Drømmen om et bibliotek📚

Jeg har elsket bøker siden jeg var en jentunge. Lesegleden har jeg arvet etter min mor, som leste bøker støtt og stadig. Det startet på skolen og i skolebiblioteket. Jeg leste boigrafier om mennesker som hadde klart de umuligste ting. Jeg leste om Helen Keller, Jacquline Kennedy og Marie Curie. Jeg lærte at alt var mulig, og at hindringer kunne forseres, og man kunne oppfylle alle sine drømmer om man var villig til å jobbe hardt for å nå dem. Fra skolebiblioteket var veien kort til biblioteket, og etterhvert mammas boksamling. Det var i mammas boksamling jeg ble kjent med Agatha Christie, Hercule Poirot og Miss Marple. Siden ballet det på seg med bokklubber, og skattejakt i den lokale bokhandelen, og i bokhandlere både i inn og utland. De er mine godtebutikker.

I biblioteket skal det være bøker, reiseminner, minner fra et levd liv, minner om de som ikke lenger er på denne siden av døden, arvegods, noe nytt, noe gammelt, noe fått, noe brukt, hjemmelaget, kunst, kuriositeter, og dokumenter over levd liv. Biblioteket er ikke helt ferdig enda, mer skal opp i hyllene, og på veggene. Det skal være et sted for opplevelser, og en reise i tid.

I går ble biblioteket innviet da bror Herleik, hans Anna, niese/fadderunge Malin og hennes venninne, og niese Lea og hennes samboer kom innom på besøk, i går kveld. Biblioteket fikk stemplet godkjent. Niese Lea og hennes samboer er, som Per Svein og jeg, de går på skattejakt i gjenbruksbutikken på Mjåvann, og i billigkjedene. De kjente igjen flere av skattene våre. Du må lete litt sa Lea, men da finner du også skattene som det er verdt å ta med seg hjem.,

Kontorpulten, bordet som skriveren står på, gulvvasen i natur, og blomsten kommer fra Ikea. Skriveren har vi hatt i mange år. Putetrekket kommer fra Clas Ohlsen, og innmaten fra Ikea. Den turkise lampen, og de grønne magasinholderne kommer fra gjenbruksbutikken på Mjåvann.

Trekket valgte vi selv, og det går rett inn i fargeskalaen i Casa Amore. Mammas gamle håndarbeidskurv kler også stilen.

Den har stått i svigerfars barndomshjem, til den fikk et hjem hos oss. At den skulle stå i biblioteket var en selvfølge. Et bibliotek med respekt for seg selv må ha en globus, denne er kjøpt på Clas Ohlson.

I stolene er de grønne putetrekkene kjøpt på Clas Ohlson, og ananasputene er kjøpt på salg hos Nille. I sofaen er de turkise putetrekkene kjøpt på Clas Ohlson, de grå på Jysk og det grønne kjøpt på Ikea, putefyllet er også kjøpt på Ikea.

Farmor var en gudfryktig dame, og Bibelen var hennes kjæreste eie. Jeg arvet den💙 Mamma var mer alternativ i tankegangen. Hun digget Jesus og alt han sto for, men hun opplevde mye dritt fra såkalt gode kristne, med moralske pekefingre. Mamma lærte oss at alle mennesker hadde sin egen vei de skulle gå for å finne kjærlighetskraften, Gud, eller hva de nå kalte den. Og at ingen hadde noe med å blande seg inn i den veien andre gikk. Det finnes mange veier sa hun, og hver og en må finne sin egen. Det finnes like mange veier, som det finnes mennesker på jorden.

I hennes barnebibel fra 1949, som hun fikk da hun var ti år gammel, etterlot hun seg et manifest til oss barna. Jeg fant det etter hennes død. Hun leste mye for oss i barnebibelen da vi var små. Over sengene våre hadde vi bilder av engler som passet på barn, og hver eneste kveld sang vi: Kjære Gud jeg har det godt, takk for alt som jeg har fått. Pass på liten og på stor, Gud bevare far og mor. Amen.

Manifestet hun etterlot seg som er datert 17.06.2001, nokså nøyaktig femten år før hun døde, der står det: Denne boken har jeg ikke sett i på mange år. Ser ut som jeg har lest mye i den en gang. Slo plutselig rett opp på noe da jeg åpnet den. I en eller to uker nå har det begynt å skje uforklarlige ting igjen. Ser ut for at høyere makter hjelper meg, som de har gjort så mange ganger før. Jeg har lett og lett i disse 2 ukene. Mista fort trua på bibelen, men ikke på høyere makter. Kanskje må begge deler blandes. For meg blir det nok på en spesiell måte. 💙

Jeg har vært fascinert av denne mannen siden jeg skrev særemne om ham ( på Sonans, i 2004) og om det han skrev på Søgne gamle prestegård. Der skrev han diktet : Jeg velger meg April. Vi giftet oss i mai, likevel valgte toastmasteren å lese opp dette diktet for oss under bryllupsmiddagen, som et slags frempeik.

Per Svein fikk den av henne etter å ha hjulpet henne med salg av leiligheten, rydding og flytting da hun kom på omsorgssnteret i Kvinesdal. Det var enormt mye arbeid, så gaven var fortjent.

Og litt etter litt, time for time, dag for dag, blir drømmen om bibliotek til virkelighet👍🤗

Måtte søndagen din bli en dag hvor drømmer manifesteres, og jeg håper at søndagen din blir en super dag😍

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s