Kjærlighet og raushet i koronaens tid❤️

I disse dager skjer det mye bra dugnadsarbeid, i de tusener av hjem, og på de ulike arbeidsplasser. Noen må holde hjulene i gang, og de utsetter seg for smittefare. Vi står midt i en krise som trigger noe i oss alle. Vi har alle en traumehistorie med ulike triggere. Alle er vi nå utenfor vår komfortsone, og vi faller lett utenfor vårt toleransevindu. Noen blir redde og kan derfor komme til å hamstre i butikker, på apotek, eller gjøre andre ting man vanligvis ikke gjør. Det er helt naturlig å gjøre slike ting når vi blir redde. Hjernens viktigste oppgave er å sørge for overlevelse, og da gjør man slike ting. Noen gir opp, blir apatiske og faller inn i en depresjon. Noen sliter med helseangst, fordi de har barn, barnebarn, foreldre, søsken, besteforeldre i risikogruppen, eller de selv er der. Andre mister nattesøvnen fordi de er permitert fra jobben, og ikke vet om de klarer å betale alle regningene fremover.

I disse tider har vi bruk for raushet i alle ledd. Vi trenger omsorg, kjærliget og en stor dose med håp. Derfor bør vi også bestrebe oss å være rause med hverandre på nettet. Dessverre ser vi at mange henges ut på nett i offentlig gapestokk. Det finnes mange eksempler på det i disse tider. I store uthevede overskrifter kan man lese at noen har hørt at noen har gått bananas og kjøpt mange doruller. Er det ikke det vi gjør hele året? Det florerer jo av sekkesalg på doruller hele året på fb. Det er ingen som har reagert på det før. Det er vel ikke verre å kjøpe en sekk med doruller nå i krisetid, enn ellers? At noen tar ut medisin for tre måneder av gangen skjer også resten av året. Det er ingen som går bananas når det skjer. Nå derimot er dette blitt en dødssynd. Kanskje det til og med er lurt for de med luftveissykdommer å ta ut medisin for tre måneder nå. Så slipper de å løpe på apoteket å hente medisin så ofte, og dermed utsette seg for smitte?

At folk ukehandler og handler stort har blitt anbefalt av økonomer i alle år. Gjør man det nå blir man fort beskyldt for å hamstre. I disse krisetider er det vel kanskje lurt å begrense besøk i butikk til en gang i uken. Da begrenser man jo smitterisikoen for de ansatte i butikkem samtidig. Jeg ønsker meg mer raushet på nettet i disse tider. På nettet skriver og deler mange ting om fremmede som man aldri vile sagt til dem om de traff dem på gaten. Noen har til og med hørt at noen har vært på IKEA. Det er faktisk sånn at om du ikke er i karantene, har du full bevegelsesfrihet, men du må ta de nødvendige hensyn. Det opplever jeg at folk gjør.

Jeg skulle ønske flere la ned de moralske pekefingrene, og la ut hyggelige saker på fb i disse tider. La politiet få gjøre jobben sin i fred. Bidra heller til at flere finner roen, og veien tilbake til sitt toleransevindu. Er du rolig i krisetider får du også passet ditt påskrevet. Fordi om vi agererer rolig, er vi også bekymret over denne situasjonen. Krise betyr mulighet. Så la oss alle bidra med raushet når vi bruker tastaturet. Voksne mennesker bør gå foran med et godt eksempel nå. Vi vet at denne krisen vil gå over, vi vet at den vil ramme oss hardere, men vi vet ikke når den er over. Det vi trenger nå et tro, håp og kjærlighet. Ikke alle takler moralske pekefingre fra fremmede på nett nå. Ikke alle klarer å forsvare seg, de synker dermed lenger ned i depresjonen. Folk blir redde for å ukehandle, ta ut medisin med mere, fordi noen kan se det, å henge dem ut på FB etterpå.

Selv ble jeg utsatt for et prakteksempel av det som nå foregår av moralisme på fb. Jeg kommer ikke til å nevne navn. Selv om folk går langt over streken trenger jeg ikke henge dem ut med navn og adresse. Eksempelet er likevel for godt til ikke å brukes. Jeg har tatt skjermbilde av alt, for det er viktig å ha dokumentasjon, å være etterrettlig, spesielt i disse tider hvor falske nyheter deles over en lav sko. Jeg ble utsatt for dette på et blogginnlegg en venn delte, tidligere i uken. Vennen mente jeg hadde en sunn tilnærming til denne krisen. Det ble tatt ille opp av et par damer son leste meg teksten.

«Man skal vel strengt tatt ikke passe andres barn. Eller egne barnebarn. Å hindre smitte betyr minst mulig nærkontakt med fremmede. Barn viser få/ milde/ ingen symptomer, men kan likevel være smittebærere. Vær så snill å slutte med dette dugnadsbegrepet. Det er ikke en oppgradering av lekeplassen vi snakker om. Det er liv og helse. Gjør din plikt! Vis ansvar og solidaritet. Takk! #strenghurpe

Og da hang det seg på enda en dame.

…..helt enig med deg. Hilsen enda en streng hurpe.

Jeg lurte en stund på om jeg bare skulle la det passere, men så tenkte jeg at de fortjente å få et svar og det fikk de.

Jeg begynte med Hvordan våger dere to hurper å rette en moralsk pekefinger mot meg?

Og selvfølgelig fikk jeg svar, fra den første damen. Den andre hørte jeg ikke fra. Svaret var:

«Ann Kristin Liland Det var da voldsomt! Øm tå?»

Hun fikk svar på tiltale:

» Nei det var det ikke. Du får først feie for egen dør, før du angriper andre, og spar meg for hersketeknikker når du går tom for saklige argumenter»

Hadde damen svart på en høflig måte, skulle jeg vist henne raushet. Det gjorde hun ikke, og detmed parkerte jeg samtalen med disse ordene. Og etter det ble det stille.

Jeg tenker at hvis vi ikke har noe positivt å si bør vi sitte på hendene, og ikke la dem fly over tastaturet i disse tider. Bidra med raushet og kjærlighet, ta vare på andre, men pass på deg selv❤️

Med ønske om en raus og kjærlig dag til deg som leser.,

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s