Tirsdag poppet det opp en melding i bloggen min, tusen blogginnlegg var nÄ postet. Skal sei, tenkte jeg da. Hvor kommer alle disse ordene og historiene fra? De kommer fra et 55 Är langt levd liv. Og de vil ingen ende ta. Historiene formelig banker pÄ, og venter pÄ Ä bli fortalt. Den viktigste grunnen til Ä blogge handlet om alle de henvendelsene jeg fikk/fÄr angÄende mobbing, erstatningskrav og senskader. Jeg Þnsket Ä lette mitt eget arbeid i den forbindelse. Jeg begynte Ä blogge i desember 2017, rett fÞr den mye omtalte rettsaken mot SÞgne kommune. Den store varslersaken. To av varslerne gikk til sak mot kommunen om mobbingen flere ansatte hadde blitt utsatt for pÄ rÄdhuset i SÞgne. Dagbladet omtalte i sin tid dette huset som skrekkens rÄdhus.
Jeg ville fÞlge rettsaken, Ä dokumentere det jeg opplevde. Jeg har haugevis av sider med referat fra saken, som er renskrevet pÄ pc. Jeg har hyllemeter med dokumentasjon om det som fikk pÄgÄ der oppe, med tillatelse fra flertallet av kommunens politikere. De omskrev mobbingen til en konflikt, slik skolene gjÞr i de fleste mobbesaker. Varslerne vant, men kommunen rettet seg aldri etter dommen. De benyttet seg av den sterkestes rett, og fortsatte sine gjengjeldelser mot de som varslet.
Jeg har skrevet mange blogginnlegg om mobbing, erstatnigskrav, rettsaker og senskader. Det vil bli flere, team Liland skal fÞlge en rettssk i desember. Jeg er i gang med fortsettelsen pÄ historien i vÄr egen sak. Denne gangen handler det om senskader. Teorigrunnlaget er skrevet, det er pÄ noen og sytti sider sÄ langt. Verket skal fullfÞres i min nye kontordel pÄ Casa Amore. Det kommer mange flere blogginnlegg om dette tema etterhvert. Bokens arbeidstittel er: Etter rettsaken- à leve med senskader etter mobbing. Det er fullt mulig, og som i den fÞrste boken, vil denne bokens bÊrebjelker ogsÄ vÊre tro, hÄp og kjÊrlighet. HÄpet skal ingen fÄ ta fra oss, og med tro, hÄp og kjÊrlighet blir det umulige mulig.
Jeg har lenge tenkt at jeg skal fÄ katalogisert bloggen, ogsÄ det hÄper jeg Ä fÄ tid til pÄ sikt.
Jeg har ogsÄ tatt opp temaet demenssykdommer. Som pÄrÞrnde til en mor med demens, i alle fall de siste tyve Ärene hun levde, har jeg gjort mange erfaringer som med fordel kan deles. Her har jeg ogsÄ gjort mye research pÄ forskning, samtidig som jeg har skrevet dagbok siden 2006, hvor jeg har skrevet mye om dette. Vi hadde ogsÄ en bok vi skrev i nÄr vi besÞkte mamma, de Ätte Ärene hun bodde pÄ SÞgne omsorgssenter, fÞr hun dÞde. Demens kalles en pÄrÞrendesykdom, og den er knalltÞff. I starten er den klart tÞffest for den som rammes direkte, men etterhvert som den som rammes forsvinner inn i demenstÄken, desto tÞffere blir det Ä vÊre pÄrÞrende. Det mennesket du en gang elsket og kjente, forsvinner sakte, men sikkert. SÄ mÄ du lÊre deg Ä leve med det mennesket som dukker opp bak gardinet. Det er knalltÞft, men det finnes ogsÄ gyldne Þyeblikk. Mamma var en slagferdig dame, og innimellom kunne hun glimte til, ogsÄ etter at gardinet var trukket ned. Hun klarte stadig vekk Ä fÄ oss i krampelatter. Fortiden og fremtiden forsvant, hun forankret oss i nuet, for det var bare der hun eksisterte. Det var bare det som gjaldt, her og nÄ. Jeg har mange historier som trenger seg pÄ, men de fÄr vente.
Jeg har skrevet om bÞker, som den bokormen jeg er. BÞker har vÊrt mine beste venner gjennom livet. Uansett hva jeg leser, sÄ lÊrer jeg noe nytt. Kunnskap gir meg stor glede, og jeg blir aldri utlÊrt. Et liv uten bÞker hadde blitt et tomt liv. NÄ skal alle mine bÞker snart fÄ et nytt liv, i mitt nye bibliotek pÄ Langenes. NÄr jeg fÞrst er i gang vil jeg anbefale to bÞker jeg nettopp har lest. En ny bok, og en klassiker.
En ny forfatter for meg. Hun skriver romaner rundt historiske hendelser. Denne er fra Titanics forlis.
Denne klassikeren elsket jeg, selv om kvinnesynet her heldigvis er foreldet i vÄr del av verden.
Jeg har skrevet mye opp politikk. Politikk er per definisjon: fordeling av byrder og goder. Jeg er opptatt av skjevfordelingen, og at barn fÄr mer av byrdene enn de hadde behÞvd, mens mange voksne skummer flÞten pÄ deres bekostning. Det gjÞr meg jÊvlig forbannet, for Ä si det pent. Jeg har skrevet mye om GjÞr SÞgne greit igjen, og vÄre opplevelser med Ä fÞlge politikken pÄ nÊrt hold. Partipolitikk er jeg lite opptatt av. Jeg stemmer pÄ de som til enhver tid har det beste programmet for Ä ivareta barn.
Jeg har skrevet minneord, nÄr tiden har vÊrt inne for det. Jeg skriver om hva disse menneskene har betydd for meg, og hvilke kvaliteter som jeg har satt mest pris pÄ hos den enkelte. Jeg har skrevet innlegg hvor jeg fremsnakker mennesker som gjÞr en innsats, og spesielt om de gjÞr noe ekstraordinÊrt for barn. Det kommer jeg til Ä fortsette med.
Jeg har skrevet om reiser, om turer i skog og mark, og delt haugevis av bilder.
Disse tok jeg i gÄr. Himmelen fascinerer meg. Alle de vakre fargene.
Jeg har delt noen oppskrifter, og flere vil komme. Jeg er kokk i bunnen. PÄ Langenes fÄr jeg et fantastisk kjÞkken. Det kommer neste uke. Etterhvert blir det drivhus og plantekasser. Vi skal lage kolonihage sammen med barnebarna.
Her kommer kjÞkkenet til Ä stÄ.
Jeg har skrevet om familie, venner, fester, feiringer, begravelser og alt det livet har Ä by pÄ. Jeg har skrevet om stÞtteordninger, som Studier med stÞtte( SMS). Neste gang skal jeg skrive om leie fÞr eie, men det blir ikke denne uken. Jeg har delt byggeprosessen til Casa Amore. Vi nÊrmer oss mÄl, med stormskritt. Det gjenstÄr ennÄ litt. Jeg har delt opplevelser pÄ hytta, og i Lilandsresidensen. Jeg har delt historier fra Casa Roberto, Livet pÄ ranchen, og livet i leiligheten i byen. Jeg har delt historier og bilder om barn, svigerbarn, barnebarn, sÞsken, familie og venner. Barn, svigerbarn, Per Svein, Tove og andre, har sendt meg bilder til bruk i bloggen. Den har blitt et felles prosjekt som vi alle har bidratt til.
En stor takk til alle som har bidratt, og til de som har pushet pÄ for at jeg skulle starte den ( det tok noen Är). Og ikke minst tusen millioner takk til alle de som har vÊrt innom og lest. Det har vÊrt helt overveldende. Takk for alle tilbakemeldinger pÄ privat melding, nÄr jeg har skrevet et innlegg som traff deg midt i planeten, midt i det livet du lever her og nÄ.
SĂ„ ble de stĂ„ende disse tre, tro, hĂ„p, og kjĂŠrlighet, og stĂžrst av dem er kjĂŠrligheten. Bloggen har vĂŠrt ment for Ă„ spre hĂ„p, foruten hĂ„pet er livet lite verdt. Har man hĂ„p, kommer troen pĂ„ at man skal klare det, og det igjen baner vei for kjĂŠrligheten. KjĂŠrligheten til livet, til oss selv, og de rundt oss. En nydelig dag Ăžnskes deg som leserâ€ïž