Koronadugnad👍

Vi er nå inne i den største nasjonale dugnaden i fredstid, og i min levetid. Dette er den største dugnaden siden vi bygde opp landet etter krigen. Vi er et dugnadsvillig folk, og jeg er den fødte optimist. Derfor er jeg sikker på at vi kommer til å klare dette greit. Nå blir det hjemmeundervising, hjemmekontor og hjemmekaranterer. Jeg tror ikke landet kommer til å bukke under av det heller. Teknologien gir oss muligheter vi ikke hadde for bare ti- femten år tilbake i tid. Det gjelder å holde hodet kaldt. Vi i denne familien har stått i mange tøffe kriser. Vi tror ikke denne blir den verste. Vi gyver løs på denne dugnaden/ utfordringen på samme vis som vi løser andre kriser. Vi er alltid løsningsorienterte, og handlekraftige, og da klarer vi oss gjennom alle kriser.

Stoa her i familen nå er at vi er tre med astmadiagnoser og seks stykker er utestengt fra sine utdanningsinstitusjoner. To stykker har forkjølelsessympomer, og har selvpålagt hjemmekarantene. De har nok mat til å klare seg lenge. Vi har også laget en plan fir hvordan tung skal gjøres om noen blir satt i karantene. Det handler stort sett om mattilgang. Team Liland skal pusse opp underetasjen i huset vårt fra mandag. Vi skal ikke så mange steder uansett. Derfor har vi sagt at barnebarn er velkommen til Lilandsresidensen. De er så store at det ikke er noe problem å ha dem her fordi om vi jobber. Vi hadde ikke så god tilgang på barnevakt da våre barn vokste opp. Så vi har god trening i å få ting gjort, selv med barn i huset. Vi har praksis.

Vi har levd og overlevd så mange kriser, at jeg ikke klarer å se på det som noe stort problem, men en utfordring vi skal klare å løse. Selv er jeg gift med en «saftyfirstmann» som jobber i oljå. Han har jobbet med å forebygge store katastrofer,og er trent i dette. Vi er vant til å være i beredskap. Han har deltatt i flere dugnader i oljå. Det har vært vannvittig uvær, høye bølger og lektere på avveie. Alle kriser er blitt løst tilfredstillelse fordi planene har vært gode, og de er innøvd. Han har også måtte stå igjen der ute mange,mange ganger på grunn av været, sykdom eller andre forhold. Uansett hva som skjer i livet, for det er jo det som er selve livet, har vi beholdt bakkekontakten. Da har vi klart å beholde gangsynet også. Livet er et usikkert prosjekt. Nå er vi inne i prosjekt : å hindre at smitte når de som tåler det minst. Det er jo en fin ting, og kalles solidaritet.

Her i huset har vi ingen panikk, bare løsninger og handlekraft. I dag blir det laksemiddag til familien, de som vil og kan. To barnebarn skal få nye joggesko. Det er tiden for det. Vi skal også rydde tomta etter at snekkerne har gått i dag. De går tidlig fredager. Vi er litt spent på dette med husbyggingen så klart. Snekkerne har barn. Vi kommer nok til en ordning, i verste fall vil det ta litt lenger tid enn vi har tenkt, men før eller siden er huset innflyttingsklart. Livet går videre med eller uten koronadugnad. Selv om farmor nå er død, kan jeg høre henne stå bak ryggen min å si: vi står han nu av. Det gjør vi jo alltid.

Her i Lilandsresidensen har vi fred. Vi skal bruke denne tiden godt. Vi skal ta vare på famile og venner. Nå har vi muligheten til å være til stede i livet uten å stresse for mye. Den skal vi gripe. For mange blir dette en svært utfordrende tid. Og da tenker jeg spesielt på barnefamilier som skal få livet til å gå rundt. Og spesielt tøft blir det for enslige forsørgere. Da kan man være på tilbudsiden om man har en mulighet. Norge trenger barnepassere nå, ikke alle kan jobbe hjemme. Helsepersonell får en utfordrende tid. Vår svigerdatter som nå studerer bioingeniør på siste året, ble i går oppgradert til helsepersonell. Hun kan ikke reise verken innenlands eller utenlands før tidligst i mai. Heldigvis hadde de ingen reiseplaner.

Vi som bruker å reise mye, har ingen reiseplaner dette året. Vi har sagt det flere ganger. For en flaks at dette ikke skjedde i fjor, eller til neste år, for da er vi i gang igjen. Det gjelder å lete etter lyspunkter når mørket senker seg. Selv tror jeg vi alle kommer styrket ut av denne dugnaden, og kanskje vi også kommer ut av krisen som bedre medmennekser. Det vil vise seg, enn så lenge ta vare på hverandre❤️