Tidligere i uken, helt tilfeldig, bet jeg meg merke i noe som ble snakket om pÄ God Morgen Norge. Jeg var travelt opptatt med Ä planlegge dagen, da noe fanget min interesse. Temaet var livssorg, og mens hun snakket forsto jeg at dette visste jeg ogsÄ alt om. Damen som jeg ikke fikk med meg navnet pÄ, fortalte om hvordan hennes unge mann hadde blitt utsatt for hjerneslag, og hvordan han i ettertid slet med senskader, som igjen fikk store konsekvenser for hans liv, men ogsÄ for henne og barna. Alt mÄtte planlegges ned til minste detalj, samtidig som man ikke kan planlegge noe. For plutselig skjer det noe som gjÞr at de ikke kan gjennomfÞre det de hadde planlagt likevel. Livet blir uforutsigbart.
Jeg kjente meg godt igjen i situasjonen, og det vet jeg at alle andre mobbeutsatte familier ogsÄ gjÞr. Det handler om livet som ikke ble som du hadde planlagt, du fÄr et liv du aldri i verden ville valgt. Det er bare det at du ikke kan velge. Du mÄ ta det du fÄr. Livssorg kan defineres slik: NÄr livet slik vi kjenner det plutselig forandres, og fremtiden blir annerledes enn det man har sett for seg. Det kan handle om det Ä bli syk, eller Ä vÊre pÄrÞrende, det kan handle om mobbing, vold, krenkelser, overgrep, samlivsbrudd, ufrivillig barnlÞshet, eller om drÞmmer som gikk i knas. Listen er lang.
Selv opplevde jeg at livet mitt ble endret fundamentalt da to av mine sÞnner ble utsatt for mobbing. Roberts helvete startet i 2003, senere skulle jeg fÄ vite at min eldste sÞnn ogsÄ var blitt utsatt for mobbing. Ikke sÄ massivt som Robert, men fem Är med mobbing er mer enn nok uansett graden av den. I ettertid vet vi at det startet for eldstemann tre Är fÞr, med et klassemiljÞ som ble dÄrligere for hvert Är som gikk. Det var de samme som gjorde Roberts liv til et helvete, som mobbet eldstemann. To av de som sto i bresjen ble dÞmt for mobbingen av Robert i en straffesak i 2005. Et par mÄneder etter kom eldstemann og fortalte om sine opplevelser med de samme folka. Han hadde ikke turt Ä si noe i frykt for at det skulle bli verre. Frykten var reell, Robert sa fra, og helvete ble verre enn noen gang.
Jeg ville jo aldri valgt dette for mine barn og meg selv. Jeg hadde akkurat startet pÄ en ny utdannelse. NÄ skulle det endelig bli min tur. Jeg tok studiekompetanse, en bachelor i sosialt arbeid, og en master i statsvitenskap. Jeg skulle gjÞre karriere i vÄr velferdstat. Jeg skulle hjelpe andre. Jeg skulle knuse tabuer med Äpenhet. Jeg skulle bidra til Ä gjÞre verden til et bedre sted. Mange skjÞnte ikke hvordan jeg klarte Ä fullfÞre en sÄ krevende utdannelse mens dette pÄgikk. Sannheten er at det var utdannelsen som reddet vettet mitt. Jeg mÄtte tvinge tankene bort fra det helvete vi sto i, og fikk helt nÞdvendige friminutt. Hodet mitt fikk jobbe med noe annet,,mens hjernen klekket ut nye lÞsninger, pÄ stadig flere problem. Uten studier og medstudenter som heiet meg frem er det ikke sikkert at jeg hadde vÊrt her i dag.
For sÄ tÞft har dette vÊrt. Jeg har mange kvelder bedt til hÞyere makter om Ä fÄ slippe Ä vÄkne igjen. Jeg forstÄr de som ikke klarer mer, selv om den lÞsningen ikke hjelper noen. En annen ting er at min utdannelse har vÊrt helt nÞdvendig for at vi skulle klare Ä gÄ de skrittene vi har gÄtt. Utfordringene har stÄtt i kÞ, og de har slÄtt oss i bakken, gang etter gang. Vi har klart Ä reise oss fordi vi har vunnet de slagene vi har tatt. Det gir pÄfyll av energi, Ä mestre det helvete du stÄr i. Vi har valgt et viktig vÄpen som har gitt oss krefter. à penhet er vÄrt viktigste vÄpen, ingen skam, ingen tabu, ingen skyld, ingen skjelletter i skapet. Det er ingenting Ä ta oss pÄ, alt ligger der helt Äpent. Robert som nÄ jobber fulltid hos NAV, sa det her om dagen. Det er Äpenheten som har reddet meg. Jeg er helt enig.
Det er en annen ting ogsÄ som har vÊrt viktig. Det handler om aksept, vi har akseptert situasjonen, og de kortene vi har fÄtt utdelt. Vi kan ikke forandre fortiden, men vi kan skape fremtiden. Det gjÞr vi hver eneste dag. Da Robert aksepterte situasjonen, at han hadde fÄtt en skade, at de som mobbet ham hadde greid Ä skade ham, da kom forandringen. Sakte, men sikkert. Da kunne helbredelsen ogsÄ finne sted. Han sluttet Ä flykte fra traumet sitt, han valgte Ä mÞte det, kjenne pÄ de vonde fÞlelsene og skrelle lÞken, lag for lag. Det han har klart pÄ seks Är er for oss uforstÄelig, men det handler om Ä ha akseptert situasjonen. FÞr han gjorde det sto han pÄ stedet hvil, eller gikk baklengs inn i fremtiden.
Det er mye snakk om tilgivelse, men det er ikke alle handlinger som skal eller kan tilgis. Det er ikke sÄnn at du mÄ tilgi for Ä komme deg videre, men du mÄ akseptere at ting har blitt som det har blitt. Det gjelder ogsÄ for mor, selv om den sitter langt inne. Det er eneste mÄten Ä klare det pÄ. Jeg fÄr ofte spÞrsmÄlet hvor jeg henter kreftene fra. Og svaret er at det aner jeg ikke. Jeg fÞler bare ikke at jeg har noe annet valg enn Ä sette den ene foten foran den andre, Ä fortsette Ä gÄ. Jeg har alltid vÊrt god til Ä glede meg over de smÄ tingene i livet. De er blitt enda viktigere nÄ. Jeg hadde ikke greid det alene, dette er teamwork. Jeg har et godt nettverk, som stadig vokser. Jeg har familie og gode venner. Jeg fÞler meg priviligert midt oppe i det hele. Vi har stanset mobbing, vi har vunnet to rettssaker, vi har knust en kommune, vi har jobbet knallhardt med senskader, vi har fÄtt sÞnnem vÄr tilbake. Vi har barnebarn og svigerbarn. Vi har klart Ä stÄ rakrygget i dritten. Det gir uante krefter.
Jeg har fÄtt mange spÞrsmÄl om hvordan jeg klarer Ä holde meg oppreist, hvordan jeg klarer Ä reise meg, hvordan jeg mestrer det? Jeg har fÄ svar, annet enn at jeg ikke opplever Ä ha noe valg. Jeg har ogsÄ vÊrt pÄrÞrende til en dement mor i over 20 Är. Det er ogsÄ en livssorg.Da min mor forsvant mer og mer inn i demenstÄken, mens jeg selv trengte en mor mer enn noengang. Og rollene som ble byttet om, jeg ble min mors mor. Jeg fikk enda et barn. Jeg sto mellom barken og veden, og mÄtte velge mitt barn. Kommunen mÄtte ta ansvar for min mor. Det er mye Ä grine av, og det gjÞr jeg ofte. TÄrer renser, og fÞlelsene er det ikke lurt Ä lÞpe i fra. Livet er verken lett eller rettferdig, men det har jeg akseptert. Kanskje det ligger noe her?
Vi har jobbet hardt med Ä skape en mening i det meningslÞse. Med vÄr Äpenhet har vi hjulpet andre, og vist vei. Vi har gÄtt foran og delt vÄre erfaringer. Vi var den andre familien som gikk til sak mot egen kommune og vant. Vi var de fÞrste som lot media fÞlge saken.,Jeg skrev en bok som har hjulpet mange. Vi har fÄtt tusenvis av henvendelser,og gitt enda flere rÄd. Vi har vÊrt med pÄ Ä starte et landsomfattende foreldrenettverk som vokser og stadig fÄr stÞrre innflytelse. Det var ikke dette som var drÞmmen min, men kanskje har jeg likevel oppnÄdd mange av mÄlene i drÞmmen min? Det skjedde bare pÄ en helt annen mÄte enn det jeg hadde tenkt, trodd og hÄpet.
Vi har lĂŠrt oss Ă„ leve godt med livets u – svinger selv om vi til tider er sĂ„ slitne at vi nesten ikke henger sammen. Vi har lĂŠrt oss Ă„ se de skjulte velsignelsene i den situasjonen vi til enhver tid er i. Jeg har fĂ„tt vennskap jeg aldri hadde forventet Ă„ fĂ„ da vi sto alene i dette. Vennskap som jeg vet vil vare livet ut, og det er en gave som ikke er til Ă„ fatte. En gave jeg vet Ă„ verdsette. Vi Ăžnsker ogsĂ„ Ă„ spre hĂ„p og lys til de som kommer etter oss i lĂžypa. Ved Ă„ vise at selv om livet har vĂŠrt helt for jĂŠvlig, sĂ„ kan det snu. Det kan bli bedre, men man mĂ„ ta tiden til hjelp. Tiden leger ikke alle sĂ„r, men den hjelper oss til Ă„ leve med vĂ„re livssorgerâ€ïž
Jeg fikk denne tilsendt fra Kjartan i styret i FMM forleden. Han tenkte pĂ„ meg da han leste dette skrev han đ€ den traff rett i hjerterotenđ
Jeg hĂ„per du fĂ„r en nydelig dag der uteđ