EmpowermentđŸ’Ș

I dag tenkte jeg Ă„ ta tak i dette lille ordet, et ord med sprengkraft, muligheter og potensiale. Et ord fylt med kraft, en powerstasjon, hvor vi kan lade og fylle oss selv med kraft. Og alt dette henter, og finner vi i dypet av oss selv.

FÞrste gang jeg kom i kontakt med ordet var pÄ sosinomstudiet. Da vi begynte pÄ andre semester i januar 2005, fikk vi et fag som het Brukermedvirkning. Faget er sÊrdeles viktig for alle som skal hjelpe andre, det er like viktig som etikken som skal ligge i bunnen av alt vi gjÞr. Dette var det fÞrste Äret faget sto pÄ timeplanen. Et ord som var nytt av Äret, og som var endel av undertittelen i faget, var ordet empowerment. Vi har ikke noe godt norsk ord for Ä oversette dette med, det nÊrmeste vi kom vi bemyndigelse. Hvilket bare dekker en brÞkdel av det dette ordet faktisk rommer.

Dette semesteret sto vi opp til halsen i dritt med mobbesaken pÄ TinntjÞnn skole. Vi var i kontakt med absolutt alle instanser mobbeutsatt familer er i kontakt med, dette semesteret. Den fÞrste rettsaken gikk ogsÄ denne vÄren. To unge menn fikk betingede dommer og bÞter, for mobbingen av Robert, i en straffesak reist av politiet. Vi fikk virkelig kjenne pÄ teorien i faget brukermedvirkning og empowerment. Selve forelesningene var flate og kjedelige, men med alt vi sto i pÄ dette tidspunktet, ble det likevel lÊring som gikk inn.

Vi dealte med mange ulike instanser, og opplevde at det var vanskelig Ä nÄ gjennom, vanskelig Ä fÄ folk til Ä forstÄ at dette faktisk skjedde, vi kunne nesten ikke tro det selv, at verden var sÄ syk, og at ingen kunne hjelpe. Vi opplevde en ovenfra og nedholdning. Vi hadde lÊrt om det i etikken, der kaltes det assymetri. Dette mÄtte vi passe oss vel for, lÊrte vi,mange hjelpere virker Ä ha glemt dette nÄr de kommer ut i praksisfeltet. Vi opplevde asymetriske forhold der de velutdannede brukte utdannelsen sin til Ä slÄ oss i hodet med, i stedet for Ä stÄ til tjeneste.

I ettertid ser jeg ogsÄ at de gjorde det for Ä dekke over manglende kompetanse, og slippe Ä bli tatt med buksene nede, for vi mÄ jo for all del ikke si at vi ikke vet eller kan, i det systemet vi har bygget. Det ble ogsÄ tidlig klart for meg at de som jobbet i det offentlige systemet var villig til Ä gÄ lenger enn langt for Ä beskytte hverandre. Og det har ikke blitt bedre i Ärene som har gÄtt. Det finnes haugevis med dokumentasjon pÄ det. Min gamle mor som hadde mange dÄrlige mÞter med systemet, sa ofte :Gud hjelper den som hjelper seg selv. Det ble mitt mantra, og lite ante jeg da om at dette er hovedessensen i ordet empowerment.

Neste gang jeg stÞtte pÄ ordet var da jeg gikk pÄ masteren i offentlig politikk og ledelse. Jeg tok fordypningsfag i administasjon og ledelse. Valgfagene mine var konflikt og forhandlingsteori, personalledelse, teamledelse og empowerment. Og igjen mÞtte jeg dette ordet som skulle bety sÄ mye for meg og mitt liv. Det forsto jeg ikke da heller, men det har blitt en del av min tause kunnskap. Taus kunnskap er det som ligger der, som man stadig bruker, men som man ikke tenker over at man bruker. It goes without saying. Det er bare der, og ingen har satt ord pÄ det.

Denne gangen fikk ordet en annen vinkling. Denne gangen handlet det om ulike former for ledelse. Selvledelse var det jeg fattet interesse for. Da jeg skrev eksamenskravet fikk jeg go for Ä skrive om selvledelse, Ä bruke meg selv som eksempel. Det er egentlig fyfy Ä skrive om personlige opplevelser i en akademisk oppgave, men her passet det inn. Det ga ogsÄ uttelling i form av en god karakter. Jeg tok for meg studenttilvÊrelsen, og brukte teorien opp mot personlige erfaringer, for Ä forklare hva selvledelse og empowerment har Ä si for Ä mestre studenttilvÊrelsen. StudentilvÊrelsen er en tilvÊrelse hvor du i hÞy grad mÄ lede deg selv, Ä vÊre din egen sjef. NÄ ble jeg bevisst pÄ egne mÞstre ,og hvilke verktÞy jeg faktisk brukte. Det var viktig lÊrdom.

Dette har jeg fortsatt med i mĂžte med mobbeutsatte familier. Jeg bruker det bevisst slik at de kan finne sin egen kraft og styrke. Jeg kan ikke gi bort min egen styrke, den trenger jeg selv. Jeg ikke gjĂžre jobben for dem, de mĂ„ gjĂžre den. De mĂ„ ta eierskap til eget liv, ellers havner de fort i offerfellen, og det er ikke noe blivende sted. Jeg bruker meg selv, og min families erfaringer for at andre skal bruke dette for Ă„ hente opp sin egen kraft. Dette gjorde jeg ogsĂ„ i boken min ,Alle mot en. I hvert mĂžte med en mobbeutsatt familie ligger ordet empowerment fremme i pannen. Å fĂ„ dem til Ă„ ta eierskap over sin egen sak, skaffe seg de nĂždvendige kunnskaper, for sĂ„ Ă„ finne kilden til egen kraft, gjemt dypt i seg selv.

Kilden er uttÞmmelig, men fordi vi er mennesker, trenger vi ogsÄ hvile. Det mÄ vi sÞrge for Ä fÄ, men kraften ligger der sÄ lenge vi lever. Den kilden gÄr ikke tom. Jeg bruker ogsÄ denne tilnÊrmingen i bloggen. Jeg skriver personlig og deler mye, men de som kjenner meg godt vet ogsÄ at jeg er en privat person. Jeg deler det jeg mener er nÞdvendig, og som jeg tror kan ha en betydning for andre mennesker.

En annen ting som er helt nÞdvendig nÄr man er inne i disse sakene, er Ä forstÄ at her kan man ikke vÊre nÞytral. Man mÄ bestemme seg for hvems slagside man skal stÄ pÄ. Mitt soleklare valg har vÊrt barnas slagside. Det har aldri vÊrt noe annet alternativ. Jeg sier som Desmund Tutu : hvis du velger Ä vÊre nÞytral i spÞrsmÄl om overgrep, da har du valgt overgripers side. SÄ enkelt er dette spÞrsmÄlet for meg.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk pÄ et ikon for Ä logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s