Litt oppdatering fra Lilandsklanen🤗

Nå er vi klare for noen late sommerdager i Søgnes skjærgård. I går skar ryggen min seg, det skjer med ujevne mellomrom. Nå var det lenge siden, men kroppen ga i går streng beskjed om at vil du ikke roe ned, så skal du. Jeg sto på verandaen og bøyde meg over et lavt bord, som jeg vasket, da det smalt. Ut av munnen kom det et hyl, før jeg rakk å skjønne hva som skjedde. Per Svein satt i stua, og han skjønte med en gang hva som skjedde. Nå blir det joggesko, smertestillende, og riktig bruk av kroppen en stund fremover. Jeg går som ei krøkke, ryggen vil ikke rettes ut. Det tar den tiden det tar. Det er ikke mye hjelp i meg for øyeblikket.

Vi har nydelige sommerdager her sør, og de kan nytes med dårlig rygg, og god samvittighet.

Daniel fylte år 4. Juli, og forrige helg inkasserte han gaven fra Benedicte.

Bursdagsfrokost på senga, og spa-opphold på Farris bad.

Vi fikk disse bildene i familiechatten, fra to som nøt nydelig mat, og gode spaopplevelser. De meldte om balsam for kropp og sjel, og lite folk grunnet koronarestriksjoner. Noe de syntes var helt perfekt. Det er så fint at de tar sånne pauser innimellom. Livet skal ikke bare besto av jobb, studier og plikter. Man skal leve litt i nuet også.

Jhonny er en skikkelig kokkespire. I helgen lagde han glutenfrie boller hos bestemor og bestefar. Alle i familien liker å lage mat, også svigerdøtrene. Det ligger mye kokkegener i familien. Vi oppmuntrer barnebarna til å lage mat når de er hos oss. Det er viktig at de lærer det, så de slipper å sulte foran brødboksen. Robert lager også mye mat med dem. Tidligere i uken fikk vi bilde av at de bakte små kjeks.

De så i alle fall veldig gode ut.

Katter og hunder trives i Casa Roberto. Pudding bruker hunden Tiki til pute. De har fått en ny kattunge også. Et svart lite nøste.

Den gode nyheten denne uken er at Robert går inn i 100% stilling, som saksbehandler hos NAV, fra 1. September. Han hadde et vikariat på 50% frem til nyttår. Nå blir det 100% frem til april. Da satser vi på en åpning med full jobb innen den tid. Avdelingsleder er stråelende fornøyd med den faglige kompetansen, jobben som utføres, og måten han bidrar til et godt arbeidsmiljø. Robert kvitterte takknemlig for at de hadde gitt han denne sjansen, og at han stortrivdes i jobben. Jeg håper dette bidrar til å flere som er i Roberts situasjon får en sjanse i systemet, og at systemet forstår at de trenger flere folk som kjenner systemet, på godt og vondt, fra den andre siden av bordet. Det vil være med å bidra til et bedre system på sikt.

Lille Mys sykkel ble ramponert på SFO. Setet var fjernet, og forhjulet var vridd til det var ubrukelig. Da er det godt å ha en bestefar som kan fikse ting. Vi tok turen til byen og hentet sykkelen. Før vi dro til Biltema, og kjøpte nytt sete. Deretter gikk turen til Bruktbutikken hvor bestefar kjøpte en sykkel for 50 kroner. De deler som bestefar trengte ble skrudd av, før resten gikk til gjenvinning.

Deretter fikset bestefar sykkelen, og på kvelden ble den levert. Lille My var ikke hjemme, men da hun kom hjem ble hun kjempeglad. Jeg elsker bestefar, sa hun til pappaen sin❤️

Vi kommer ikke utenom bøker. Denne er knakende god om skoleskyting. I løpet av de siste årene har jeg sagt det mange ganger. Om man ikke ivaretar barn i skolen bedre, kommer dette også til å skje i Norge. Jeg har vært inne i mange mobbesaker, og det er ren flaks at det ikke har skjedd til nå. Jeg fikk endelig sett de de programmene jeg hadde tapet fra: Norge bak fasaden. Det ene handlet om unge menn som faller utenfor, og blir alene og ensomme. Der ble psykiater Svein Øverland intervjuet. Han brukes også ofte som sakkyndig i erstarningssaker etter mobbing. Han er svært dyktig på feltet. Han sier det samme, om dette får fortsette, vil vi få en skoleskyting snart. Og han sier også at det er ren flaks at det ikke har skjedd til nå. Det har vært nære på mange ganger. En bok til ettertanke og refleksjon. Jeg fikk den anbefalt av min egen bokhandel.

Blå er nummer to av bøkene til Maja Lunde, om miljøvern. Bienes historie er den første, den leste jeg for et par år siden. Hun skriver om havet, og vann i denne boken. Det er en worst case historie. Den er ganske marerittaktig lenge, det er først på slutten håpet kommer inn. Jeg regner med dette er for å vekke folk. Selv er jeg mer tilhenger av saklig informasjon, levert med håp og kjærlighet. Boken gjør inntrykk, og setter fokus på hvor viktig vann er for alt liv. Vi har heldigvis et stadig større fokus på miljøvern, så jeg ser ganske optimistisk på fremtiden, selv om vi har store utfordringer.

Uten vann, inget liv.

I går fikk jeg denne hilsenen fra Oslo. Nesten seks år etter boken min ble gitt ut, lever Roberts historie i beste velgående.

Saftyfirstmannen i huset, har bestilt og hentet munnbind til familien, og fordelt dem rundt til barn, svigerbarn, barnebarn og oss selv. Alltid beredt er mottoet hans.

Vi har hatt et par fine dager på sjøen nå, og ser frem til flere❤️

En nydelig lørdag ønskes deg og dine❤️

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s