I går fikk endelig Per Svein noen svar fra kommunen. Da hadde vi allerede funnet ut av det meste på egenhånd, og fått bedre svar andre steder. I alle fall når det kom til søknad om basseng. Den tar vi fatt på når Per Svein er hjemme igjen. Da vi fikk tilbakeført området der kanalen skulle gått,var det regulert som utomhusareal, det lå i dette at vi kunne bygge to boder a 15 m2. Spørsmålet var da, må vi søke? Eller kan vi bare bygge? Svaret var at vi bare kunne bygge, og svaret foreligger skriftlig. Hvilket er perfekt. Vårt mellomnavn de siste 17 årene er dokumentasjon, og det kan aldri bli for mye.
Rørlegger kom ikke i går, hvilket betyr at han ikke blir ferdig i dag. Han løper mellom to hus som er i ferd med og ferdigstilles. Han blir derfor ikke ferdig hos oss før ut i neste uke. Byggleder skal kjøre tetthetstest så fort vannrørene er satt under trykk. Vi får nærmere svar om grovvask og overtakelse, så fort som mulig. Vi skal ha en todelt overtakelse, som betyr at vi kan flytte inn møbler og stæsj i første omgang, og oss selv i neste.
Da jeg kom ute på hovedveien i går så jeg at det lyste klart i stuen. Jeg tenkte i mitt stille sinn, at så sterkt lyste vel ikke spottene? Siden HTH kjøkken hadde flyttet øya på rett plass, etter mål, kunne elektrikeren og hans lærling komme tilbake å jobbe videre i går. Jeg tok først turen innom leiligheten.
Den er solid som fjell. Byggeleder Vibekke og de to andre på huset, hadde prøvesittet herligheten. Her kan dere få mange fine morgener, i helgene, med naboer, sa Ronny. Her skal det serveres kaffe og te i solkroken. Eller folk kan ta med seg ei kanne, å bare sette seg der👍
Da jeg kom inn i huset så jeg at elektrikeren og lærlingen hadde jobbet knallgodt. Spottene var på plass og de blå glasslampene som skulle over spisebord og stuebord var plassert, akkurat der de skulle være. Vi er kjempefornøyde.
Han sa videre at vi har hengt opp retrolampen din i biblioteket, og vi skyndte oss ned for å se. Vi kjøpte lampen på et hagesalg hos Marit og Jostein Schaldemose. Jeg så lampen på fb, og visste det sto navnet mitt på den. Den skulle henge i biblioteket. Lampen hadde hengt i familiens kjøkken i 15 år. Da pusset de opp og utvidet kjøkkenet. Og da passet den ikke inn. De ville ikke kvitte seg med den da, så den ble liggende. I fjor sommer holdt de på å klargjore huset for salg, og da ville ikke lampen passe inn i det nye huset deres. Jeg lovet at den skulle få et godt hjem hos oss.
Herligheten kostet 250 kroner, og jeg gjentar det gjerne, alt behøver ikke være dyrt. Mens jeg beundret elektrikernes jobb, gikk lærlingen inn i teknisk rom, for å fortelle sjefen hvor fornøyd jeg var. Da overhørte jeg Jonas si til sin lærling: du er flink. Jeg ble helt varm om hjertet der jeg sto og lyttet til de to. Da lærlingen gikk opp for å jobbe videre, gikk jeg inn til Jonas, og sa: dere er flinke🤗
Mamma Lilands blogg 