Ei annerledes uke😍

Denne uken ble litt annerledes enn vi hadde planlagt. Vi hadde egentlig gitt beskjed om at denne turen Per Svein skulle være hjemme, skulle være fredningstid, for nå skulle vi bli ferdig med oppussingen av huset, men det ble ikke helt slik. Koronaen ville det annerledes, vi befant oss plutselig i krisetider, nærmest uten forvarsel. Da endret vi planene, vi er vant til å snu på en femøring. Vi er vant med å stå i kriser. Alle mobbeutsatte familer vet hva kriser og unntakstilstand betyr. Vi har vært der siden 2003. Foreldrenettverk mot mobbing får i disse dager mange henvendelser fra mobbeutsatte familer. 60000 barn utsettes for mobbing hvert år. De og deres familer rapporterer nå om gode dager. De slipper å gå til det farligste stedet de vet om på denne jorden. De får hjemmeundervisning på lik linje med alle andre barn i Norge, og det rapporters om godt skolemiljø. Mange forteller at de aldri har hatt det så fint som nå. De har fått et godt psykososialt skolemiljø.

Mobbeutsatte familer er godt vant med kriser. Mange opplever mobbing, og mange står i dette i årevis, kanskje tretten år. Etterpå kommer senskadene, som er tøffe og varige. Disse familiene lever i alarmberedskap 24/7. Alt må planlegges, og med sikkerheten i høysete. Hjemmeskole er ikke ukjent for disse familiene, hjemmeundervisning og tilpassing er vanskelig å få. Man føler seg alene og utstøtt. I fjor hadde team Liland flere uker med hjemmeundervisning for vårt eldste barnebarn, da han så og si daglig ble utsatt for vold i skolen. Det var unntakstilstand. Fylkensmannen ble varslet, og det ble klaget, sønnen vår fikk medhold hver gang. Fylkesmannen løftet ikke en finger for å stanse galskapen, volden fortsatte i uforminsket styrke. Det ble ikke bedring før forholdet ble politianmeldt, og det nye voldsrisikoteamet ble koblet inn av bestefar.

Da først begynte gode ting å skje. Og da rektor kom tilbake etter et års permisjon, og vikarrektor forsvant ut i pereferien, først da ble det gode dager. Det hjalp jo også å være de besværlige Lilands, som hadde vært gjennom et mobbehelvete før. Dette kunne jo komme i media må vite. Ikke alle er så heldige å ha et så besudlet navn som vårt, men at det hjalp oss er det ingen som helst tvil om.,Mobbeutsatte familier lever i kriser i årevis, og vi takler det fordi vi må. Svært få taler disse barnas sak. Det nye barneombudet har glemt dem helt. Mobbeutsatte lever med alarmen på hver eneste dag, og hver eneste time. De har gode dager nå. På denne tiden av året begynner det å røyne skikkelig på for disse familiene. I år har de fått en uventet pause, som nytes til fulle over hele landet.

Mobbeombud over hele landet melder nå om nettmobbing. Den foregår jo hele året gjennom ellers også. Jeg undres bare på hvorfor de ikke har fått med seg forskningen fra snakk om mobbing? På deres chat rapporterr 62% at det er mobbingen på skolen som er den absolutt verste. Alle er nå veldig bekymret for de barna som utsettes for vold i nære relasjoner, som nå har mistet sitt eneste fristed. Det gjelder barnehage og skoler. Vi må alle være våkne og melde fra for dem. Ingen barn skal utsettes for vold, verken i hjemmene eller i skolen. Vi skal ikke sette svake grupper opp mot hverandre. Vi må heller ikke glemme de mobbeutsatte barna og deres familier som nå har fått noen uventet gode dager. Disse familiene lever i kriser som strekker seg over år.

Barneombudet er svært bekymret for de barna som utsettes for vold i hjemmene. Det bør vi alle være. Jeg skulle bare ønske hun var like bekymret for volden barna utsettes for i skolen. Det er hun dessverre ikke. Min mann la derfor inn en melding på Barneombudets side i går.

Den krisen vi står i nå kommer ikke til å vare i årevis, slik de kriser som mobbeutsatte familier lever i. Denne krisen kommer nok til å vare en stund, og den kommer garantert til å sette dype spor i vårt samfunn, men for noen familer kommer den også som en uventet pause. Pause fra et mobbehelvete, og en skolehverdag de som ikke selv har opplevd det, har det fjerneste anelse om. De mobbeusatte barna har svært få som taler deres sak. Og selv om jeg nå har trappet kraftig ned, kommer jeg nok alltid til å tale deres sak når anledningen byr seg. Selv om jeg ikke orker, er drivkraften og engasjementet for disse barna større enn meg selv. Denne saken er, og har vært mitt vktigste kampsak. Selv om jeg akkurat nå er inne i et årelangt prosjekt med å ta vare på meg selv.

Dette blogginnlegget var ment å bli helt annerledes, men på merkelig vis, ble det skrevet av seg selv, men i morgen kommer det jeg planla, kanskje, om ikke tastaturet igjen tar meg med på ville veier🤗

Med denne utsikten fra min fremtidige stue, ønsker jeg deg en fabelaktig søndag🤗

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s