Å finne hvilepulsen🤗

Årets store prosjekt er å finne hvilepulsen. Med mange prosjekter på gang er ikke alltid det like enkelt. Bare fokuset er der skjer det stadig oftere. Og det er slett ikke så mye som skal til heller. Vakre soloppganger gir fred i sjelen.

Denne uken har jeg opplevd flere, og nye er i sikte. Utsikten fra Lilandsresidensen kan jeg ikke klage på. Her har jeg sett mange magiske soloppganger.

Våren er her, og naturen våkner til liv. Det er ikke ingen steder jeg lettere finner hvilepulsen enn ute i naturen.

Våren får det til å krible, og det er en god kribling. Når jeg tar bilder på mine turer glemmer jeg tid og sted, og er til stede her og nå. Fortid og fremtid forsvinner.

Jeg er heldig som kan gå tur i disse omgivelsene, uansett vær. Ingenting slår dog en solskinnsdag.

I går hadde vi en sånn dag, alt var stille, ikke et vindpust.

Bøker gir meg hvilepuls, og når jeg leser glemmer jeg tid og sted.

Målet var å lese mer feelgood i år. Jeg er godt i gang. Denne kan anbefales.

Jeg er straks ferdig med denne. Dette er bok nummer to i trilogien som begynte med boka Beatles. Stort mer rølpete bok en denne skal du lete lenge etter, men straks er jeg ferdig med den. Det er jo greit å få brynt smaksløkene litt også, tenker jeg.

I går innviet jeg verandasesongen, og da kom i alle fall hvilepulsen på besøk. Ren, skjær nytelse, og med den siste boken til Camilla Lackberg ble det enda bedre. Dette er ikke i en bok i den vanlige serien, men det er likevel en pageturner. Den handler om hevn, og kan anbefales.