Vi har et fantastisk vÊr pÄ SÞrlandet for tiden. Vi kan fortsatt sitte pÄ verandaen i midten av oktober.
Vi dro utover til huset fÞr klokka var Ätte i gÄr. Klappet og klart skulle komme Ä gjÞre ferdig plattingen ute. Meningen var at de skulle komme forrige fredag, men matrialene kom ikke. Derfor ble det utsatt en uke. Mariann skulle ogsÄ komme, hun skulle hjelpe meg med utpakking, og smÄvask.
Jeg traff Mariann da vi gikk sammen pÄ masterstudiet i offentlig politikk og ledelse ( statsvitensksap). Vi var prÞvekaniner for det som ble kalt bolkeundervisning. De delte fagene i to, med seks ukers bolker med intens undervisning, og to ukers eksamensforberedelser og eksamen. Uken etter gjÞv vi lÞs pÄ nok en seksukers intens fordypning, fÞr en to ukers eksamensperiode, fÞr jul eller sommerferie. Det viste seg Ä vÊre effektivt bÄde for studentene og universitetet. Karakterene gikk til vÊrs og flere fullfÞrte. Kullet vÄrt ble raskt dÞpt om til gullkullet, og samholdet blant studentene ble sterkere enn fÞr. Vi satt jo i den samme bÄten.
En annen viktig faktor for samhold og trivsel, var Mariann, som ble alles mor. Hun sÞrget for ar vi fikk det vi trengte, hun tok ansvar for trivsel pÄ lesesalen, sto bak viktige arrangementer med artige innslag. Vi leverte inn masteroppgavene pÄ universitetet, til samme tid, og dokumenterte. Vi hadde fest pÄ byen om kvelden. Da vi skulle legge frem masteroppgavene sÞrget hun for at alle kledde seg pent, mennene i dress, og vi damer i like, sorte kjoler, med tilbehÞr. Da vi var ferdig ble det servert alkoholfri sjampis og blaudis med bilde av kullet, tatt pÄ kvelden, midt i Markens, da vi feiret at masteroppgavene var levert.,
Mariann og jeg har holdt kontakten siden. Vi mÞtes pÄ alle plan. Mariann og Knut er blitt en del av vÄr utvidete familie. Per Svein er like glad i dem som jeg er, og vi elsker Ä vÊre sammen med dem. I gÄr sa jeg at vi mÄtte vÊre sammen oftere. Etter 17 Är begynner ting Ä roe seg hos oss, og da kan tiden fylles med gode opplevelser med dem vi er glad i.
Vi kom langt ned i kassene i gÄr. Til nÄ har jeg fylt opp tre kasser med bÞker som skal gis bort. Det blir nok flere. BesÞkende til huset kan stikke innom garasjen Ä se om de ikke vil ha med seg et par gode bÞker hjem.
Vi har fÄtt oppdatert oss litt pÄ hverandres liv, og det er en nÞdvendighet. Jeg fÞler jeg har kjent Mariann siden tidenes morgen, og ikke bare i drÞye tolv Är. Hver dag tenker jeg pÄ hvor heldig jeg er som har sÄ mange flotte mennesker i livet mitt, Mariann er definitivt en av dem.
Hun hadde med seg innflyttingsgave. En orkide og en fantasikalender. En pekepinn pĂ„ at livet nĂ„ gĂ„r over i en mer kreativ fase for innbygerne i Casa Amoreâ€ïž
Med fire snekkere pÄ plass gikk det unna. Regningen skulle vÊrt betalt for en uke siden, men vi fikk beskjed om Ä vente til de ble helt ferdige. Ikke lenge etter at de forlot tomta betalte vi den, og nÄ er den saken ute av verden.
I gÄr fikk vi beskjed om at sovesofaen er kommet. Vi kjÞpte den i august, hos fagmÞbler. Den hentes i dag, sÄ er den klar nÄr bibliotekgulvet er ryddet. Det kan fort skje i lÞpet av helgen. Jeg skal ikke pÄ huset fÞr etter cafeen i dag. Tove og jeg skal gÄ til cafeen i dette nydelige vÊret. Jeg vil nyte de siste soloppgangene i Lilandsresidensen ogsÄ, for de markerer slutten pÄ en periode i livet.
Mamma Lilands blogg 