I går var Robert og jeg i begravelse. Vi skulle ta avskjed med Roy. Da vi gikk mot graven høljeregnet det. Jeg sa til Roberr: Til og med englene gråter i dag. Jeg tenkte akkurat på det samme, svarte han. Roy kom inn i livet vårt i forbindelse med mobberettsaken Robert kjørte mot kommunen. 
Roy satt i styret for Støttegruppen for Voksne med frastjålet barndom. Roy var et av barnehjemsbarna som til slutt fikk erstatning for offentlig omsorgssvikt. Roy og hans tre brødre bodde på barnehjem i Mandal. Roy tok kontakt med meg via messenger, og uttrykte sin støtte til Robert og familien. Da Robert vant vanket det gratulasjoner. Etter det har vi hatt mange viktige og gode samtaler, som alltid ble avsluttet med smil og latter.
Da jeg hadde bokbad på biblioteket var Roy hjertelig til stede, og han stilte spørsmål da jeg åpnet opp for det. Folk kunne spørre om det de ville, og jeg skulle forsøke å svare etter beste evne. Roy visste godt hva mobbing var, han hadde opplevd det på kroppen. Barnet hans hadde også opplevd mobbing. Så spørsmålet hans var relatert til nettopp det. Har du aldri hatt lyst til å gi de som mobbet Robert rundjuling, spurte han? Nei, svarte jeg, før jeg rakk å blunke, men jeg kunne tenkt meg å filleriste noen foreldre. Så lo vi. Vi var alltid på nett. Jeg tror vi gjenkjente noe hos hverandre. Av og til var en setning nok, noen ganger en halv, eller et blikk.
Han hadde et hjerte som banket varmt for barna, ikke bare hans egne, men et hjerte som banket for alle barn. I minnetalen fortalte presten at han hadde vært helten til alle barna i nabolaget, der han bodde. De kalte han helten sin. Da de senere laget et forballag, fikk det laget navnet Roy. Det sier jo alt om den mannen. Han elsket flokken sin, kona Synnøve, datteren Laila, og de tre barnebarna. Vi snakket ofte om flokken vår, men vi snakket også mye om hva barn må tåle og holde ut i offentlig omsorg.
Siste gangen jeg snakket med ham, var en lørdag for ikke så lenge siden, på Frk. Lyng. Han stoppet meg, han ville si noe. Han hadde lest at jeg var i ferd med å gi opp mobbenorge. At systemet svikter barn i skolen, uansett hvor mye jeg hjalp, og gikk inn med råd og veiledning. De voksne svikter hele veien, og beskytter seg selv og systemet, på bekostning av barna. Jeg blir så forbannet sa han, når voksne snur seg bort, og lar barn lide. Og det er jo det største problemet vi har. Robert sa det for lenge siden. Det største problemet er feige voksne, som ikke har mot til å handle på det som de vet.
Det ble en vakker sermoni i går. Salmene som var valgt minnet meg om Roy. Det startet med Kjærlighet fra Gud. Jeg tenkte bare, helt perfekt, for meg var Roy synonymt med kjærlighet. Etter minnetalen ble hans favorittsang med Jonas Fjell og Linni Trekrem spilt. Jeg blir så rørt når mennesker som har opplevd all verdens djevelskap, klarer å gi, og motta kjærlighet. At det er mulig å få tillit til mennesker igjen etter å ha opplevd de verste ting. Det at man er i stand til å klare det, redder livet ditt. Kjærlighet helbreder.
Roy dro til sjøs fjorten år gammel. Fra da av måtte han klare seg selv. Nitten år gammel traff han Synnøve. Selv sa han at det var Synnøve og svigerfamilien som ble redningen for ham. Synnøve og Roy var så vakre sammen. Nå må Synnøve klare seg uten Roy, men han bor i hjertet hennes. Da Engler i sneen ble spilt, tenkte jeg, perfekt, mens klumpen vokste i halsen. Lailas flotte ord til en elsket pappa gjorde inntrykk på oss alle. Jeg savner deg sånn pappa, men du bor i hjertet mitt❤️
Vi sang med i Gje meg handa di, ven når det kveldar. Roy hadde jobbet med sterke løsemidler til sjøs, og i malerjobben han hadde etter det. Det hadde svekket lungekapasiteten hans. Til slutt fikk han KOLS. Det er en tøff sykdom å få. Svigefar døde av det samme. Jeg tenkte tanken sist jeg så ham. Hvor lenge holder han, mon tro? Jeg hadde sett dette før. Det holdt en liten stund til. Han var et fyrtårn for mange, også for meg. Jeg sa til Robert i går, at jeg har vært i begravelser før, hvor jeg ikke har kjent igjen menneske de snakket om. Da har jeg kjent på at vi begravde en helgen. I går begravde vi et menneske, en helt. Og verden er blitt et fattigere sted etter at Roy forlot oss. Vi trenger flere mennesker som Roy i dagens verden. Mennesker som kan lyse opp stien vår, så vi finner kjærlighetens vei.
Nå er Roy fri for sykdom og smerte, og vi sitter igjen, litt fattigere, men vi kan følge hans eksempel, hver og en av oss. Vær et lys i mørke for dine medmennsker. Det er en vinn- vinn situasjon. Så håper jeg at vi en gang treffes igjen. Enn så lenge skal jeg leve mitt liv, og Roy blir med i hjertet mitt så lenge jeg lever. En hjertegod mann har fått fred❤️
Mamma Lilands blogg 