We did it, again💥

I 2006 kjøpte vi oss inn i et område på Langenes. Det var ikke måte på kritiske røster som møtte oss. Det ville være umulig sa de som mente de visste bedre enn oss. Den indre stemmen derimot, sa noe helt annet. Vi valgte å lytte til den. Vi ante ikke hvor mye arbeid dette skulle bli, eller hvor mye motstand vi kom til å møte. Takk og lov for det, ellers hadde vi aldri gjort det. Per Svein sa ganske tidlig at når vi får dette prosjektet i havn, da skal vi feire med en flaske Dom Perignon. Han har snakket og snakket om dette i årevis, i går var dagen her. Vi hadde en privat feiring med hummer, kreps og champagne.

Det er ikke første gang vi har klart det umulige, det blir forhåpentligvis ikke siste gang heller.

Første gang vi fikk høre at noe var umulig, var da vi giftet oss. Ikke alle hadde troa på det prosjektet heller. Noen var frekke nok til å gi uttrykk for det også. Det interresante her er at de gikk på en skilsmissesmell, mens vi fortsatt er gift. Vi har altfor ofte hørt at det vi planlegger å gjøre er umulig. Så ofte at det nesten har gått sport i å bevise det motsattte. Da vi gikk til rettsak mot Søgne kommune på grunn av Roberts mobbeskader, i 2013, var det få som hadde troa. Det kostet de ingenting å gi uttrykk for det heller. Det er jo viktig å ta opp kampen, sa de, selv om det er umulig å vinne, men vi vant. Etter rettsaken hadde vi en nødvendig opprydding i omgangskresten. Til beste for alle involverte parter.

Da Robert skulle bygge opp livet sitt etter rettsaken, å få seg en utdannelse, var det få som hadde troa. Skadene var for omfattende sa de, det er umulig, men vi hadde troa. Det umulige ville bare ta litt lengre tid. Selv NAV var skeptisk til om dette var mulig. Og sosionomstudiet ville i alle fall bli for mye for ham sa de. De holdt på å ødelegge alt for oss. Vi skrev tidenes begrunnelsesbrev til NAV om hvorfor vi mente dette kom til å gå. To timer etter fikk vi go for it. De hadde aldri lest en så god begrunnelse noengang. Det ble en knallhard jobb å nå dette hårete målet. Det er jeg den første til å innrømme. Vi tok et semester, og en dag om gangen. Det holdt på å gå galt mer enn en gang, men vi dro det i land. Og til slutt var vi i mål med utdannelsen. Roberts saksbehandler i NAV trodde ikke det hun så. På normert tid hadde han en høyskoleutdannelse. Ingen andre av hennes klienter hadde det.

Jobb lot vente på seg. Først fikk han en mentorjobb i A- Larm, så to og så tre. Tilbakemeldingene var fantastiske. Nå jobber han også i NAV, som saksbehandler, på andre siden av bordet. Tilbakemeldinger fra faddere og de som sjekker vedtakene han fatter er også fantastiske. Han er effektiv og gjør få feil, han imponerer alle. Han er en ressurs for NAV også. Vi er muligens blant de få som ikke er overrasket, for vi vet hva som bor i ham. Jeg hadde aldri trodd det skulle komme en dag hvor jeg skulle si at jeg ikke er bekymret for min mellomste sønns fremtid. I dag kan jeg med hånden på hjerte si at jeg ikke er bekymret for det. Han kommer til å klare seg utmerket, det sier min indre stemme.

Til alle som får høre at det de ønsker seg er umulig, om det handler om utdannelse, yrkesvalg, jobb, oppreisning, drømmehus eller andre ting, lukk ørene når noen forteller deg at det er umulig, dette kommer du aldri til å klare. Lytt til den indre stemmen og hør hva den har å si. Får du et ja, så sett i gang, du kommer til å klare det umulige. Jeg sier ikke det blir lett, men det som betyr noe er det verdt å kjempe for. Du kommer til å klare det om du holder fokus på målet.

I går feiret vi at Langenesprosjektet vårt nesten er i havn. Vi kommer nok til å finne nye prosjekter, også i fremtiden. Men de skal kreve mindre kamp, og mer kreativitet og glede. Vi er typiske prosjektmennesker, som er så heldige å utfylle hverandre. Vi er mennesker med mye handlekraft, det skjer ingenting uten handling, så det er bare å sette i gang. Jeg sa til gemalen i går, at han fikk lage en lampe til hagestuen, av flasken. Så har vi den som en påminnelse om at det umulige er mulig. Ikke bare en gang, men gang på gang på gang❤️

God søndag til alle på boka🤗

3 kommentarer om “We did it, again💥

  1. kan jeg spøre å Langenesprosjektet er ? beklager sikert dumt spørsmål . gratulerer foresten . dere er så sterke. lykke til videre . dere vil nå langt . nyt maten det så kjempe godt ut.

    Liker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s