Å ta tilbake en stjålet identitet😍

Det er mange år siden jeg fikk tilsendt et slekstre fra min fars side i Vesterålen. Der kom det tydelig frem at vi var av samisk slekt. Det hadde jeg aldri hørt et eneste ord om. Det var min jevngamle tante som fortalte meg det. Hun hadde heller aldri hørt om det. I ettertid så hun at tegnene på at vi var av samisk slekt hadde vært der hele tiden. Alt fra området farmor hadde vokst opp i, til fortellingene hun fortalte, som på merkelig vis dukket opp i den samiske filmen Veiviseren, mange år senere. Vår familie har som mange andre familier fått merke fornorskingsprosessen på det mest brutale.

Så brutalt at farmor ikke så lenge hun levde ville høre snakk om, eller innrømme at hun var av samisk slekt. Selv da bevisene på det ble lagt foran henne svart på hvitt, nektet hun for sin samiske opprinnelse. Papirene gikk rett i peisbålet, og hun var tydelig på at den slags tjuløgn ville hun ha seg frabedt. Dette var et av få tema hun ikke ville snakke om. Ellers snakket hun om alt mulig. Det var mange tabuer hun løftet frem i samtaler med meg, men aldri et ord om dette tema, eller hvordan min biologiske farfar forlot henne og min far.

Selv hadde jeg ikke kontakt med min far, mamma reiste hjem til Trøndelag før jeg var et år. Min bror Herleik var da på plass i hennes livmor. Min far fortsatte livet som sjømann, og bosatte seg i Uruguay. Han var gift to ganger, men fikk ikke barn med sine nye koner. Han ble stefar til flere. Det eneste livstegnet jeg fikk var et julekort i 1994. Han døde av lungekreft i desember 2009, og ligger begravet utenfor Montevideo. Farmor derimot, hun hang seg fast, og ble en bauta i mitt liv. Jeg har alltid følt et sterkt slektskap til denne damen, som var steinbukk som meg selv, og som sto han av i alle mulige og umulige situasjoner.

Da jeg fikk enda en lillebror, som ikke hadde besteforeldre, tok hun affære. Hun ble hans bestemor også, og hun gjorde ikke forskjell på oss. Da han som ble min farfar, i den biologiske farfars sted, døde. Sto vi tre søsken listet opp som barnebarn. Da hun døde for tre år siden skjedde det samme. Det har gitt oss en sterk tilhørighet tii hverandre, men også til henne. Farmor stolte på seg selv og på sin Gud. Bibelen hennes ble lest hver eneste dag. Hun dømte ingen, det var Guds oppgave sa hun, men hun satte sin lit til ham. Jeg hadde ikke noe problem med Gud jeg heller, det var verre med disiplene hans. Jeg meldte meg ut at statskirken i 2012 da vi fikk en biskop, som ikke ville anerkjenne de homofiles rett til å leve i, og med kjærlighet. Han ville heller ikke vie fraskilte. Å gå så baklengs inn i fremtiden harmoniserte dårlig med alt jeg trodde på.

Jeg fortalte aldri farmor om min utmelding, jeg tenkte ikke tanken. For meg tilhører dette privatlivet, og hver og en må finne sin vei. Hvorom alting er, så er det jeg som har overtatt bibelen hennes, hennes kjæreste eie. Jeg skal ha den hos meg så lenge jeg lever. Det var aldri aktuelt å ta tilbake den samiske arven mens farmor levde. Hun gjorde sine valg for å beskytte slekten, i generasjoner frem i tid. Det er bare det at man kan ikke løpe fra sin identitet. Den er en del av deg.

For seks år siden ble jeg kjent med reindriftsamen Elin Magga. Og siden har jeg gått i samelære. Jeg har lært så utrolig mye av henne, men det gjenstår mye å lære, læretiden er ikke over. Da vi var på besøk hos henne for to år siden kom det en melding fra Per Sveins niese. Hun hadde forsket litt på Per Sveins morfars slekt fra Lyngen. Hun mente mye tydet på at de også var av samisk slekt. Etter dette ble eldstesønnen vår i fyr og flamme. Han ville vi skulle melde oss inn i samemantallet, slik at han også kunne melde seg inn. I slutten av august var han lei av å vente, så han meldte seg inn selv. Han fikk godkjenning forrige uke.

I januar var det 100 år siden farmor ble født. Det er et paradoks at hun ble nøkkelen inn i samemanntallet for Kristoffer. Jeg håper ikke hun snur seg i graven, men at hun har funnet fred med sin samiske identitet, hvoren sjelen hennes nå befinner seg. Summa sumarum, Per Svein og jeg søkte begge i forrige uke. I går kom godkjenningen, først til Per Svein, og noen timer senere til meg. Jeg brukte også farmor som inngangsbillett.

I går vaiet sameflagget fra Lilandsresidensen. Å ta tilbake stjålet identitet gir grunn til feiring. Eldstesønnen er strålende fornøyd. Nå er vi jo blitt en skikkelig samisk familie.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s