Livssorg💜

Tidligere i uken, helt tilfeldig, bet jeg meg merke i noe som ble snakket om på God Morgen Norge. Jeg var travelt opptatt med å planlegge dagen, da noe fanget min interesse. Temaet var livssorg, og mens hun snakket forsto jeg at dette visste jeg også alt om. Damen som jeg ikke fikk med meg navnet på, fortalte om hvordan hennes unge mann hadde blitt utsatt for hjerneslag, og hvordan han i ettertid slet med senskader, som igjen fikk store konsekvenser for hans liv, men også for henne og barna. Alt måtte planlegges ned til minste detalj, samtidig som man ikke kan planlegge noe. For plutselig skjer det noe som gjør at de ikke kan gjennomføre det de hadde planlagt likevel. Livet blir uforutsigbart.

Jeg kjente meg godt igjen i situasjonen, og det vet jeg at alle andre mobbeutsatte familier også gjør. Det handler om livet som ikke ble som du hadde planlagt, du får et liv du aldri i verden ville valgt. Det er bare det at du ikke kan velge. Du må ta det du får. Livssorg kan defineres slik: Når livet slik vi kjenner det plutselig forandres, og fremtiden blir annerledes enn det man har sett for seg. Det kan handle om det å bli syk, eller å være pårørende, det kan handle om mobbing, vold, krenkelser, overgrep, samlivsbrudd, ufrivillig barnløshet, eller om drømmer som gikk i knas. Listen er lang.

Selv opplevde jeg at livet mitt ble endret fundamentalt da to av mine sønner ble utsatt for mobbing. Roberts helvete startet i 2003, senere skulle jeg få vite at min eldste sønn også var blitt utsatt for mobbing. Ikke så massivt som Robert, men fem år med mobbing er mer enn nok uansett graden av den. I ettertid vet vi at det startet for eldstemann tre år før, med et klassemiljø som ble dårligere for hvert år som gikk. Det var de samme som gjorde Roberts liv til et helvete, som mobbet eldstemann. To av de som sto i bresjen ble dømt for mobbingen av Robert i en straffesak i 2005. Et par måneder etter kom eldstemann og fortalte om sine opplevelser med de samme folka. Han hadde ikke turt å si noe i frykt for at det skulle bli verre. Frykten var reell, Robert sa fra, og helvete ble verre enn noen gang.

Jeg ville jo aldri valgt dette for mine barn og meg selv. Jeg hadde akkurat startet på en ny utdannelse. Nå skulle det endelig bli min tur. Jeg tok studiekompetanse, en bachelor i sosialt arbeid, og en master i statsvitenskap. Jeg skulle gjøre karriere i vår velferdstat. Jeg skulle hjelpe andre. Jeg skulle knuse tabuer med åpenhet. Jeg skulle bidra til å gjøre verden til et bedre sted. Mange skjønte ikke hvordan jeg klarte å fullføre en så krevende utdannelse mens dette pågikk. Sannheten er at det var utdannelsen som reddet vettet mitt. Jeg måtte tvinge tankene bort fra det helvete vi sto i, og fikk helt nødvendige friminutt. Hodet mitt fikk jobbe med noe annet,,mens hjernen klekket ut nye løsninger, på stadig flere problem. Uten studier og medstudenter som heiet meg frem er det ikke sikkert at jeg hadde vært her i dag.

For så tøft har dette vært. Jeg har mange kvelder bedt til høyere makter om å få slippe å våkne igjen. Jeg forstår de som ikke klarer mer, selv om den løsningen ikke hjelper noen. En annen ting er at min utdannelse har vært helt nødvendig for at vi skulle klare å gå de skrittene vi har gått. Utfordringene har stått i kø, og de har slått oss i bakken, gang etter gang. Vi har klart å reise oss fordi vi har vunnet de slagene vi har tatt. Det gir påfyll av energi, å mestre det helvete du står i. Vi har valgt et viktig våpen som har gitt oss krefter. Åpenhet er vårt viktigste våpen, ingen skam, ingen tabu, ingen skyld, ingen skjelletter i skapet. Det er ingenting å ta oss på, alt ligger der helt åpent. Robert som nå jobber fulltid hos NAV, sa det her om dagen. Det er åpenheten som har reddet meg. Jeg er helt enig.

Det er en annen ting også som har vært viktig. Det handler om aksept, vi har akseptert situasjonen, og de kortene vi har fått utdelt. Vi kan ikke forandre fortiden, men vi kan skape fremtiden. Det gjør vi hver eneste dag. Da Robert aksepterte situasjonen, at han hadde fått en skade, at de som mobbet ham hadde greid å skade ham, da kom forandringen. Sakte, men sikkert. Da kunne helbredelsen også finne sted. Han sluttet å flykte fra traumet sitt, han valgte å møte det, kjenne på de vonde følelsene og skrelle løken, lag for lag. Det han har klart på seks år er for oss uforståelig, men det handler om å ha akseptert situasjonen. Før han gjorde det sto han på stedet hvil, eller gikk baklengs inn i fremtiden.

Det er mye snakk om tilgivelse, men det er ikke alle handlinger som skal eller kan tilgis. Det er ikke sånn at du må tilgi for å komme deg videre, men du må akseptere at ting har blitt som det har blitt. Det gjelder også for mor, selv om den sitter langt inne. Det er eneste måten å klare det på. Jeg får ofte spørsmålet hvor jeg henter kreftene fra. Og svaret er at det aner jeg ikke. Jeg føler bare ikke at jeg har noe annet valg enn å sette den ene foten foran den andre, å fortsette å gå. Jeg har alltid vært god til å glede meg over de små tingene i livet. De er blitt enda viktigere nå. Jeg hadde ikke greid det alene, dette er teamwork. Jeg har et godt nettverk, som stadig vokser. Jeg har familie og gode venner. Jeg føler meg priviligert midt oppe i det hele. Vi har stanset mobbing, vi har vunnet to rettssaker, vi har knust en kommune, vi har jobbet knallhardt med senskader, vi har fått sønnem vår tilbake. Vi har barnebarn og svigerbarn. Vi har klart å stå rakrygget i dritten. Det gir uante krefter.

Jeg har fått mange spørsmål om hvordan jeg klarer å holde meg oppreist, hvordan jeg klarer å reise meg, hvordan jeg mestrer det? Jeg har få svar, annet enn at jeg ikke opplever å ha noe valg. Jeg har også vært pårørende til en dement mor i over 20 år. Det er også en livssorg.Da min mor forsvant mer og mer inn i demenståken, mens jeg selv trengte en mor mer enn noengang. Og rollene som ble byttet om, jeg ble min mors mor. Jeg fikk enda et barn. Jeg sto mellom barken og veden, og måtte velge mitt barn. Kommunen måtte ta ansvar for min mor. Det er mye å grine av, og det gjør jeg ofte. Tårer renser, og følelsene er det ikke lurt å løpe i fra. Livet er verken lett eller rettferdig, men det har jeg akseptert. Kanskje det ligger noe her?

Vi har jobbet hardt med å skape en mening i det meningsløse. Med vår åpenhet har vi hjulpet andre, og vist vei. Vi har gått foran og delt våre erfaringer. Vi var den andre familien som gikk til sak mot egen kommune og vant. Vi var de første som lot media følge saken.,Jeg skrev en bok som har hjulpet mange. Vi har fått tusenvis av henvendelser,og gitt enda flere råd. Vi har vært med på å starte et landsomfattende foreldrenettverk som vokser og stadig får større innflytelse. Det var ikke dette som var drømmen min, men kanskje har jeg likevel oppnådd mange av målene i drømmen min? Det skjedde bare på en helt annen måte enn det jeg hadde tenkt, trodd og håpet.

Vi har lært oss å leve godt med livets u – svinger selv om vi til tider er så slitne at vi nesten ikke henger sammen. Vi har lært oss å se de skjulte velsignelsene i den situasjonen vi til enhver tid er i. Jeg har fått vennskap jeg aldri hadde forventet å få da vi sto alene i dette. Vennskap som jeg vet vil vare livet ut, og det er en gave som ikke er til å fatte. En gave jeg vet å verdsette. Vi ønsker også å spre håp og lys til de som kommer etter oss i løypa. Ved å vise at selv om livet har vært helt for jævlig, så kan det snu. Det kan bli bedre, men man må ta tiden til hjelp. Tiden leger ikke alle sår, men den hjelper oss til å leve med våre livssorger❤️

Jeg fikk denne tilsendt fra Kjartan i styret i FMM forleden. Han tenkte på meg da han leste dette skrev han 🤗 den traff rett i hjerteroten💙

Jeg håper du får en nydelig dag der ute👍

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s