havner nederst i bunken.
Barnevernet konkluderer med at det er skolen som er problemet, ikke foreldrene, og henlegger saken. I pausen sier jeg til familiens advokat, har du hÞrt en av sakene, har du hÞrt alle. Jeg kunne laget en sjekkliste, og krysset av omtrent hvert eneste punkt i hver eneste sak. Skolen fatter ikke enkelvedtak etter den gamle loven, da saken starter i 2015. De lager heller ikke en aktivitetsplan etter den nye loven da den trÄr i kraft, selv om foreldrene hele tiden ber om tiltak. Den personen som foreslo Ä fjerne enkeltvedtaket i fÞrste omgang skulle jeg gjerne hatt en alvorsprat med. Den har stelt i stand mye trÞbbel for familier i ettertid. Enkeltvedtaket er forankret i forvaltningsloven. LÊrere fatter enkeltvedtak i andre sammenhenger, sÄ hvorfor noen mente at det var for vanskelig i mobbesaker er for meg en gÄte.
Vi sÄ et skrekkeksempel pÄ det i gÄr. Kommuneadvokaten som forÞvrig ogsÄ var SÞgne kommunes advokat i vÄr sak, hadde en lang og fantasifull definisjon pÄ hva en aktivitetsplan var for noe. Den er jo heller ikke forankret i noe lovverk. Advokatens fremstilling var sÄ ullen at det var vanskelig Ä henge med i svingen, for meg ble dette skikkelig gresk. Hun sa ogsÄ at punktene i det ene referatet erstattet aktivitetsplanen. Jeg sier bare dette ene: takke meg til enneltvedtaket.
Mange av argumentene som ble brukt i Roberts sak ble ogsÄ brukt i denne saken. Har man ingen god strategi tyr man like godt til den gode gamle virker det som. Vi hadde mange gode samtaler med advokat og foreldre, og det ble mye fagprat, som det ofte blir nÄr folk har mye kompetanse og erfaring i saker som de brenner for. Vi kom ogsÄ med forslag til en liten endring i strategien. Det vil jeg komme tilbake til ved en senere anledning. Det er lurt Ä holde kortene litt tett til brystet fÞr saken er over.
Det er mye som kunne vÊrt kommentert, men jeg har skrevet ned en del til fremtidig bruk. A4 blokka og pennen er aldri langt unna nÄr jeg er i retten. Kommunens advokat snakker om dÞrer som nÄ skal skal slÄs inn. Jeg legger merke til at hun ogsÄ bruker ordlyden i det nye loven nÄr hun snakker. Hun bagatelliserer og bortforklarer i kjent stil. Hun mener det ikke finnes noe lovgrunnlag for dette sÞksmÄlet, og dette belÊrer hun retten om i ord og lange vendinger. Det er mye av det jeg kaller blabla bla. Mens hun holder pÄ tikker det inn en meldingsforespÞrsel fra en ung mann. Han er engasjert i den saken som brenner i Lillesand samme dag. Han henviser til boken min Alle mot en, og spÞr om jeg kan gi noen rÄd. Jeg kan fremdeles ikke trylle, men noen rÄd fikk han.
Kommuneadvokaten snakker hele tiden om skolens opplevelse, og lite om barnets opplevelse. Gjennomgangsmelodien er at barnet har det bra pÄ skolen. Det er far og hans konflikt med skolen som setter barnet i en lojalitetskonflinkt hevder kommuneadvokaten. Dette har vi ogsÄ hÞrt fÞr i mange saker. Barnet er blitt tatt hensyn til sier hun, men hun sier ikke noe om hvordan dette er blitt gjort. NÄr det kommer til dette med undersÞkelsesplikten og det Ä undersÞke saken sier hun det ble foretatt en trivselsundersÞkelse pÄ skolen. Dette er for meg mer enn underlig, for ikke Ä si forunderlig. Uansett har kommuneadvokaten monopol pÄ sannheten, det skjÞnner vi at hun mener. Det bagatelliseres og bortforklares. Skolen har hele tiden handlet til barnets beste avslutter hun med.
Far gjÞr en strÄlende innsats i vitneboksen. Sjelden eller aldri har jeg hÞrt en vitneforklaring der det kommer frem hvilken stor belastnng det er for hele familien Ä stÄ i slike saker. Ordene Alle mot en farer gjennom hodet mitt mer enn en gang. Jeg ser at alle utenom kommuneadvokaten blir sterkt berÞrt av det de hÞrer. Dommeren i saken stiller gode spÞrsmÄl. Han har ogsÄ god kompetanse pÄ feltet. Han var advokat i saken fra Kristiansand som i sin tid gikk til HÞyesterett, og som ble et vendepunkt for alle andre mobbesaker. Det er ogsÄ to legdommere til stede i retten.
Det er en pÄkjenning Ä fÞlge disse sakene i retten, man fÄr flashback, man kjenner pÄ de samme fÞlelsene som foreldrene, og pÄ hÄplÞsheten. Man stÄr alene som de eneste som taler barnas sak. Alle andre har noen andre Ä lene seg pÄ, lÊrerne har hverandre, de har rektor, skolesjef, administrasjonen og politikerne. De opptrer som en homogen masse i disse sakene. Det er David mot Goliat ganger ti. Det er viktig at noen foreldre klarer Ä ta denne stÞyten for at andre pÄ sikt skal fÄ det bedre, men det er langt frem.
Familien har to dager til i retten, mor skal vitne i dag, sÄ kommer deres vitner. Vi blir hjemme, men er bare en telefon unna. Per Svein sa da vi gkk til bussen i gÄr. Mange vil nok si vi har kastet bort en dag, men det har vi ikke sier jeg. Vi er i denne bÄten sammen, nÄr jeg samtaler med disse familiene er det vanskelig Ä si hvor jeg slutter og hvor de begynner. Vi blir sÄ tette, vi er mange sjeler i denne bÄten. For Ä klare Ä endre systemet mÄ vi vÊre mange. Foreldrenettverket er et skritt pÄ veien.
I gÄr avga jeg rapport til Janne i styret, som fÞlger saken. Jeg avga ogsÄ rapport til leder i foreldrenettverket da hun ringte meg. Jeg har tenkt pÄ det i hele dag sa hun: vi burde klone dere, skaffe til veie penger og sendt dere rundt i alle landets rettssaler. Etter en sÄnn dag er vi ganske pumpet.
I natt har jeg vĂ„knet med ordet surrender i hodet flere ganger. Jeg har ikke valgt denne saken, saken har valgt meg. Kanskje jeg skal slutte Ă„ stritte imot? Kanskje jeg bare skal overgi meg Ă„ se hva som skjer? Den som lever fĂ„r seđ