Diverse ærend, møtevirksomhet, søknader, kosestunder, og eldstesønnen godkjent av Sametinget🤗

Vi er godt i gang med en ny uke, full av begivenheter. Etter en slow start i går gikk turen til frisøren. Jeg burde gå der oftere, bare på grunn av hodebunnsmassasjen, og massasjestolen jeg sitter i når håret vaskes. I går spurte Henriette om hun skulle krølle håret mitt også. Det fikk hun lov til. Nå er jeg kvitt flere kilo stålull, det kjennes i alle fall slik, og det er jeg godt fornøyd med.

Mens jeg gjorde dette var Per Svein i møte med Fasadeprodukter, på huset, for pristilbud på solskjerming, og et par persienner med fjernstyring på hovedbad og soverom. Da han kom ut fant han også ut at det var en del kjøkkenrot. Det var feilmåling, feilbestillinger, og ting som manglet. Etter en telefon med Rebecca på HTH, ble det orden i sysakene. Hastebestillinger og litt purringer ble satt i system. Og når de attpå til legger seg paddeflate er alt ok. Alle kan gjøre feil, men ikke alle innrømmer det.

Etter frisørbesøk tok vi turen til byen, og Det lille galleri.

Vi leverte inn et stort bilde for nytt passpatour, og fiksing av ramme. Rammen var nesten like skjev som det skjeve tårn i Pisa. Nå er bildet klart for og henges opp i det største soverommet i underetasjen.

Vi fikk tid til en kaffestopp og kosestund i byen før vi dro tilbake på huset for et møte med Repstad anleggs, Tor Helge Flåt.

Et besøk på Dampens i solskinn kan anbefales.

Da vi kom ut på huset var det full fart både oppe og nede, ute og inne. Klappet og klart hadde lagt siste hånd på plattingen nede. Vår mann fra Smikroken var i full gang med glassrekkverket.

Vi hadde en befaring med tidligere nevnte Flåt. I løpet av samtalen fikk vi nevnt ørten ganger at vi ikke var på jakt etter et pristilbud, men et TILBUD. Vi sa det så mange ganger at han måtte flire. Han var også nede for å se på neste års prosjekt med svømmebasseng. Der kommer vi til å innhente et pristilbud over nyttår.

Snekkerne fra klappet og klart hadde en del spørsmål om den lille plattingen oppe, før de satte i gang. Jeg er glad Per Svein er hjemme nå, for hver gang vi viser oss der ute, blir vi bombandert med spørsmål, og vi må svare med en gang.

I går kom beskjeden om at Kristoffer var godkjent av Sametinget. For å bli det er det en rekke kriterier som må være på plass. Søknaden er dog enkel å fylle ut. Kristoffer brukte min farmor, hans oldemor, for å få innpass. Paradokset er jo at farmor hele sitt liv fornektet sin samiske identitet. Det er ingen tvil om at hun gjorde dette for å beskytte den oppvoksende slekt, fra den mobbingen hun og hennes familie ble utsatt for, under hennes oppvekst. Fornorskimgsprosessen har ført til store traumer for altfor mange familier, traumer som går i arv. Dette er ingen skamplett for samene, men for våre myndigheter. La oss håpe vi kan lære av historien. Nå ble farmor nøkkelen inn til den samiske arven for eldstesønnen.

Da vi kom ut på husinspeksjonen i går var snekker Mathias og kjøkkenmontørene der fortsatt.

Mathias hadde det så gøy med finishen at han ikke ville gå før han ble ferdig. Den unge mannen elsker jobben sin, og det er en fryd å se. Det har hendt utallige ganger at jeg har kommet ut på huset, og han fortsatt er der etter normal arbeidstid. Og svaret jeg får når jeg spør hvorfor han ikke har kommet seg hjem? Er alltid: men det er jo så gøy🤗👍

I dag begynner de med baderomsplatene nede. De er vi spente på.

Takluken med trapp, til bortsettingsloftet, over walk in closet, kom på plass i går.

Hovedbad klart for baderomsplater, og her skal badekaret stå.

Montørene jobbet for å få ferdig det de kunne få gjort ferdig. Vi oppdaget også at Boraviften ikke var blitt levert. Rebecca jobber med saken. Det skal skuffer i front på øya, vi har fått skap. Hastebestilling er sendt. Montørene skal tilbake senere for å sette opp vaskeromsinnredningen. Da håper vi alt som mangler er på plass, så alt kan ferdigstilles.